Gaver fra julenissen

Hvordan hadde du reagert om du ble bedt om å ta bort navnet ditt fra gavelappen?
Ungen tror på nissen og familien har tradisjon for å si at alle gavene, også de som kommer fra familie og venner er fra ham. Ungen er nå så stor at kan lese litt derfor må vi fjerne navnet vårt.

Jeg syns det høres spesielt ut.

Da tenker jeg at julenissen kunne fått ordnet gaven selv også.

Jeg synes ikke noe om å lure barn som har venner som lett kan fortelle dem at julenissen ikke finnes. Så ja, spesielt.

Karamell skrev:

Jeg synes ikke noe om å lure barn som har venner som lett kan fortelle dem at julenissen ikke finnes. Så ja, spesielt.

Jeg tenker også at ungen plutselig finner ut dette, må jo være litt sårt at ingen da har tenkt på han. Noen som vet om andre som gjør det på denne måten?

Jeg som giver hadde syns det var leit. Har opplevd en gang en venninne som ville la nissen komme å gi ungene hver sin pakke. Istedenfor å fikse selv tok de bare av lappen på noen å brukte de. Som det viste seg var gavene fra oss. Finner det rimelig spesielt, jeg ble skuffa men lot det ligge. Her kommer nissen fremdeles, de er 8. Men de gavene fikser vi selv. Er så fantastisk at nissen gjerne er innom når vi skal starte på middagen og så er det også fantastisk at han virker til å gi noe de kan bruke litt tid på der og da.

Jeg synes det høres veldig merkelig ut. Lærer ikke barnet å takke for gavene da? Og hva sier barnet når de andre ungene hen kjenner har fått gave av besteforeldre, tanter osv.?

Det med at nissen ikke finnes... Jeg tror mine tror/velger å tro men vi svarer ikke "ja, han finnes" når de spør. Jeg blunker og smiler lurt og spør heller tilbake "hva tror du?".

Tja. Vi hensyntar jo mye annet og ville nok føyd oss for dette også, akkurat som vi respekterer andre livssynsbetingede ønsker.

Acino skrev:

Jeg som giver hadde syns det var leit. Har opplevd en gang en venninne som ville la nissen komme å gi ungene hver sin pakke. Istedenfor å fikse selv tok de bare av lappen på noen å brukte de. Som det viste seg var gavene fra oss. Finner det rimelig spesielt, jeg ble skuffa men lot det ligge. Her kommer nissen fremdeles, de er 8. Men de gavene fikser vi selv. Er så fantastisk at nissen gjerne er innom når vi skal starte på middagen og så er det også fantastisk at han virker til å gi noe de kan bruke litt tid på der og da.

Jeg reagerer også på at han ikke skal få vite at vi har tenkt på han og kjøpt en gave. Tenkte ikke så mye over det da han var mindre, selv om det var en rar måte å gjøre det på. Når de er små er det kanskje bare et sammensurium av gaver og de forstår kanskje ikke så mye av rammen rundt. Forventer heller ikke kred for gaven eller at han skal huske hva han har fått av oss, men det føles rart allikevel. Betyr virkelig ikke den som gir gaven noenting?

Jeg synes forøvrig at julen skal være magisk for ungene og helt greit med julenisse, men ta gavene fra andre og si de er fra nissen er vel ikke vanlig?

Jeg syns det høres rart ut. Nissen kommer til oss også, men han har med egne gaver. Til både voksne og barn. Jeg har rota meg inn i en nisse-gave-bonanza jeg ikke helt kommer meg ut av.

Nissen som kommer hit er såpass elendig at jeg er ganske sikker på at ungene skjønner han ikke er ekte. De er 12 og 16 i tillegg, så det er tvilsomt at de føler seg lurt.

Ingen av mine har trodd på julenissen, men de har vært med på "leken" og syns det er en koselig tradisjon at julenissen kommer innom. De siste åra har han bare hatt tid til å slenge fra seg sekken med gaver utenfor og ringe på eller banke på ruta, vel og merke.

Gavene fra julenissen ordner vi. Gaver fra andre ligger under treet med lappen fra giver på. Veldig merkelig å fjerne navn fra giver!

Utrolig hvor forskjellig man kan tenke i forhold til slike ting. Slik jeg er oppvokst, og har videreført til mine barn, tar vi en og en pakke, leser høytidelig opp det som står på lappen, hvem det er til og hvem det er fra, alle ser på at mottakeren pakker opp, og lappen legges sammen med gaven slik at man skal huske å takke den man har fått den fra.

Vi har kjøpt noen ekstragaver til ungene, som har vært "fra nissen", men jeg har aldri gått inn for å innbille ungene mine at nissen finnes på ordentlig. Det har vært mer sånn "man kan aldri vite, blunke blunke". Og ungene har aldri sett noen motsetning i at nissen (hos oss) kommer om natta og legger alle pakkene under treet, og at disse pakkene er fra folk de kjenner. Det er vel nok av andre logiske brister når det gjelder nissen, til at de skulle stusse mer på dette enn på noe annet.

