Hårvekst og sommer

Stompa skrev:

Jeg legger merke til det hvis folk har synlig hårvekst på beina og under armene. Det er ikke noe som opptar meg; jeg verken kommenterer det eller tenker noe over det ut over øyeblikket; folk må få gjøre akkurat hva de vil på dette feltet som på alle andre. Men jeg legger altså merke til det der og da.

Nei, det gjør jeg ikke. Det hender at jeg fra tid til annen ser damer med MYE hårvekst (f.eks. under armen), men det er ikke fordi jeg ser etter det, men at det rett og slett bare dukker opp i synsfeltet på buss e.l.

Jeg barberer ikke leggene selv, så å kommentere på andre hadde liksom ikke falt meg inn Dog synes knapt mine hår da. Jeg hadde kanskje sett annerledes på egen hårfjerning om jeg hadde kraftig hårvekst. Jeg er lite opptatt av hva andre gjør ift hårfjerning - fjerne eller ikke fjerne, det får være opp til den enkelte

Hår på legger ser jeg ikke, ekstrem bikinilinje, "veiviser" på damer like så. (Men innser at de som har det nok ikke er opptatt av å trimme hårvekst) Jeg er jo blond, så jeg har lite hårvekst, så jeg har ikke barbert leggene mine ennå i sommer.

Dødsfascinert over alle "jeg barberer ikke, MEN JEG HAR NESTEN IKKE SYNLIGE HÅR ALTSÅ"-svarene.

Antikroppshysteri - nailed it!

Jeg barberer leggene, og har kraftig og synlig hårvekst - hadde jeg vært mann, så ville jeg vært en fryd med mandige, hårete legger. Jeg lar dog alt flyte fritt i vinterhalvåret, og nyter det isolerende hårlaget som legger seg på legger og ellers. Jeg er ingen barberingsfanatiker, har stadig stubber på leggene ("du stikker mamma"), men er kulturelt indoktrinert nok til at jeg føler at jeg må fjerne hårene på leggene når jeg flasher dem for hele verden ved f.eks. å gå i shorts.

Men jeg har vel egentlig aldri lagt merke til andres hårvekst. Ikke så rart kanskje, for jeg legger ikke merke til hva folk går med av klær og sko og sånne ting heller.

Jeg lever sammen med en mann som ærlig og oppriktig mener at man (jeg) ikke trenger å barbere noe som helst bare fordi man er dame, men han kom inn i livet mitt mange år etter at jeg hadde brukt høvelen for første gang, så her har han rett og slett ikke fått gjennomslagskraft - sånn bortsett fra i vinterhalvåret.

Det jeg legger merke til, det er hvor mye andre sier at de legger merke til ting hos folk. På tide med andre hobbyer?

Maverick skrev:

Dødsfascinert over alle "jeg barberer ikke, MEN JEG HAR NESTEN IKKE SYNLIGE HÅR ALTSÅ"-svarene.

Antikroppshysteri - nailed it!

Jeg også.

Jeg tror bare det varierer hva man er observant på i omgivelsene. Jeg legger aldri merke til folks legger eller hårvekst, men jeg legger mer til øyne. Og da ikke øyenfargen, men snille blikk, strenge blikk osv. Og så legger jeg merke til damer med over gjenomsnittet langt hår. Antagelig fordi jeg liker det.

Jeg legger sjeldent merke til andres hårvekst. Dvs jeg legger merke til det om damer har mye hår under armene, men tenker ikke negativt rundt det. Ikke synes jeg det er stygt heller. Legger ser jeg ikke.

Selv påvirkes jeg og særlig etter sånne forumtråder. Om jeg skal vise meg offentlig fjerner jeg hår under armer og på legger. Jeg skulle ønske at jeg bare hadde gitt blaffen.

Jeg synes av en eller annen grunn at det er mye enklere å ha hår under armene enn på leggene. Dessverre, skulle ønske jeg kunne gi like mye blaffen i begge deler.

Jeg tror at man gjerne legger mer merke til f.eks. hårete legger om det er noe som er problematisk for en selv.

Jeg er veldig observant, så jeg legger merke til ditt og datt og mene noe om det også.
Jeg har or tiden et gigantisk skrubbsår og en haug med skikkelig spektakulære blåmerker på den ene leggen, jeg regner med at folk legger merke til det? Eller hever dere dere edelt over denslags?

Harriet Vane skrev:

Jeg er veldig observant, så jeg legger merke til ditt og datt og mene noe om det også.
Jeg har or tiden et gigantisk skrubbsår og en haug med skikkelig spektakulære blåmerker på den ene leggen, jeg regner med at folk legger merke til det? Eller hever dere dere edelt over denslags?

