Kjenner at jeg blir irritert!!!

Jeg kjenner at denne situasjonen ikke ergrer meg spesielt.

Sitron skrev:

Jeg kjenner at denne situasjonen ikke ergrer meg spesielt.

Hva mener du?
Du bryr deg ikke om det dersom du skulle opplevd samme situasjon, du ville ikke reagert?

Jeg vet ikke hvorfor babyen gråt. Jeg liker ikke mennesker som bryr seg for mye med ting de ikke vet noe om.

Så å vise generell medlidenhet med et barn som hyler ,tilsynelatende uten at moren gjør noe mer med det enn å fortsette å spille på en automat, er å bry seg for mye?

Jaja...

Vet du at barnet gråt av grunner som tilsa at barnet ikke fikk tilfredsstilt sine basale behov, om man nå ser bort fra behovet "plukk meg opp nå med en gang"?

Nei, og dersom du hadde lest hele tråden, hadde du også fått med deg at den tanken har slått meg, og at muligheten kunne vært et høflig spørsmål.

Jeg har lest hele tråden og jeg kom med min mening som du stiller deg tvilende til. Ergo er jeg nødt til å påpeke at du ikke vet noe som helst om hvorfor babyen gråt. Hadde HI bestått av ergrelse over spilleautomater/spilleavhengighet hadde muligens svaret mitt vært annerledes, men jeg svarer generelt i en tråd basert på HI.

Men den er god.
Vi har alle forskjellige oppfatninger av ting.

Det vil alltid være slik at det kan ligge ting bak som vi ikke vet om. Men jeg synes det ofte blir brukt som en unnskyldning for å ikke bry seg. "Jeg stikker ikke nesa mi oppi dette, for det kan jo være at jeg tar feil, og da driter jeg meg ut, og gud forbyyy!" Jeg synes det er bedre å bry seg ti ganger for mye enn en gang for lite, og i dette tilfellet synes jeg det lukter omsorgssvikt lang vei. Man trenger jo ikke å kaste seg over moren, forlange navn og adresse og ringe barnevernet for den minste ting heller. Det finnes en mellomting mellom det og å ikke bry seg i det hele tatt.

Ikke noen kritikk til deg, Misty, jeg ville muligens bare blitt stående og måpe selv uten å vite hva jeg skulle sagt. Bare et svar til argumenter om at man burde passe sine egne saker så lenge man ikke vet absolutt alt om bakgrunnen for ting man ser. Jeg synes generelt man er litt for opptatt av å beskytte foreldrene i slike situasjoner.

Jeg har ikke beskyttet moren. Men som mor til et barn som skrek i tide og utide der folk brydde seg altfor mye, så VET jeg hvor irriterende det er når folk ikke passer sine egne saker. Spesielt frekke, gamle damer som tror at alt ordner seg med godteri!

Sitron skrev:

Jeg har ikke beskyttet moren. Men som mor til et barn som skrek i tide og utide der folk brydde seg altfor mye, så VET jeg hvor irriterende det er når folk ikke passer sine egne saker. Spesielt frekke, gamle damer som tror at alt ordner seg med godteri!

Det er foskjell på å bry seg om og bry seg med, mener jeg.
Å bekymre seg for et barn som skriker seg bort mens mammaen er tydelig opphengt i det pågående spillet på en automat, anser jeg for å være det første.

Og det er også en forskjell på henvendelsen. Den trenger ikke å være frekk på noen som helst måte.

kie skrev:

Ellers må jeg si at jeg savner de gammeldagse kroneautomatene, jeg. Det syntes jeg var mye moro for pengene. Det begrenser seg litt hvor mye man kan tape når innsatsen aldri blir over 1,- og det er kanskje litt mindre avhengighetsskapende med gevinster på maks 10,-

jeg savner også dem. Man spilte kun for gleden, ikke for å vinne en stakkars tier..

Misty skrev:

Det er foskjell på å bry seg om og bry seg med, mener jeg.
Å bekymre seg for et barn som skriker seg bort mens mammaen er tydelig opphengt i det pågående spillet på en automat, anser jeg for å være det første.

Og det er også en forskjell på henvendelsen. Den trenger ikke å være frekk på noen som helst måte.

Jeg er enig i at det er forskjell på disse to begrepene. Og jeg mener også at man bryr seg ofte litt for lite om hverandre i hverdagen.

Men jeg kan også forstå at noen kan reagere på at folk bryr seg for mye, og jeg er ikke sikker på om det alltid er positivt å bry seg for mye heller....

Misty skrev:

Det er foskjell på å bry seg om og bry seg med, mener jeg.
Å bekymre seg for et barn som skriker seg bort mens mammaen er tydelig opphengt i det pågående spillet på en automat, anser jeg for å være det første.

Og det er også en forskjell på henvendelsen. Den trenger ikke å være frekk på noen som helst måte.

Poenget mitt er at siden du ikke VET hvorfor barnet gråter, så vet du heller ikke hvilken måte din kontakt vil oppfattes som. Jeg slipper ikke alt jeg driver med når jeg har unger som gråter når jeg vet at de gråter uten grunn.