Reinkarnasjon

Hvilke tanker har dere rundt reinkarnasjon?

Tror dere - tror dere ikke på at man lever flere liv?

Hvordan begrunner du svaret ditt?

Jeg tror ikke på at man lever flere liv. For det første så tror jeg ikke på noe liv etter døden uansett, men særlig tanken på reinkarnasjon gir liten mening for meg - for hvis jeg ikke husker "mine" tidligere liv, så var det jo ikke "jeg" som levde disse livene. Hvis ikke "sjelen" min er knyttet til bevisstheten og personligheten min, så forstår jeg ikke hva man mener med "sjel" i det hele tatt.

Jeg tror ikke på reinkarnasjon eller noe som helst liv etter døden annet enn næringsinnholdet i mitt kroppslige legeme og minnene i mine nærmestes hjerter.

Nei, jeg tror ikke på reinkarnasjon.
Jeg vil gjerne tro på noe, men fornuften sier meg at når vi dør så er alt slutt. Alt vi sanser, tenker og føler skyldes (mest sannsynlig) elektriske impulser i hjernen vår. Når vi dør slutter overføringen av impulser, og da er det lite trolig at vi føler, tenker eller sanser noe.

Jeg kjenner at jeg får litt eksistensiell angst av denne tanken, og mannen min prøver å trøste meg med at "det er jo bare som før du ble født, det var da ikke ille det". Nei, sjølsagt ikke, men tanken på at jeg har tatt et endelig farvel med mine avdøde slektninger, og at jeg må et endelig farvel med de som jeg er så ubeskrivelig glad i, skremmer meg.
Det ble en digresjon. Svaret blir altså at jeg ikke tror på reinkarnasjon.

Nei ikke direkte reinkarnasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis man lever flere liv her på jorden. Tror vel heller man går videre til neste "nivå", og at dette livet er en forberedelse for det - akkurat som de ni månedene i livmoren var en forberedelse på dette livet.

Anuk skrev:

Nei ikke direkte reinkarnasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis man lever flere liv her på jorden. Tror vel heller man går videre til neste "nivå", og at dette livet er en forberedelse for det - akkurat som de ni månedene i livmoren var en forberedelse på dette livet.

Jeg er nok også litt der. Jeg tror ikke livet tar helt slutt. Har opplevd såpass mye rart at jeg tror det finns noe mer...... For få år tilbake hadde jeg avvist enhver tanke på et liv etter døden.

Jeg tror at vi mennesker ikke kan sanse alt. Jeg har opplevd ting som gjør at jeg føler det er noen rundt oss og passer på.

*ikke vite*

Men synes tanken er spennende 😉

Jeg tror ikke på reinkarnasjon i annen form enn at vi gir næring til gress, planter og kryp om vi gravlegges.

Nei, jeg tror ikke på reinkarnasjon eller noen annen form for liv etter døden. Det begrunner jeg ved at jeg ikke har fått noen som helst bevis eller logisk forklaring på at det skulle være slik.

glitterchick skrev:

Nei, jeg tror ikke på reinkarnasjon eller noen annen form for liv etter døden. Det begrunner jeg ved at jeg ikke har fått noen som helst bevis eller logisk forklaring på at det skulle være slik.

Jeg syns faktisk det mest logiske (for meg) er at reinkarnasjon eksisterer. At vi skal leve i alt fra 0-110 år på jorden og så bare opphøre, er totalt ulogisk i mitt hode. Energien må vel forsvinne ett sted? At vi skal til himmelen alle mann er også fullstendig ulogisk i mitt hode, det må jo bli skikkelig overfylt der etter en stund. At vi blir gjenfødt syns jeg høres mest "fornuftig" ut, og mest logisk.

Så ja, jeg tror fullstendig på reinkarnasjon.

Iset skrev:

Jeg syns faktisk det mest logiske (for meg) er at reinkarnasjon eksisterer. At vi skal leve i alt fra 0-110 år på jorden og så bare opphøre, er totalt ulogisk i mitt hode. Energien må vel forsvinne ett sted? At vi skal til himmelen alle mann er også fullstendig ulogisk i mitt hode, det må jo bli skikkelig overfylt der etter en stund. At vi blir gjenfødt syns jeg høres mest "fornuftig" ut, og mest logisk.

Så ja, jeg tror fullstendig på reinkarnasjon.

Logikk er vanskelig når man ikke har noen "bevis" synes jeg..

Men jeg tenker, enn så lenge, at når vi dør så blir vi "ingenting"... jeg tror ikke vi kommer til noen himmel (og noen til helvette).. Men jeg kan tro på at ikke alle "sjeler" dør.. og derfor kan jeg noen ganger tro på gjenferd .. men andre ganger blir jeg usikker igjen 😉

Jeg lurer på om jeg ville hatt ett annet syn på dette om jeg noen gang hadde mistet noen som sto meg nær? At jeg hadde funnet trøst i at det var noe mer etter døden?

Ja, jeg tror på et liv etter døden dvs, at sjelen lever videre.

Iset skrev:

Energien må vel forsvinne ett sted?

Hvilken energi? Vi er jo døde.

glitterchick skrev:

Hvilken energi? Vi er jo døde.

Jeg har også problemer med å forstå den ordbruken.

Dessuten: Energien som kroppen vår består av, går over til organismer i nærheten etter hvert som den døde kroppen brytes ned. Hvis man tror at "sjelen" består av en slags "energi", og at bevarelseslovene for energi gjelder for denne også, så synes jeg det mest nærliggende er å tro at denne "sjels-energien" diffunderer ut i verden når "sjelen" dør, og at den kanskje går delvis opp i andre "sjeler" etter hvert.

Jeg tror ikke på noe liv etter døden av noe slag.

Er man død så er man død og kroppen går i forråtnelse (så lenge man ikke kremeres da)
For meg er sjelen våre tanker/følelser og ergo ikke en "ting" eller en energi som kan gå videre til et nytt lemegme (i norn form)

Jeg verken tror eller ikke tror. Dette er sånne spm jeg ikke gidder kaste bort tiden med å spekulere i iom at jeg aldri får vite det før jeg evt dør uansett.

Pastill skrev:

iom at jeg aldri får vite det før jeg evt dør uansett.

Men du holder muligheten åpen for at du kan komme til å leve evig? 😉

Jeg tror det finnes noe etter døden, men jeg er ikke sikker på hva det er.
Husker jeg satt ved dødsleiet til farfaren min og studerte kroppen hans. Den var liksom "tom" en stund før han døde. Om han dro til himmelen, helvete eller en annen dimensjon, det aner jeg ikke, men en plass dro han.

Å tro på noe handler jo ikke om å ha bevis. Man kan jo dessuten vanskelig snakke om "logikk" i en sånn sammenheng, synes jeg. Jeg personlig håper inderlig det er noe mer, men hva dette "noe" er ... vanskelig å si. Reinkarnasjon hadde jo ikke vært så dumt da.