Spinoff fra vaske-mobil-tråden; har du noengang virkelig statuert et eksempel?

Sånn i forhold til en regel du har. Sitron nekter å sjekke lommene i vaskeklær og vasker heller mobilen. Hva har du gjort?

Jeg tok alle våre teflon bakeunderlag og hev dem i søpla en dag. Jeg hadde sagt ørten ganger til mannen at man gjør dem rene på lik linje med annen oppvask når man har brukt dem. Etter 10 år klarer han det fortsatt ikke. Så en dag jeg trengte et sånt, og alle var fettete og skitne i stekeovnen, tok jeg alle ut, lempet dem i søpla og gikk fornøyd inn igjen og sa "Prolbem solved!". Han ble dypt sjokkert og sur og litt småforbanna og gikk ut og hentet dem igjen og vasket alle. Nå er de alltid rene når jeg skal bruke dem.

Jeg har prøvd å gjøre det med Emmas leker når hun var mindre. Plukket alt opp i en bossekk og satt ut til bosset. Javel, sa hun og ga en god faen. Etter tre dager og dagen før bossavhenting, hentet jeg de inn igjen.

Jeg har demontert døra til rommet til Poden.
Når han innimellom (egentlig ganske sjelden) blir sinna og må gå på rommet pleier han å smelle døra. Igjen, og igjen og igjen. Jeg har flere ganger truet med å ta døra vekk, men nå sist gjorde jeg det. Han fikk den tilbake på kvelden, men han skjønte nå at mamma kan når hun vil. Tror ikke han tar sjansen på at hun vil det en gang til 😉

Beathe skrev:

Jeg har demontert døra til rommet til Poden.
Når han innimellom (egentlig ganske sjelden) blir sinna og må gå på rommet pleier han å smelle døra. Igjen, og igjen og igjen. Jeg har flere ganger truet med å ta døra vekk, men nå sist gjorde jeg det. Han fikk den tilbake på kvelden, men han skjønte nå at mamma kan når hun vil. Tror ikke han tar sjansen på at hun vil det en gang til 😉

Vi har også ved en anledning fjernet døren til soverommet til eldstemann. Hun smeller med døra til rommet sitt så hele huset rister, og hun gjør det ikke bare en gang - neida, hun lukker den opp kun for å smelle den igjen og igjen og igjen...

Men det har blitt mye bedre etter at hun var dørløs i en ukes tid.

Sitron skrev:

Jeg har prøvd å gjøre det med Emmas leker når hun var mindre. Plukket alt opp i en bossekk og satt ut til bosset. Javel, sa hun og ga en god faen. Etter tre dager og dagen før bossavhenting, hentet jeg de inn igjen.

😛 Det kan ikke jeg true med. Jeg blir minst like lei meg som Poden hvis lekene forsvinner, og vet dermed at jeg ikke klarer å gjennomføre det. Det jeg derimot KAN true med er at leker pakkes bort og blir levert tilbake når JEG bestemmer det.

Demontere døra - den skal jeg legge meg på minnet!

Sitron skrev:

Jeg har prøvd å gjøre det med Emmas leker når hun var mindre. Plukket alt opp i en bossekk og satt ut til bosset. Javel, sa hun og ga en god faen. Etter tre dager og dagen før bossavhenting, hentet jeg de inn igjen.

Må aldri true med ting en ikke kan gjennomføre, vet du.......:o

Hun kunne jo ikke vite at jeg ikke skulle gjennomføre. For henne ble det jo gjennomført i hele tre dager, men hun ga en god faen. Akkurat som de gangene jeg har inndratt lørdagsgodtet. Da sitter hun blant søsken og de koser seg, hun gir totalt faen, ser barnetv og kommenterer ikke det at hun ikke får engang.

Sitron skrev:

Hun kunne jo ikke vite at jeg ikke skulle gjennomføre. For henne ble det jo gjennomført i hele tre dager, men hun ga en god faen. Akkurat som de gangene jeg har inndratt lørdagsgodtet. Da sitter hun blant søsken og de koser seg, hun gir totalt faen, ser barnetv og kommenterer ikke det at hun ikke får engang.

Jøss....litt av en sta jente du har, da.......

Jepp. Jeg har gitt opp å inndra slike ting. Hun fikk totalt anfall for noen uker siden da jeg avlyste kinoturen hennes, som hun skulle på med venninner. Da tror jeg det gikk inn.

Tuvas leker blir gjemt unna med jevne mellomrom. Legoen har hun ikke hatt på flere uker, fordi hun ikke rydda den opp. Hun har ikke så mye leker, men er noe borte finner hun bare noe annet å leke med.....