Jeg synes også det høres merkelig, og lite gjennomtenkt ut. Når skal de slutte med dette? Skal barnet ha yngre søsken, og hvordan gjør de det når den eldste skjønner at gavene kommer fra familie og venner, mens de yngre tror det er fra nissen? Og når skal de lære å takke for gavene, og hva skal de svare når de møter familiemedlemmer som spør om de likte gaven fra dem? Mye rart folk finner på.

My skrev:

Utrolig hvor forskjellig man kan tenke i forhold til slike ting. Slik jeg er oppvokst, og har videreført til mine barn, tar vi en og en pakke, leser høytidelig opp det som står på lappen, hvem det er til og hvem det er fra, alle ser på at mottakeren pakker opp, og lappen legges sammen med gaven slik at man skal huske å takke den man har fått den fra.

Vi har kjøpt noen ekstragaver til ungene, som har vært "fra nissen", men jeg har aldri gått inn for å innbille ungene mine at nissen finnes på ordentlig. Det har vært mer sånn "man kan aldri vite, blunke blunke". Og ungene har aldri sett noen motsetning i at nissen (hos oss) kommer om natta og legger alle pakkene under treet, og at disse pakkene er fra folk de kjenner. Det er vel nok av andre logiske brister når det gjelder nissen, til at de skulle stusse mer på dette enn på noe annet.

Jeg synes også det høres merkelig, og lite gjennomtenkt ut. Når skal de slutte med dette? Skal barnet ha yngre søsken, og hvordan gjør de det når den eldste skjønner at gavene kommer fra familie og venner, mens de yngre tror det er fra nissen? Og når skal de lære å takke for gavene, og hva skal de svare når de møter familiemedlemmer som spør om de likte gaven fra dem? Mye rart folk finner på.

Dette er vanlig hos oss også, men familien på ene siden til ungen har denne sære tradisjonen. De feirer jo alltid med dem pga liten familie. Vi kan jo ikke spørre om han liker gaven da røper vi jo alt. Verste er at de besteforeldrene som aldri får feire jul med barnebarnet ikke får vise at de har tenkt på han gjennom gaven engang. Men jeg føler ikke jeg kan si noe heller, vil jo ikke fremstå som egoistisk at vi vil ha kred for gaven vi gir. Barnet har søsken på vei så ja tenker de skyter seg selv i foten her.

Høres veldig annerledes ut. Vi gav også gaver fra nissen da ungene var mindre. Men de var kjøpt til det formålet. Alle andre gaver ble pakket opp som My skisserer. Vi gjør det sånn med nevøene de årene vi feirer med de også.

Andre jeg har spurt har bare ristet litt på hodet og sagt de er snodige som gjør det på denne måten, men at det tar nok slutt når ungen ikke tror på nissen lengre. Lurer jo på om jeg overreagerer litt her?

Her åpnes også en og en gave og det leses høyt hvem gaven er fra. Er giveren til stede så sies det selvsagt takk. Jeg tenker at det er den eneste måten den store gavehaugen under treet til en viss grad kan forsvares på: At vi i det minste har fokus på at disse gavene er gitt oss av folk vi er glade i og som er glade i oss.

I fjor fikk minsten et Gryffindor-skjerf av Harry Potter, vel og merke.

Jeg syns ikke du overreagerer. Om de ønsker at nissen skal komme med gaver så syns jeg de kan finansiere nissegavene selv. I tillegg så risikerer de å stigmatisere eget barn.

Da barna i vår familie var yngre kom nissen med en gave hver fra familiemedlemmene. Da sa nissen at han hadde fått i oppdrag å levere denne gaven for familiemedlemmet.

Synes det høres veldig rart ut. Det handler ikke bare om å få kred for en gave, det handler - for meg - også om at man prøver å finne noe mottakeren liker, og man har lyst til å høre om gaven traff. Det har for meg også med relasjon og bånd å gjøre, om å kjenne hverandre og bli kjent, å vite om at det er folk rundt meg som tenker på meg og bryr seg om meg og har lyst til å glede meg med en gave og det handler om å takke og kjenne at man også har et bånd og en relasjon til giveren.

Å si at alt er fra nissen er å klippe over alle de effektene av gaver. Tror faktisk jeg hadde mistet litt lysten til å gi gave hvis det skal være fra nissen, det er alt det rundt som betyr noe for meg når jeg velger ut og gir en gave. Det er ikke bare en ting, liksom. Ting har dem nok av.

vi har nisse i noen sammenhenger, nissen har sine egne gaver og det hender nissen også overbringer gaver fra andre, men da er de lappene på.

Det er forskjellige syn på det, så det kan være greit å snakke om, noen ganger. Jeg hadde brukt mye tid på en gave til et barn, og da vi skulle pakke opp var den gaven vekk. Viste seg at den var dumpet under middagsbordet for at ungen skulle ha tidtrøyte. Sånt syns jeg de kan bruke sine egne gaver til, ville aldri gjort det med gaven til en gjest i mitt selskap.