Avviser du venneforespørsler på Facebook?

Det gjør jeg. JEg er kanskje sær, men og orker/gidder ikke ha kontakt med folk fra videregående som jeg ikke har snakka med på 20 år. Og jeg avviser glatt "nyere" bekjente også, fordi jeg tenker at venner er venner og alle andre er uinteressante. Jeg ønsker heller ikke at så mange skal ha "tilgang" til meg. Jeg vet det er masse innstillinger på hvor mye info man vil sende ut, men syns likevel ikke det er noe poeng å ha folk jeg ikke kjenner lenger som "venn".
Her om dagen var det litt kinkig, for Sjefen min spurte om å bli venn med meg og jeg sa nei... Jaja. Det er verdens beste sjef og alt, men det er likevel SJEFEN og ikke en venn jeg ønsker å ha inn i mitt personlige liv.
Så sitter jeg her med mine 19 venner mens andre har 100 og sånn og avviser nesten hver dag

Jeg avviser folk jeg ikke vet hvem er. Men jeg har venner der som jeg ikke har kontakt med på 20 år eller mer, for meg er litt av poenget med facebook å finne gamle venner og ha litt kontakt og se hvordan det har gått med dem. De nære vennene mine trenger jeg ikke facebook for å kontakt med 🙂

Jeg får ikke så ofte forespørsler. Kan ha noe med at jeg er lite søkbar - eller at jeg er lite likt kanskje.

Men ja - det er dem som ikke får være venn med meg. Både på FB og ellers. Selvom jeg knappast bruker FB. Det kan gå måneder uten at jeg er innom der.

polarjenta skrev:

Jeg avviser folk jeg ikke vet hvem er. Men jeg har venner der som jeg ikke har kontakt med på 20 år eller mer, for meg er litt av poenget med facebook å finne gamle venner og ha litt kontakt og se hvordan det har gått med dem. De nære vennene mine trenger jeg ikke facebook for å kontakt med 🙂

Jeg signerer fullt og holdent polarjenta. Så nei, jeg gjør nok ikke som deg. Avviser folk jeg ikke har "lyst" til å ha på vennelisten min. Det kan jeg, har tatt bort noen stykker også..

Jeg avviser også, men holder ikke Facebook eksklusivt for bare dem jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har rundt 200 venner på Facebook, og det er folk jeg ikke har noe i mot å møte, snakke med eller henge med hvis det byr seg.

Jeg avviser sjelden. Skulle jeg bare hatt min nærmeste venner på facebook så kunne jeg latt være for de er ikke der 🙂

glitterchick skrev:

Jeg avviser også, men holder ikke Facebook eksklusivt for bare dem jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har rundt 200 venner på Facebook, og det er folk jeg ikke har noe i mot å møte, smakke med eller henge med hvis det byr seg.

Signerer glitter!
Og som sjef selv, og med flere ansatte som har addet meg, så har jeg mer "oversikt". De veit ikke hva de har gjort...

Så du gjorde nok det riktige, Hondacrv!

Ja avviser glatt de jeg ikke snakker med, eller de jeg ikke føler jeg vil snakke med.
Jeg vil ha de jeg KJENNER der, og da ser jeg ikke poenget med å ha folk jeg ikke kjenner godt på lista, bare for å ha en stor liste.

Eg har avvist nokon ja. Personer som eg ikkje har noko interesse av å snakke med eller slikt, har eg ikkje på lista mi.

Jeg har blitt særere og særere i forhold til fb, og har slettet en haug med "venner". Nå har jeg omlag 50, og er som noen andre nevnte her "lite søkbar".

Ja, jeg avviser. I begynnelsen higet jeg etter å ha flest mulig på vennelisten min, men ettersom tiden gikk var det ikke fullt så spennende lengre. I første omgang halverte jeg vennelisten min, men nå er jeg langt mere kritisk og sletter hvis det er folk jeg ikke har noe kontakt med. Det er et par-tre til som snart skal gå, for jeg er egentlig ikke så interessert i å vite middagsmenyen hver eneste dag.

Sjefen hadde jeg avvist tvert.

(Husker du den gale sjefen min i Usa, som jeg skrev litt om? Hun la meg til, og jeg avviste. Deretter sendte hun en email og lurte på hvorfor jeg ikke godtok. Har enda ikke svart, så hun tar vel hintet. )

Jeg tenker helt annerledes på vennelista i Facebook, ser jeg. Synes det er hyggelig å ha folk fra alle "tidsaldre" på lista - gamle naboer, alle skole- og studietrinn, fritidsaktiviteter, kollegaer, slektninger, nettfora etc. Min Facebook-liste er ikke forbeholdt mine nærmeste venner per i dag, gitt (mange av dem er ikke engang registrert der inne). Jeg har bare avvist folk jeg overhodet ikke vet hvem er.