Hvis ungene ikke rydder vekk leker på stua, så blir disse fjernet på ubestemt tid. Nylig så gikk yndlingslegoen til minsten. Det hjalp, og han har vært flink til å rydde etter det.

Har mange ganger hatt lyst til å la vær å tømme lommer når klær skal vaskes, men har konkludert med at det til syvende og sist er jeg som får svi for det...enten økonomisk, eller ved ødelagt klesvask. Så jeg kjenner fortsatt etter i alle lommer, men oppfordrer alle til å gjøre det, for det hender jeg glemmer.

Det å vaske en mobil som en selv ender med å erstatte virker litt dumt synes jeg. Vi har ikke hatt slike problemstillinger her i huset enda, jeg vet at jeg ikke orker å ta kampen dersom vi bestemmer oss for å inndra noe T har gledet seg til. Da blir det så surt og leit at vi rett og slett finner andre måter å løse problemene på, kan være jeg endrer mening når han blir eldre.

Man skal ikke true med ting som ikke kan gjennomføres, men leiker og mobiler kan jo pakkes vekk for ei stund (om de ikke hives konkret i søpla). Særlig små barn kan godt få en støkk når de merker at favorittleken plutselig inndras for kun en kort periode.

Å true med barnetvstopp orker jeg som sagt ikke. Etter en strevsom ettermiddag trenger vi den pausen både liten og stor.

Nei, jeg har i grunnen ikke slike prinsipper. Jeg har lært meg det veldig tidlig at det blir bare bråk. Men skulle jeg komme med en trussel av noe slag, så har jeg gjennomført den. Men jeg synes det skader mer enn det hjelper. Ungene blir bare redd straffen og forstår fortsatt ikke konsekvensen av handlingen.

Jeg tror vi stoppet en gang i en busslomme, og sa at vi ikke kjørte et sekund til når de hylte og sang. Det tok et kvarter, men det kunne være trafikkfarlig å fortsette hvis de ikke sluttet.

Jeg la tryllestaven til storesøster i søppelkassa en dag. Hun ble helt knust! Hun er vanligvis bare snill så dette satte nok dype spor.

Hvis mannen tar frem støvsugeren får hun fart på seg. Hun vet at da fyker det mye rart inn i bøtta!

Storesøster plaget lillebror mens vi kjørte bil. Mannen min stoppet bilen, og de tok gikk resten av veien. Det virket. Om hun tøyser nå, spør vi om hun vil gå istedet.

Nei, jeg har aldri følt behov for å statuere noen eksempler.

Eg er på såkalla husmorferie hjå min søster. Skal vere her saman med lillebror i totalt ti dagar. Før eg reiste var eg rimelig lei av mannens manglande deltaking i heimen. Derfor lot eg rot vere rot og støv vere støv. Det såg mildt sagt jævlig ut, og eg måtte sitte på hendene mine for å ikkje sprekke og spreng-rydde/vaske/støvsuge. Eg vaska klær, men ikkje mannen sine. Han og storesøster kjem hit i morgo. Eg gledar meg til han skal pakke i kveld, for da har han ikkje reine, kurrante klær. Litt dumt at han kjem hit med berre utdaterte klær, men det får så vere!

Meg bekjent har han no vaska golv heima i det minste. Eg fryktar at det er minst like rotete heima, men reint på golva vil det vere.

bina skrev:

Nei, jeg har aldri følt behov for å statuere noen eksempler.

Bur du åleine?

Statuert et eksempel har jeg gjort. Når jeg gjør sånne ting så angrer jeg aldri. Gjort er gjort og spist er spist.
Jeg hadde strikket nesten ferdig en hel genser, men fikk ikke til halsen, så spurte min mor om hun kunne hjelpe meg. Genseren ble liggende, for det passet aldri. Og jeg så jo at hun rett som det var kunne brukt 5 min på å hjelpe meg. Så tok jeg den frem, og spurte igjen om hun kunne hjelpe meg - hun kunne fortsatt ikke, fordi hun var så "opptatt".
Da heiv jeg den i ovnen. Sånn, da var det problemet løst. Hun så på meg med store øyne, og lurte på om jeg hadde blitt gal.

Da jeg hadde blitt sammen med min første ordentlige kjæreste, skulle vi ut og spise. Han var fæl til å spise/slikke på kniven, noe jeg synes er direkte disgusting. Han fikk klar beskjed om ikke å gjøre det før vi gikk ut, og han fikk advarsler underveis i middagen. Til slutt sa jeg, at gjør du det der igjen, så går jeg. Og det gjorde jeg gitt.
Synd for han at han ikke hadde bil.