Når begynner unger å bruke epost aktivt?

Om ever. Eller er det utdøende gamlis-greier?

Ungene har epostadresser basert på navnene deres på et domene mannen kjøpte en gang i tiden for å lage noe nettsider på, men det gjorde han aldri, en eposter har vi alle mann.

Minstemor kan ikke lese og skrive, så det er greit, den ble bare opprettet da hun ble født tror jeg.

De eldste er går i 4. Og 7. Klasse.

Og det er her det kom opp i hodet mitt. Jeg var på foreldremøte på ungdomsskolen i dag og skulle føre opp ungens navn og adresse, telefonnr og epostadresse.

(og fastlege og allergier og foreldre og andre de kan ringe om de ikke får tak i oss.)

Så det har jeg ført opp.

Men guttungen bruker jo ikke eposten sin. Ca aldri. Han er vel registrert på sommerles med den. Og da han gikk i første klasse sendte han noen eposter til besteforeldre for øving i å lese og skrive.

Han har jo en Gmail også. For han har eget nettbrett og Android teledon så de er satt opp med hans konto. Før bsrnrkonto kom til Norge. Minstemor fikk Google bsrnrkonto så hun tror jeg ikke har en Gmail enda.

Men, bruker de det? Verden endrer seg denne sommeren, han får klassekamerater spredd over hele øya, han blir tenåring.

Men epost? Er det for oss gamlinger? Vil han heller etterspørre messenger, snap, insta eller sånne ting? BØR han likevel tvinges til å følge med på eposten sin, sette den opp på mobilen hans eller noe? Er det en del av oppdragelsen?

Jeg har inntrykk av at mine unger kun bruker email til registrering av kontoer på ulike nettsider. Dersom jeg får en mail fra skole/fritidsaktivitet og videresender til dem må jeg si fra om at jeg har sendt slik at de sjekker.

Det kommer mer på e-post etterhvert. Skolegreier f.eks. Men da får de egen e-post fra skolen til det (u-skolen og vgs).
E-post brukes til søke på skole, søke på jobb, post fra banken, helsenorge osv. (for litt eldre ungdom)
Og til å logge inn på alt mulig (også som barn).

De bruker e-post på skolen her siden de aktivt bruker classroom, hangouts, meet og alt som følger med Chromebooken de har via skolen. Men om de har et bevist forhold til den, det er jeg ikke sikker på.

Til skole (og konfirmasjon) er det den kommunale skoleadressen som oppgis og brukes.
De har Gmail i tillegg, den brukes til diverse registreringer, skit og lort.

7. klassingen har brukt en del epost det siste året for å sende bilder av fullførte speideroppdrag til speiderlederen, men ellers har jeg ikke inntrykk av at han bruker det til annet enn registrering her og der. De bruker epost på skolen da.

10.klassingen min må minnes på å sjekke mailen, hun har oppgitt adressen i forbindelse med noe opplegg i idretten.

Begge har brukt skolemailen litt til skolegreier, men det ligger ikke naturlig for de, nei. De har tusenvis av uleste mail fra diverse piss på privatkontoene som er satt opp på mobilen.

Men på skolen har de vel en skole-epost, det tror jeg de allerede har på barneskolen, i forbindelse med feide-innlogging og noe greier. De har en konto i kommunens system.

Så hva skolen skal med hans private vet jeg ikke. Min og mannens, joda, den skjønner jeg, for vi skal visstnok få ro eposter i uka fra kontaktlærerene (vel, en av dem kanskje? Ikke to fra hver) så de må jo ha epostene våre. Men guttungens.

Vel. De fikk den. Jeg får heller sjekke den før sommeren og etter sommeren og se om der er noe. Ellers brukes den knapt til registreringer, men trolig mer fremobe rnp som han blir eldre. Det kan han fint bruke gmailen til, spare denne andre til ting som ikke genererer spam. (burde jeg også vært flinkere til....)

Jeg måtte oppgi mailadresse til yngste i dag for å få registrert henne til konfirmasjon. Jeg fikk ikke gå videre ved å bruke den samme som jeg hadde brukt for meg selv. Siden jeg ikke husket hennes så skrev jeg inn jobbmailen min.

Hehe, jeg klarer huske ungene sine. Det er å bytte ut mitt fornavn med den aktuelle ungens fornavn, resten er lik min. Så det skal jeg klare. Men registrere ham for konfirmasjon skal jeg ikke gjøre før om et år, det skjer sånn i mai/juni har jeg forstått. Men når de går i 8. Ikke i 7.

Begge mine har et (semi)aktivt forhold til e-posten sine (avslutter nå 8. og 10. klasse). Besteforeldre sender ting og får svar.

Eldste er aktiv på SoMe, mens knerten bare bruker WhatsApp.

Ungene ler av oss gamlingene. Jeg og vennene mine avtaler saker og ting via e-post. Tipper er bare vil bruke det på jobb og ellers når det er påkrevd.

Yngste har en Gmail han bruker registrering på spill og sånt. Den har han hatt noen år. Ja, og sikker en skolemail.
Eldste har flere. Trengte en for idretten og apper tilknytta det. Mest registrering på spill og slikt for han også.

Jeg bruker epost lite selv jeg altså. Messengergrupper, fb grupper, (sistnevnte for klasser, og fritidsaktiviteter)

Epost er... 90% reklame, ordrebekreftelse og æren ekstra reklame om å handle der mer, 9% mail fra skolen eller bhg, stort sett om noe jeg må logge inn i en app for å se vog allerede har fått varsel fra appen om det. Men noen mailer fra lærere og rektor.

Og siste % er gamle mail jeg har tatt vare på med vilje.
. Mailboksen min er enormt full og jeg har sletterunder på hundrevis av mail jevnlig. Og glipper en og annen likevel. Så de som det er viktig at jeg ser ligger som VIP kontakter. Lærerene og speidern.

De to eldste bruker epost i forbindelse med skolen innimellom, men det er skoleadressen. Jeg vil ikke si de bruker epost aktivt. Jeg har ikke gjort noe for at de skal gjøre det, og ser ikke det som en viktig del av oppdragelsen nei. Tror nok det er sannsynlig at han vil ha snap før han maser om aktiv epost .

Videregående, mot slutten. Da plutselig kunne jeg (videre)sende epost til dem og regne med den ble lest kjapt.

Det skjer vel egentlig ikke før de må forholde seg til andre i mer profesjonell sammenheng, som jobbsøknader og sånt.

Når de starter i sin første jobb?

16-åringen bruker den litt. Usikker på han som er like gammel som din, Malama.

Og når man har bestilt flybilletter og andre billetter for dem.

Men det er vel ingen som bruker epost til privat, som i "skrive brev til noen"? Eller? Kan aldri huske å ha kommunisert med trettifireåringene mine på epost, for eksempel. Sendt "viktige papirer" imellom, kanskje. Ellers går det i sms, messenger, og snap.

Ingen overhengende fare for at det er noe vesentlig viktig å tenke mer på, ser jeg 🙂