Vi gikk forresten også over fra slitsomme trilleturer med kontinuerlig sutring til behagelige trilleturer med en glad unge idet vi snudde sittedelen framover på den forrige vogna vi hadde, som hadde vendbar sittedel, da hun var rundt 8-9 måneder. Til og med handlevogna i butikken måtte jeg trille "bakvendt", holde i forkanten av vogna, med håndtaket lengst fra meg, for at hun skulle få se framover. Ellers ble det bare bråk. Måtte til og med bære henne slik også, måtte sette rumpa hennes på hofta mi og holde henne med ei hånd mellom bena, slik at hun ble båret vendt fra meg. Gikk ikke an å bære henne i slynge e.l. hvor hun ble båret vendt inn mot meg på denne tida. Så bæring tok vi opp igjen når vi fikk ergoen slik at hun kunne sitte på ryggen min og kikke framover.
Grei nok teori det der med at de skal ha muligheten til å ha øyekontakt med foreldrene og alt, og at de blir overstimulert av for mange inntrykk, men i praksis viser det seg at mange barn likevel foretrekker å sitte og se framover fra de er 7-8 mnd, de hører ikke på hva psykologene sier.

Det hjelper liksom ikke å ha øyekontakt med barnet når hun likevel bare er sur og prøver å vri seg ut.