Nå skal det sies at jeg generelt ikke er så veldig hemmelighetsfull av meg, og jeg har ingenting imot at folk kan se noen bilder, hvilken musikk jeg liker, at jeg er gift og har barn etc. Jeg er en nysgjerrigper av rang, og synes Facebook er et funn. 😀

Jeg avviser elever og folk jeg ikke snakker med. Men jeg liker å ha tidligere klassevenner som jeg liker på lista. Da småprater vi og er litt oppdaterte på hverandres liv.

Jeg avviser folk jeg egentlig ikke kjenner eller ikke har kjent. Gamle klassekamerater synes jeg bare er hyggelig, jeg bruker facebook til å holde kontakten med folk jeg ellers ikke ville hatt kontakt med. Jeg har gjenopptatt kontakten med flere gamle venner etter jeg registrerte meg på facebook. Men jeg har avvist noen som jeg enten ikke kjenner eller ikke vil ha på lista av andre grunner.

Jepp, men som regel godkjenner jeg dem, for så å slette dem etter en uke eller to.

LimboLine skrev:

Jepp, men som regel godkjenner jeg dem, for så å slette dem etter en uke eller to.

Jeg har også gjort det på en som maste veldig.

Det står jo ikke noe som helst spennende på siden min heller. Så det er sånn at jeg svarer ja eller nei ettersom hva jeg har lyst til der og da.

Elinblu skrev:

Jeg tenker helt annerledes på vennelista i Facebook, ser jeg. Synes det er hyggelig å ha folk fra alle "tidsaldre" på lista - gamle naboer, alle skole- og studietrinn, fritidsaktiviteter, kollegaer, slektninger, nettfora etc. Min Facebook-liste er ikke forbeholdt mine nærmeste venner per i dag, gitt (mange av dem er ikke engang registrert der inne). Jeg har bare avvist folk jeg overhodet ikke vet hvem er.

Nå skal det sies at jeg generelt ikke er så veldig hemmelighetsfull av meg, og jeg har ingenting imot at folk kan se noen bilder, hvilken musikk jeg liker, at jeg er gift og har barn etc. Jeg er en nysgjerrigper av rang, og synes Facebook er et funn. 😀

Helt enig, på alle punkt.

Har vel bare avvist en person en gang eller to. Det var noen jeg ikke kjente, og ikke visste jeg om noen andre som kjente dem heller.

Jeg avviser og rydder i vennelista mi rett som det er.

Jeg har en regel på at de jeg ikke kan si hei til eller slå av en prat med på gata, de trenger heller ikke å ligge på vennelista.

Elinblu skrev:

Jeg tenker helt annerledes på vennelista i Facebook, ser jeg. Synes det er hyggelig å ha folk fra alle "tidsaldre" på lista - gamle naboer, alle skole- og studietrinn, fritidsaktiviteter, kollegaer, slektninger, nettfora etc. Min Facebook-liste er ikke forbeholdt mine nærmeste venner per i dag, gitt (mange av dem er ikke engang registrert der inne). Jeg har bare avvist folk jeg overhodet ikke vet hvem er.

Nå skal det sies at jeg generelt ikke er så veldig hemmelighetsfull av meg, og jeg har ingenting imot at folk kan se noen bilder, hvilken musikk jeg liker, at jeg er gift og har barn etc. Jeg er en nysgjerrigper av rang, og synes Facebook er et funn. 😀

Slik er jeg også!

Jeg har avvist to forespørsler og det var fra folk jeg ikke visste hvem var. Jeg bruker ikke facebook til intime betroelser eller til andre ting jeg ikke kan dele med folk jeg "vet av". Jeg har både sjefen min og de fleste kollegene mine på fb. Jeg synes det er veldig artig å se hvor gamle skolevenner har blitt av og hva de driver med nå.

glitterchick skrev:

Jeg avviser også, men holder ikke Facebook eksklusivt for bare dem jeg har jevnlig kontakt med. Jeg har rundt 200 venner på Facebook, og det er folk jeg ikke har noe i mot å møte, snakke med eller henge med hvis det byr seg.

Samme her. Og jeg er for nysgjerrig til å ikke ta imot eller sende forespørsler til gamle kjente/klassekamerater/kolleger for å se hvordan det går med dem i dag. Synes bare det er koselig jeg. Men jeg avviser de jeg ikke vet hvem er. Derfor synes jeg det er dumt når feks. forumfolk bare sender en forespørsel uten å skrive nicket sitt i en melding, for jeg kjenner jo ikke alltid til navnet deres.