Å bruke Wikipedia som kilde

Zoë skrev:

Hvem som helst kan ikke endre når som helst - det er endret.

Åh? Se det var nytt for meg. Hvordan fungerer det nå?

Man kan fortsatt redigere wikipedia over en lav sko, men de følger litt bedre med.

Wikipedia må brukes med varsomhet av journalister. I en del tilfeller er det pekere videre til "enkle" artikler, i den grad at det er "vedtatt fakta" og ikke temaer som er mye omdiskutert. Bemerk også at en del artikler på Wikipedia er låst for redigering av "hvem som helst".

Det man evt. også kan gjøre er å se videre på kildene som oppgis på Wikipedia....

Samtidig i journalistisk arbeide er det vanlig å snakke med en "ekspert". Med godt journalistisk arbeid på et tema kan man finne ut om det er motstridende meninger, og ha en representant for begge leire. Slik er det ofte ikke.

Strå skrev:

Blir ikke det litt teit å konsekvent kun oppgi andre kilder enn Wikipedia, når Wikipedia er dn første man ser på og den faktisk stemmer? For meg blir det litt snobbete på en måte.

Wikipedia vil nesten alltid være en sekundærkilde, i den forstand at den rapporterer og oppsummerer førstehåndsresearch som kan leses bedre og i større detalj andre steder (med mulig unntak for en del felt av typen brennfersk populærkultur, hvor Wikipedia-artikkelen fort kan være det mest inngående som er skrevet samlet om et bestemt fenomen). Det er alltid bedre å sitere førstehåndskildene. Det er ikke snobberi, det er god kildebruk.

jolie skrev:

I studiesammenheng bruker jeg ikke Wikipedia som kilde, men det hender jeg leser det som står der for å få en ide eller få forklart noe også leter jeg heller opp mer seriøse kilder om jeg trenger en kildehenvisning.

Men i det private bruker jeg Wiki hele tida.

Jupp, jeg også.

Toffskij skrev:

Wikipedia vil nesten alltid være en sekundærkilde, i den forstand at den rapporterer og oppsummerer førstehåndsresearch som kan leses bedre og i større detalj andre steder (med mulig unntak for en del felt av typen brennfersk populærkultur, hvor Wikipedia-artikkelen fort kan være det mest inngående som er skrevet samlet om et bestemt fenomen). Det er alltid bedre å sitere førstehåndskildene. Det er ikke snobberi, det er god kildebruk.

Ja, jo, jeg ser den. Primærkilder er alltid best. Det er vel en god regel uansett å gå til primærkildene. Alle (internett)kilder skal vel brukes med varsomhet og vurderes i forold til hvem som skriver og hvilken dagsorden de har? Jeg bruker ofte Wikipedia som et utgangspunkt, siden de er ganske gode på å vise til flere kilder man kan gå til for å få mer presis informasjon. Men derfra til å ikke oppgi Wikipediai det hele tatt... Det var det jeg reagerte på i innlegget jeg kommenterte.

Strå skrev:

Ja, jo, jeg ser den. Primærkilder er alltid best. Det er vel en god regel uansett å gå til primærkildene. Alle (internett)kilder skal vel brukes med varsomhet og vurderes i forold til hvem som skriver og hvilken dagsorden de har? Jeg bruker ofte Wikipedia som et utgangspunkt, siden de er ganske gode på å vise til flere kilder man kan gå til for å få mer presis informasjon. Men derfra til å ikke oppgi Wikipediai det hele tatt... Det var det jeg reagerte på i innlegget jeg kommenterte.

I studie- og forskningssammenheng er det et poeng å bruke kilder som noen har hatt ansvaret for å kontrollere innholdet på. Denne "noen" vil som oftest være en redaktør eller forlegger. Det sikrer et minimum av kvalitetskontroll og gir kilden kredibilitet. Hvem som har kvalitetssikret innholdet er selvsagt viktig for hvor god kredibilitet kilden har. (En artikkel i Dagbladet har adskillig mindre tyngde enn en artikkel i et velrenommert tidsskrift, naturlig nok.)

Siden Wikipedia ikke er utgitt av en ansvarlig redaktør eller forlegger, blir det å bruke den som kilde litt som å skrive "noen på internett har sagt at …". Og det kan man for så vidt gjøre, men da skal man ha en veldig god grunn for å gjøre det, og man må kunne begrunne valget man tar.

Et annet poeng er at kilder helst skal være etterprøvbare og gjenfinnbare. Når man referer til en trykt kilde, vil det være mulig å gå til kilden og finne igjen innholdet. Enten fordi man som sensor vil kontrollere, eller fordi man som student eller forsker vil studere kilden selv for å finne ny informasjon. Hvis kilden er en nettside, ligger det i kildens natur at man ikke nødvendigvis vil finne igjen den infoen som det blir referert til. Enten fordi kilden er endret eller fordi den er slettet eller har fått ny adresse.