Er det bare meg: smash rooms

Tallulah skrev:

Jeg er usikker på om det flytter grenser for en enkelt person (de som driver med dette har jo allerede andre grenser enn meg), men rent symbolsk så syns jeg det har flyttet en grense for oss som samfunn. Når vi syns faktisk ødeleggelse er helt ok underholdning.

Som flere andre her, så har også jeg opplevd at man etter at loppemarkedet er over, må betale ganske mye penger for å sørge for avfallshåndtering av relativt store mengder fullt brukbare ting. At disse tingene da heller blir hentet (og kanskje til og med at loppemarkedet får betalt for tingene!) av et firma, slik at tingene kan bli brukt litt mer før de blir kastet, syns jeg bare er positivt.

Jeg tror ikke det er den faktiske ødeleggelsen man syns er OK underholdning. Jeg syns det er kjempespennende å se på at man (kontrollert!) sprenger en boligblokk som skal bort. Det er ikke fordi jeg syns ødeleggelse i seg selv er helt OK. Faktisk syns jeg innerst inne at det er bedre å gjenbruke det man kan, enn å fjerne det gamle. Men jeg fascineres jo likevel av sprengningen.

Det er en feilslutning å mene at det å ha lyst til å slå i stykker noe, automatisk betyr at man er "enkel", at man syns ødeleggelse er gøy eller at man mener vold og død er ypperlig underholdning.

Jeg greier ikke helt å forstå forskjellen på å knuse noe i kontrollerte former og å drepe folk i en oppkonstruert virkelighet. Det siste er det vel forsket mye på (altså dataspill om noen skulle være i tvil) og det er ikke med på å flytte grenser slik jeg har forstått det?
Å skyte en animert person og ødelegge noe som uansett skal ødelegges (jeg prøver å knuse alt jeg leverer i glasskontaineren fordi jeg liker lyden, men jeg kunne aldri skutt noen i et dataspill) er for meg ganske samme greia?
For 30 år siden solgte skolegruppa mii sleggeslag på en kondemnert bil til inntekt for veldedighet. Mener å huske at det var ganske populært.

Lille meg skrev:

Jeg toker teksten over her til at du mener du instinktivt kan kjenne om et menneske du treffer kan like å kaste en vase i veggen, og at det å være rundt et slikt menneske gjør deg ukomfortabel. Det var vel ikke det du mente?

Jeg kan føle det ubehagelig å være rundt mennesker som i en "vanlig" hverdag framstår som aggressive eller ustabile, men det er jo noe helt annet. Slikt vil jo være veldig situasjonsbetinget. Å slå i stykker noe i et kontrollert miljø betyr ikke at man etterpå skal hjem for å banke opp dama eller har tenkt å slå ned noen i taxi-køen.

Ja, jeg mente folk med det jeg tolker som aggressiv eller litt ukontrollert temperament.
Jeg skjønner hva du mener med at Smashrom gir situasjonsbetinget, og kanskje ønsket aggresjon, og er for så vidt enig, men jeg kjenner at for meg er det skummelt å vite at noen mennesker tyr til slikt for å få utløp for noe. Eller enda verre, på gøy.

Tallulah skrev:

Så dere ser virkelig ikke noe som helst problematisk i å la seg underholde av å ødelegge ting på ordentlig?

Nei. Når du kaster ting på boss ødelegger du de ordentlig da og. Jeg ser ikke forskjellen.

Vi har alltfor mange ting, ja, men om vi ødelegger søpla før vi kaster den ser jeg ikke problemet med.

Nextlife skrev:

Ja, jeg mente folk med det jeg tolker som aggressiv eller litt ukontrollert temperament.
Jeg skjønner hva du mener med at Smashrom gir situasjonsbetinget, og kanskje ønsket aggresjon, og er for så vidt enig, men jeg kjenner at for meg er det skummelt å vite at noen mennesker tyr til slikt for å få utløp for noe. Eller enda verre, på gøy.

Jeg kasta noen vinglass. Ett og ett, sørga for at alle smasha godt i bunnen og knuste. Som noen over her sier, lyden er fascinerende. Jeg tror ikke jeg er psykopat av den grunn altså.

Einhyrningur skrev:

Jeg kasta noen vinglass. Ett og ett, sørga for at alle smasha godt i bunnen og knuste. Som noen over her sier, lyden er fascinerende. Jeg tror ikke jeg er psykopat av den grunn altså.

