Like før jul en gang da jeg var liten, var pappa på en rivejobb (han er maskinentrepenør) og ved middagsbordet fortalte han at han fra gravemaskinen hadde sett ei nissedukke i haugen av rivingsmaterialer. Jeg var av den lettrørte typen allerede som barn, og begynte å snufse og syns synd i nissedukka som måtte ligge der. Så etter middag kjørte vi til pappa sin jobb og begynte å lete. Og endelig etter en stund fant vi henne
Hun var skitten og uten skjørt, men mamma vasket henne og sydde nytt skjørt, og en annen jul fikk hun seg også ektemann i form at en nissegubbe i samme "stil" som henne selv. Nå skal nisseparet få sitte på hedersplass i stua mi når jeg nå fortsetter å pynte til jul 🙂
God jul alle sammen!