Familien Sommel og Rot

Jeg trodde det var vi som var familien Sommel og Rot.

Så koselig å høre at vi har så mange slektninger her inne:)!
Vi somler og roter noe skrekkelig alle sammen. Verst er vi til å legge mobiltelefoner og lommebøker på f.eks biltak....Og nøkler og jakker mangler vi stadig vekk...

Fnis. Storfamilie, dette. Jeg påpekte i dag at hvis jeg blir hakket mer distré nå, bør hjelpemiddelsentralen sponse meg med induksjonsovn for å slippe nedbrente leiligheter.

Veldig kjent. Jeg har en mann som hver dag starter dagen med "har du sett lommeboken/bilnøklene/kortet mitt?"

Jeg finner stort sett de tingene, men bidrar med å være distre på andre områder. Det er feks helt greit at kriminaliteten ikke er så stor her vi bor i forhold til diverse andre steder i USA. Siden vi fint kan finne på å dra på helgetur med ulåst dør og alarmen av. Eller gå fra bilen med døren eller baggasjeluken åpen (sistnevnte senest i natt). Jadda.

safran skrev:

Fortalte jeg forresten at jeg prøvde å komme meg inn på jobben med bibliotekkortet i dag? Og her om dagen prøvde jeg å dra kortet i heisen.

Og jeg ble dritsur da minibanken ikke ville ta trumfkortet mitt, trampet inn i banken, slengte det på disken, og sa "Dette funker ikke". "Nei, det er jo et trumfkort", sa dama og begynte å le.

Seriøst, hvis jeg er stresset, pleier jeg tenke Bevisste Tanker: Nå gjør jeg det, den legger jeg her, nøklene mine er her... Det hjelper. Av og til.

Lyppa skrev:

Så koselig å høre at vi har så mange slektninger her inne:)!
Vi somler og roter noe skrekkelig alle sammen. Verst er vi til å legge mobiltelefoner og lommebøker på f.eks biltak....Og nøkler og jakker mangler vi stadig vekk...

Det var ikke dere da, som fikk en "hilsen" fra trafikkmeldingene på P4 for et par år siden da? Noe a'la: "Du som kjørte en blå Toyota ut fra bensinstasjon sånn og sånn, ved sånn og sånn veikryss....Du har kaffe på taket..."

Lo HØYT og lenge av den meldinga...

Har forresten fått mobilen min tilbake fra naboen en gang, etter at den ikke ville ligge på biltaket så veldig lenge... Etter det har jeg skjerpa meg veldig med hva jeg legger på taket altså... (har utrolig nok lært... )

Jeg synes jeg leter etter noe hele tiden jeg. Alltid noe som er borte.

Familien SøtAllikevel

Jeg er egentlig litt misunnelig på dere som virker noe mer "balansert" - her i huset er mannen et sommel og rot uten like,
mens jeg stadig vekk blir beskyldt for å være "perfekt". Mine eneste "feil" (det være seg av den typen feil vi nå snakker om) de siste 10 årene har vært å glemme oldefars selbuvotter ved siden av eplene på Rema (det gjorde jeg til gjengjeld flere ganger),
og å sette dørslaget på hodet for å underholde min 4 måneder gamle Brun,
for deretter ikke å finne det når jeg trengte det. Heldigvis var det vinter, så jeg fant det da jeg så meg selv i vinduet

Jeg er av den typen som innimellom bruker kulepenner og heklekroker til å få håret litt unna.
For ikke lenge siden var det heklekroken som ble brukt.
5 minuetter etterpå skulle jeg legge vekk heklinga mi og fant søren meg ikke heklekroken. Endevente stua omtrent og måtte bare gi opp.
Når jeg skulle legge meg så jeg med et hvor hklekroken var blitt av.

Har noen runder på jobben også, når jeg har tatt kulepennen i håret.

Mams skrev:

Jeg er av den typen som innimellom bruker kulepenner og heklekroker til å få håret litt unna.
For ikke lenge siden var det heklekroken som ble brukt.
5 minuetter etterpå skulle jeg legge vekk heklinga mi og fant søren meg ikke heklekroken. Endevente stua omtrent og måtte bare gi opp.
Når jeg skulle legge meg så jeg med et hvor hklekroken var blitt av.

Har noen runder på jobben også, når jeg har tatt kulepennen i håret.

Akkurat nå er jeg fryktelig takknemlig for at jeg har kortkort hår...