Tema i barnetv-serien Dauinger :sjokk:

Vi (snuppa og jeg) har sett på serien. Elsker den... 🙂 Likte godt slutten, selv om vi håpet at han skulle våkne opp og "alt ble bra".

Snuppa syns deler av den var skummel, men overkommelig. Hun likte ikke all den skrikingen til Rita, og den skumle musikken innimellom.. Men hun er litt overfølsom på sånt.

Hvorfor heter serien dauinger?

Dauinger er vel et sånn gammelnorsk ord for spøkelser.

Ungene mine er hos bestemor i helgen, så jeg har ikke sett siste episode. Jeg har sett alle de andre sammen med ungene (som er 5 og 7), og vi skjønner ikke helt hvorfor den har 7-årsgrense. Ungene liker serien og synes ikke den er skummel. Vi har snakket en del om døden og spøkelser.

9-åringen min lo bare da jeg spurte om hun syntes den var skummel, hun skjønte ikke hva som skulle være skummelt med den. Fireåringen har ikke sett den, men han er av samme kaliber som eldste så jeg tror ikke han hadde syntes det var noe skummelt han heller. Selv har jeg bare sett 3 episoder. Fin serie.

Vi oppdaget serien for sent, så vi har bare sett de siste 3-4 episodene, men både jeg og jentungen på 9 har gledet oss til hver uke.
Ja, selvsagt må jeg forklare endel for henne, men skummel syns hun ikke den var. Så vi syns den var fin, og regnet også med at det kunne finne på å komme flere sesonger siden han jo fremdeles puster.

Min snart 5 åring har også sett litt. Men han forstår kanskje litt for lite til at det blir skummelt. Snuppa er veldig rasjonell av type, men fant denne serien spennende. Men ikke alt for skummel.

Knotten sier han har sett noen episoder. Han synes ikke den var skummel. :vet ikke:

Hele serien ligger på NRK nett tv om noen vil se hele.

Jeg synes serien virker fin, basert på stikkprøver, og er ikke det minste sjokkert over tematikken.

Jeg så episoden nå nettopp, i opptak fra i går. Her er det nok jeg og mannen som har vært mest ivrige på å følge med, men Kløver har sett mesteparten, og det har blitt noen fine rett-frem-samtaler om temaer som ellers er vanskelige. Hun kom også med resonnementer rundt hvem som kunne være morderen, basert på hva hun selv hadde oppfattet som motiv! Slutten var sterk, og ingen av oss skjønte den helt, noe som jo ble enda et tema: vi kan selv tolke hva det var som skjedde til slutt. Jeg synes serien er kjempebra, noe av det beste NRK har laget på lenge!

Vi har sett deler av serien, og verken 4, 6 eller 9 åringen reagerte på noe fra gårsdagens episode...

Jeg liker at flere håper på fortsettelse.
Men jeg tror at den døra med lyset forestiller at han er på vei til å gå videre: at han forsonet seg med faren og omvendt, og at Tobias kom tilbake for å møte han/hente han symboliserer at han kommer til å dø. Jeg synes jo det var en finere slutt, med litt rom for andre utganger av historien, enn en dramatisk og veldig følelsesladet grineslutt med død og fordervelse.

Vi har likt serien godt og jeg er ikke sjokkert over temaet. Eldste er ti år og sart, så hvis hun ikke tør se sånt så slår hun rett og slett av selv. Det har hun alltid gjort.

Nå er jeg helt fri for dauingtro, men da jeg var barn ville jeg elsket og fryktet denne serien altså. Barn syns jo gjerne sånt er uhyre spennende.

Da har jeg fått rapport. Bestemor var dypt sjokkert over serien og foreslo flere ganger at de skulle skru av. Ungene (fremdeles 5 og 7) syntes siste episode var akkurat som de andre episodene. De synes fremdeles ikke at serien er skummel, men veldig bra.

Eldste har sett den, og jeg har ansett det som greit at fireåringen har vært i samme rommet. Vi har riktignok satt i gang litt brettspill og slikt med henne, men hun har sett noe. Hun har distansert seg greit til dette og klart sett at det "ikke er på ordentlig", og synes det mest skremmende var da faren til gutten ble borte og rett og slett dro fra sønnen sin.

Eldste likte den godt. Hun er ikke spesielt tøff, men glad i en god historie. Jeg synes denne var preget av like god kvalitet som andre lignende serier fra NRK.

Jeg må kanskje korrigere meg selv litt, iallfall presisere, for jeg er altså ikke nødvendigvis sjokkert over temaene i seg selv: sorg, savn, livet etter døden, spøkelser, mye mer.
Det er vel hele pakka med vinklingen, de underliggende temaene, frykten (min egen altså) for at utfallet av hele historien skal være så gripende at jeg egentlig ikke orker å se på ( :sart: ) Og jeg liker veldig godt mange av de seriene nrk har produsert, også denne gangen har jeg jo blitt sittende klistret...

Og så lurer jeg litt på ; de som ikke er særlig religiøse av seg, hva tenker de rundt hele bibel/prest/kors-for å få spøkelsene til å forsvinne-vinklingen? Jeg er jo litt sånn halvveis troende og åpen for slikt, men jeg har lurt litt på hva de ikke-troende (muligens dårlig kategorisering og benevnelse) sier om serien?

Det jeg har sett av den synes jeg er flott og jeg er veldig enig med Dagsavisen som roste denne serien opp i skyene og samtidig satte spørsmålstegn ved hvorfor NRK ikke klarer å lage tilsvarende kvalitetsdrama for voksene, godt spørsmål synes jeg!

Jeg så ikke siste episode på lørdag men vesla var veldig begeistret for slutten. Hun snakket mye om døden og forskjellen på det å dø fysisk men at sjelen lever videre osv. Fantastisk når de blir opptatt av slik tv-serier synes jeg og bare priser meg lykkelig over nrksuper. Gud for en kontrast til alt mulig annet av skit hun ser på tv. 🙄

Lisa skrev:

Det jeg har sett av den synes jeg er flott og jeg er veldig enig med Dagsavisen som roste denne serien opp i skyene og samtidig satte spørsmålstegn ved hvorfor NRK ikke klarer å lage tilsvarende kvalitetsdrama for voksene, godt spørsmål synes jeg!

Jeg så ikke siste episode på lørdag men vesla var veldig begeistret for slutten. Hun snakket mye om døden og forskjellen på det å dø fysisk men at sjelen lever videre osv. Fantastisk når de blir opptatt av slik tv-serier synes jeg og bare priser meg lykkelig over nrksuper. Gud for en kontrast til alt mulig annet av skit hun ser på tv. 🙄

Men nrk har da hatt noen gode serier for voksne også?
Kodenavn Hunter, Svarte penger Hvite Løgner (eller noe sånt), Størst av alt, noen av de jeg kommer på i farta...

Men de må gjerne lage flere, enig i den...

Jeg fikk sett slutten sammen med storeguttene i dag. Både guttene og jeg likte serien godt. Tiåringen har gått fra å være livredd spøkelser, og rømme stua når serien sto på, til nå å være storfan og kose seg med både humoren og alvoret i historien. Slutten i siste episode var fin, synes jeg. Helt åpen, med rom for mange tolkninger. Lyset i heisen ble vel vist i en episode tidligere også, uten at det betydde at gutten døde, så jeg tenker det mer som det at gutten er mellom livet og døden fremdeles.