Jeg synes det er litt forskjell mellom å ta i litt ekstra når man likevel er i glassøpla enn å aktivt oppsøke, og betale for å ødelegge mengder med ting.

My skrev:

Hm. Tror jeg litt sånn ubevisst har definert "underholdende" som det motsatte av "kjedelig". Og jeg har såvisst opplevd kunst som har kjedet meg, men det handler om mine personlige preferanser, og var nepppe intensjonen med kunsten. Men det er nok en uklar overgang mellom "underholdende" og "engasjerende" i min bevissthet.

Jeg falt litt ut av diskusjonen her, fordi jeg gikk tom for tid, men jeg tenker på ordet underholdning på samme måte. Og selv om kunsten til Ai Weiwei er alvorlig, finner jeg glede i observere den. Jeg synes ikke noe må være morsomt for å være underholdende, for morsomt forbinder jeg med ting jeg ler av, og det skjer en gang hvert skuddår at jeg ler av film, teater, musikk og andre former for kunst.

Ellers må jeg innrømme at jeg nok kunne funnet stor glede i å knuse ting som uansett skulle knuses. Jeg ser ikke helt hva som er problematisk med det, og jeg tror ikke det skyldes at jeg har noen uheldige egenskaper, men jeg vet jo ikke. Jeg hadde ikke betalt for det, men jeg hadde ikke takket nei om andre spanderte. Jeg liker også spill med vold.

Jeg hadde hatt samme instinktive reaksjon som deg, Tallulah, litt fra samme sted som reagerer på spruting av champagne på seierspallen for Formel 1. Ikke så rasjonelt, selvsagt, etter et løp som har brent opp noe sånt som 2 tonn drivstoff og gudene vet hvor mye gummi, men syns likevel det er forkastelig, med tanke på signalene.

Og gitar-knusing på konserter. Alltid hatet det. (det har vel blitt umoderne, kanskje? Ikke så oppdatert på konsertfronten #hørselshemmet )

Men hvis det er tydelig både i setting og der og da, at man ikke driver og later som om man smasher hotellrom, liksom, så syns jeg det er uproblematisk at folk får ut aggresjon på ting som uansett skal knuses i en søppelcontainer. Da er det som å bokse på en boksesekk, i mitt hode.

Ja, for meg handler det nok mest om et litt mer uklart "Liker Ikke", enn rasjonelt begrunnede argumenter og prinsipper. Jeg føler bare en intens motvilje mot å se folk ødelegge eller sløse ut ting med vilje, og greier ikke å se noen glede eller underholdning i det. Det er rett og slett ikke min humor eller min kopp te. Jeg har heller aldri sett humoren i konsept som "jackass" o.l., som går ut på å skade seg selv eller påføre seg selv smerte med vilje, som underholdning. Eller se Harald Rønneberg brekke seg og spy i annethvert program, fordi han tvinger i seg noe han ikke liker, eller snurrer rundt eller noe, mens andre ler seg ihjel og synes tydeligvis det er stor underholdning. Kan ikke begrunne det med annet enn at det FINNES IKKE GØY. For meg altså.

Det er selvfølgelig en ganske dekadent og ufordragelig ting å gjøre på mange vis, men så lenge det er ting som uansett skulle kastes, synes jeg vi er temmelig langt unna typ Bullingdon Club, hvor Boris Johnson og kompisene koste seg med å knuse ting (tidvis uerstattelige ting, f.eks. en stradivarius) og arrogant-nedlatende legge igjen en haug med cash. For alt var selvsagt bare penger for dem.

Ellers har jeg har vokst opp med en hissig mor som noen ganger gikk ut på balkongen for å knuse en gammel blomsterpotte når hun ble veldig sint. Funket utmerket, jeg har stor sympati for den metoden.

Nei, det er ikke bare deg/dere. Hærverk som ren underholdning er bare - NEI.