Blåmerker på leggen skal jammen være spektakulere for at jeg skal legge merke til dem. Blåmerker i ansiktet legger jeg merke til med en gang og Tenker Mitt.

Hvis du ikke hadde lagt merke til dette kjempeskrubbsåret med tilhørende blåmerker er du veldig edel eller veldig blind. jeg ser ut som jeg har vært med i en massevelt i TdF.

Uffda, det høres ubehagelig ut. Slikt legger man jo vanligvis merke til. Er det galt?

Harriet Vane skrev:

Jeg er veldig observant, så jeg legger merke til ditt og datt og mene noe om det også.
Jeg har or tiden et gigantisk skrubbsår og en haug med skikkelig spektakulære blåmerker på den ene leggen, jeg regner med at folk legger merke til det? Eller hever dere dere edelt over denslags?

Det har ikke mye med "edelhet" å gjøre for min del, jeg er bare ikke så observant på den typen ting. Legger ofte ikke merke til om folk har klippet eller farget håret heller, eller om de har gått ned i vekt eller lagt på seg. Jeg ser det hvis jeg "ser etter", men jeg må liksom fokusere bevisst på det for å få det med meg. Det hender jeg tenker f. eks. at "nå skal jeg se på skoene til folk ute på gaten for å se om jeg får noen ideer til hva slags sko jeg skal kjøpe til meg selv", men jeg glemmer det gjerne etter de første to-tre personene jeg ser, og må minne meg selv på det igjen.

Mye det samme som skjer når jeg ikke "ser" at det er rotete hjemme, egentlig.

frukt skrev:

Jeg tror at man gjerne legger mer merke til f.eks. hårete legger om det er noe som er problematisk for en selv.

Ja, det har du sikkert mye rett i. Når jeg tenker etter, så har jeg noen ting jeg legger merke til jeg også, som i bunn og grunn handler mest om hva jeg føler om meg selv. Ikke hårete legger, men andre ting, tullete bagateller det også.

Det har selvfølgelig kun med at jeg selv vil føle meg mest mulig edel og ikke minst overlegen andre at jeg ikke mener noe om andres hårvekst.

Jeg er sånn edel som Skilpadda.

Blåmerker legger jeg sjelden merke til med mindre de sitter i ansiktet. Skrubbsår kan jeg registrere, uten å tenke noe nærmere over, og dermed glemme igjen med en gang. Det er ikke noe jeg ville husket om noen spurte meg om det etterpå, med mindre det er helt ekstremt.

Jeg registrerer også om noen har på seg forskjellige sokker, en lekker genser, en underlig tatovering, fletter under armene, whatever. Men jeg tenker ikke noe mer over det enn å registrere, lissom.

I sommer har jeg barbert leggene en gang. Det var fordi jeg måtte på en jobb og det var varmt og jeg ville gå med short, og jeg visste at en dame jeg kom til å møte på den jobben er av typen "legger merke til hårete legger (eller hva som helst) og snakker om det til andre", (jeg vet det fordi jeg har bedt henne holde munn opptil flere ganger), og det ORKET jeg ikke der og da, fordi jeg var dønnsliten og ikke taklet å i bakhodet vite at det kom til å være sånne ting å "pille på" med meg. Som oftest gir jeg beng, men ikke da.

Og det er ganske irriterende, egentlig.

Jeg har ei venninne jeg hadde på universitetet, som på 90-tallet (da man drev med den slags) brukte å fjerne mesteparten av øyenbrynene, for så å tegne dem på med skikkelig tydelig strek. En gang jeg og ei felles venninne traff henne hadde hun visstnok bare tegnet på det ene øyenbrynet, og glemt det andre. Hun jeg gikk sammen med hadde blitt så opphengt i dette at hun nesten ikke greide å holde fokus i samtalen, for det så helt snålt ut, og lenge etterpå hadde hun skikkelig vondt av at hun ikke fikk seg til å si i fra, slik at venninnen fikk rettet det opp før hun møtte på flere. Jeg for min del hadde ikke sett det en gang. Og det er rimelig tydelig, og rimelig midt i fjeset. Det komiske er at venninna mi fortsatt, snart 20 år senere, kan finne på å nevne det av og til. "Herregud, husker du da vi møtte J, og hun bare hadde tegnet på det ene øyenbrynet? " og jeg må fortsatt minne henne på at jeg faktisk ikke så det.

Det må nevnes at denne venninnen jeg gikk sammen med er ekstremt oppmerksom på slike ting, sannsynligvis fordi hun selv har liten selvtillit og er livredd for å gjøre lignende "tabber" selv, mens jeg stort sett gir blanke.