Høflighet

Som en oppfølger av "Takk for meg"-tråden

Er høflighet viktig for deg ?

Jeg ble oppdratt til at jeg skulle takke etter vi hadde spist i f.eks. bursdager. Det var viktig lærte jeg.

Da jeg fikk barn lærte jeg dem å takke gjestene for gavene de fikk. Jeg sa også at de alltid skulle vise glede overfor gavene. Jeg sa at det var fordi den som ga gaven ville bli lei seg om barnet mitt ikke likte gaven og at man måtte tenke at det var tanken bak som telte.

Jeg har noen bekjente der gaven alltid forsvinner et annet sted i huset og vi får aldri se om barnet likte gaven eller at vi får en takk-for-gaven. Det syns jeg er uhøflig. Det minste bør være at vi får en takk. Det bør man lære barna sine.

Er jeg gammeldags nå ? 🙄

Er gammeldags jeg også da Jessica for vi lærer junior det samme.

Jeg synes det er viktig at de takker for maten - både hjemme og borte og at de takker når de får noe - borte og hjemme. Å takke for oss har vi ikke begynt med her enda, jeg tror jeg takker nok for hele slekta

Ja, høflighet er viktig.
Jeg er også oppdratt til høflighet, for som mamma sier: Selv liker du ungene dine uansett; oppdra dem sånn at andre også gjør det.
Og det prøver jeg på. Nå tar T. etter meg og pappaen som begge er veldig høflige, så det har ikke vært vanskelig å få ham til å bli det. 🙂

Da er i såfall jeg også gammeldags for jeg synes at det er en selvfølge at man takker for ting man får og at man takker for maten. Det har jeg lært Christian også.
Høflighet er en selvfølge og veldig viktig.

Hos meg må barna takke for gaven, takke for seg og takke for maten.
Lillemann har ikke mange ordene, men takk, det kan han si. Eller "gakk" som han sier da. Han bukker også når han sier takk, men det gjør ikke storebror lenger.

Jeg har også gitt beskjed om at man skal vise glede overfor gavene man får.

Så får jeg heller være gammeldags jeg også da.

Klart man skal takke. Hvis noen ikke takker for gaver, reagerer jeg.
Lillemann sier til og med takk når han gis oss noe.

Jeg er ikke så veldig gammeldags, her takker vi ikke for maten eller for andre selvfølgelige ting, men vi sier takk når vi får noe. Alminnelig høflighet, kan man si.

Fluke skrev:

Selv liker du ungene dine uansett; oppdra dem sånn at andre også gjør det.

Det der tror jeg er kjempeviktig, et barn som kan oppføre seg opplever en virkelighet med blide ansikter og greie medmennesker og kommer lettere inn i gode sirkler. Et barn som er uoppdragent opplever mange sure ansikter og kommentarer, selv om det er foreldrene som skulle fått det.

Når de blir større er det en trygghet å kunne oppføre seg som det er forventet f.eks. i middagsselskap. Så får de velge selv om de har lyst å bli godt likt eller ei, men de har nå ihvertfall valget.

Fluke skrev:

Jeg er også oppdratt til høflighet, for som mamma sier: Selv liker du ungene dine uansett; oppdra dem sånn at andre også gjør det.
🙂

Din mor er en klok dame Fluke!

Høflige barn opplever nok mer velvilje enn barn som ikke så godt behersker disse sosiale kodene. Jeg blir selv raskere sjarmert av barn som sier, hei, ha det, versegod, takker osv. Ved å være gode rollemodeller mener jeg barn lærer høflighet på en enkel og grei måte. Jeg vil gjerne gi mine barn dette fortrinnet, som jeg mener god dannelse er.

Ser nå at esme har sagt omtrent det samme som meg på en mye bedre og tydeligere måte

Du er slettes ikke gammeldags
Jeg er også oppdratt etter de samme verdiene, og har også vektlagt dette i mine barns oppdragelse

Skremmern skrev:

Jeg er ikke så veldig gammeldags, her takker vi ikke for maten eller for andre selvfølgelige ting, men vi sier takk når vi får noe. Alminnelig høflighet, kan man si.