Jeg blir tilsvarende provosert over sånne click-bait-videoer på Snap og TikTok også, som tilsynelatende skal være en oppskrift eller en lifehack eller noen som lager noe lurt, og så er det bare 10 minutter med griseri, søl og stoffmisbruk (tekstiler, ikke medikamentelt seff). Å se at noen bruker hundrevis av kroner på ferske matvarer, som de danderer lagvis og som så blir merkeligere og merkeligere og kanskje avsluttes med såpe eller maling før det går inn i ovnen, he he he... når mange sliter med reell matmangel og sult. Jeg rapporterte konsekvent inn sånne videoer som "provoserende" eller "uetisk" eller noe annet passende valg. Skikkelig gammal gretten kjerring.

Miss Norway skrev:

Nei, det er ikke bare deg/dere. Hærverk som ren underholdning er bare - NEI.

Er å øydelegge brukbare ting automatisk hærverk? Det er eg uenig i.

Jeg liker det ikke. Jeg synes det er skremmende med folk som ødelegger ting med fullt overlegg. Skikkelig skummelt. :miljøskadd:
Det hjelper overhodet ikke for meg at det skal kastes uansett.

Nå har jeg lest gjennom tråden og undrer meg litt over hvor få som nevner kaoskrefter eller innebygd aggresjon her?

Jeg kan være enig i at det å knuse ting som et uttrykk for dekadense er feil, og at man skal ha svært gode grunner for å ødelegge brukbare ting som f.eks. fersk mat. Man kan naturligvis heller ikke gjøre ting som går ut over andre, som Skilpaddas eksempel med å jage duer eller plage dyr på annet vis, eller som Boris Johnson.

FP er vel kanskje ikke den mest fysisk aggressive gjengen i verden, men jeg kan fint se for meg helt dønn stabile, hyggelige folk som får glede av å ødelegge ting eller svi av litt krutt, fordi de har et overskudd av rastløs energi eller sinne som de ikke vet hvor de skal gjøre av. Da vi rev en garasje for noen år siden, fikk vi hjelp av en kamerat som akkurat hadde mistet jobben, og for ham var det rent terapeutisk å få gå løs på veggene med slegge. Den fysiske utmattelsen som følger er vel også ganske fin. Eksplosjoner er et annet godt eksempel, jeg syns også at det er fascinerende å se på.

Jeg leste akkurat boka Strong Female Character av Fern Brady, hvor hun beskriver at hun ødela møblene i leiligheten sin for å hente seg inn etter å ha blitt mentalt overbelastet. Etter en god stund fikk hun diagnosen autisme, fram til det lurte hun bare veldig på hvordan hun kunne slutte med å ødelegge tingene sine, for det ble så dyrt i lengden og virket jo ikke helt normalt.

Det er jo ikke sånn at selvmedisinering med take-away og individuelt innpakket godteri ikke skaper søppel, for eksempel. Eller å hente seg inn gjennom å fly halve kloden rundt.
Litt som i filmen Fight Club: Hvis man egentlig har en indre trang til å ødelegge saker og ting, og ikke har noen god kanal for dette i livet sitt, skjønner jeg ikke hvorfor ikke det skal være greit.

Personlig setter jeg iallfall pris på en del aktiviteter som gir et rush som jeg antar at ligner litt. Greie å løfte veldig tunge ting, for eksempel, eller dytte en bil, eller da å rive ting i huset mitt (som skal rives). Rive stoffer man skal sy i med hendene, for eksempel, er jo kjempegøy. Jeg føler meg som Tarzan.

Syrinx skrev:

Er å øydelegge brukbare ting automatisk hærverk? Det er eg uenig i.

Nei, men det var et direkte svar på HI.

Jeg har egenhendig, HELT ALENE, revet ut et halvt kjøkken i kveld. Det fikk meg til å føle meg som en SUPERKVINNE!!

Men innser at jeg ikke har så mye ramponering inni meg. Alt ble båret pent ut så det kan gjenbrukes.

Polyanna skrev:

Jeg har egenhendig, HELT ALENE, revet ut et halvt kjøkken i kveld. Det fikk meg til å føle meg som en SUPERKVINNE!!

Men innser at jeg ikke har så mye ramponering inni meg. Alt ble båret pent ut så det kan gjenbrukes.

Har du sett/lest "Lessons in Chemistry"?

Lest, men skjønner ikke parallellen?

Polyanna skrev:

Lest, men skjønner ikke parallellen?

Jeg så deg for meg som henne, da hun smadret kjøkkenet for å bygge lab.

Aaaah! Ja! Har det ikke som et visuelt minne fra boka.