Jeg synes det er fint å si takk for maten også
Den som har laget maten har jo lagt ned tid og omtanke i et godt måltid....

Ja, det er viktig for meg at jeg viser folk høflighet. Det er også viktig for meg at ungene mine viser høflighet overfor hverandre, både i og utenfor heimen. Men jeg går ikke av hengslene om de en og annen gang glemmer seg bort. Jeg reagerer heller ikke så veldig på at andre ikke takker i hytt og gevær.

Ladybug skrev:

Jeg synes det er fint å si takk for maten også
Den som har laget maten har jo lagt ned tid og omtanke i et godt måltid....

Ja, men jeg legger også tid og omsorg i det meste jeg "gjør" for og med familien. Som klærene jeg vasker til mann og barn, gulvene jeg støvsuger og vasker, kveldseventyret jeg leser for jentungen, samt timene jeg har brukt på å trøste, bære og bare være sammen med.

Jeg synes ikke det er nødvendig å takke for maten i mitt hus. Jeg setter mer pris på en hyggelig atmosfære eller et enkelt "det smakte!".

Skremmern skrev:

Jeg er ikke så veldig gammeldags, her takker vi ikke for maten eller for andre selvfølgelige ting, men vi sier takk når vi får noe. Alminnelig høflighet, kan man si.

Skulle ønske det var en selvfølgelighet at maten stod klar på bordet her også når jeg kommer hjem . Hånei du, den må jeg nok lage selv 🙄... ja så når jeg da innimmellom får servert mat, så er jeg så takknemlig så og da vanker det nok både en og to takk.

Jeg lager stort sett maten jeg også.

Jeg er opptatt av høflighet - man skal takke for gaver , vise at man er glad. Si takk for maten og takke for seg når det er passende.

Jeg er ekstremt opptatt av bordsskikk også. For all del ikke spis av den desserten før alle har forsynt seg! Jeg blir så eitrende irritert inni meg når dette skjer. Klar at på de aller minste ungene er dette vanskelig. Men jeg ser dette begynner å skli ut i den ene fløyen av familien. Jeg mener at 7-8-9 åringer fint kan få forklart at man venter med å forsyne seg til alle har fått. Det ser ut til at ikke alle er enige i dette, til min forargelse. Og har først en forsynt seg så kan jo alle andre begynne også , for det er jo høflig også, slik at ikke den som startet skal settes i forlegenhet. Men arg.. som sagt dette begynner å skli ut i deler av familien min og jeg blir så irritert. 😡

Bare vent til lillemor blir 7 , - da skal vi vise dem!

Høflighet er absolutt viktig for meg. Jeg forventer at mine barn, og vi voksne også, takker for maten, takker for seg og selvfølgelig takker for gaver de får. Og ellers generell god fokeskikk og bordskikk.
Men som Jane sier, jeg går heller ikke av hengslene om de glemmer det.

Mandarin: Det med desserten... Utrolig hva voksne mennesker kan få seg til å gjøre i f.eks. bryllup når det gjelder dessert. Vår eldste, den gang kun 3 år, sa med høy klar stemme: Mamma, hvorfor begynner alle å spise dessert før alle har fått?? Dette har våre barn lært fra de satt sammen med oss ved bordet. Hvorfor? Fordi om de ikke lærer det med en gang, når skal de lærer det da?

Mulig vi er gammeldagse, men vi liker oss sånn vi. 😎

Kula skrev:

Mandarin: Det med desserten... Utrolig hva voksne mennesker kan få seg til å gjøre i f.eks. bryllup når det gjelder dessert. Vår eldste, den gang kun 3 år, sa med høy klar stemme: Mamma, hvorfor begynner alle å spise dessert før alle har fått?? Dette har våre barn lært fra de satt sammen med oss ved bordet. Hvorfor? Fordi om de ikke lærer det med en gang, når skal de lærer det da?

Mulig vi er gammeldagse, men vi liker oss sånn vi. 😎

Dette er balsam for mine ører .
Man må jo holde stand må vite.