Å bo i utlandet ca 6 mnd med barn

Vi er i ferd med å avslutte et seks måneder langt utenlandsopphold. Ungene var 5,5 og 2 da vi reiste ut. Hovedkonklusjonen er at det har vært helt supert, og vi er utrolig glade for at vi valgte å gjøre det. Men det er ikke tvil om at det har vært krevende for ungene, det vil si for storebror, lillesøster er en ganske easy going liten person som finner seg fort til rette med det meste (i hvert fall foreløpig). Særlig det å finne seg til rette i barnehage med fremmed språk og mye større krav til barna enn han var vant til, var en utfordring. Samtidig vet vi at han hadde gått på veggen av å være hjemme med meg, hypersosial og energisk som han er, så vi ga oss ikke helt uten kamp. Det tok nesten tre måneder før han begynte å virkelig trives og tørre å snakke engelsk. Nå har han det helt supert, blir utålmodig hvis vi drar for seint hjemmefra om morgenen og har en liten hærskare av små fans ventende på seg når endelig kommer i barnehagen (fordi han "bare" hadde lekt i norsk barnehage, ble han plassert med 4-åringene. Dermed er han og bestevennen, som også er utlending, de største og kuleste i klassen .)

Lillesøster har i grunnen trivdes godt i sin barnehage hele tida. Hun går bare tre-fire timer om dagen, storebror går ca seks. De er ganske forskjellige av lynne, han er en følsom fyr, som grubler på det meste og tar ting litt høytidelig, mens hun bare går med the flow og ser hva som skjer. Et barn av sistnevnte type er nok lettere å flytte på.

Det er ingen tvil om at ungene har lært og opplevd utrolig mye på dette halvåret. Ikke minst har de lært seg engelsk (særlig storebror). Men det føles litt dumt å dra nå som vi har blitt såpass varme i trøya. Så mitt klare råd er å planlegge sånn at det i hvert fall er mulig å forlenge oppholdet, hvis man trives. Seks måneder er veldig kort tid, og man bruker lengre tid på å komme inn i ting enn man skulle tro. Dette fortalte "alle" meg før vi reiste også, skulle virkelig ønske at jeg hadde hørt litt mer på dem...

Det hører med til bildet at vi har reist et sted som er veldig forskjellig fra Norge, på absolutt alle måter, og ungene har måttet tilpasse seg nytt klima, ny mat og helt nye og veldig forskjellig omgangsformer. Jeg vil tro at overgangen er mindre når man flytter innenfor Skandinavia.

Jeg har bodd i Sverige med 2 barn. Det er jo et veldig barnevennlig land,men vær obs på det at du kun får ha de i bhg/sfo den peridoen du jobber eller er på skole.Så man får aldri en time til og fikse diverse. Men vet du kan kjøpe ekstra tid i noen bhg rundt omkring i Sverige.

Jinx skrev:

Jeg har bodd i Sverige med 2 barn. Det er jo et veldig barnevennlig land,men vær obs på det at du kun får ha de i bhg/sfo den peridoen du jobber eller er på skole.Så man får aldri en time til og fikse diverse. Men vet du kan kjøpe ekstra tid i noen bhg rundt omkring i Sverige.

Jøss, så hvis man f.eks. ikke jobber, så får barnet aldri gått i barnehage? 😱

I utgangspunktet synes jeg det høres veldig fint ut, men med tanke på en del du har skrevet om barna, særlig eldste, så tror jeg trygghet og stabilitet er viktigere.

Hyacinth skrev:

Hvordan organiserte dere det? Det er læreren i meg som blir nysgjerrig. 😀

Vi hadde selvsagt guvernante..



Sånn helt seriøst, så tok vi med oss min mor, som er pensjonert barneskolelærer. Hun hadde skole med Frøkna hver dag mellom 9-13 eller 13:30, og på den tiden rakk de gjennom hele pensumet, samt lekser. (Vi brukte ukeplanen til klassen i Norge som grunnlag for ukeplanen hennes.)

Det fungerte aldeles strålende, undervisningsmessig. Privatlærer er virkelig ikke å forakte. Den eneste ulempen var mangel på lekekamerater; det var veldig vanskelig å komme i kontakt med andre barn, når hun ikke gikk på skole.

Jeg hadde ikke reist alene med barn for å jobbe eller studere. De som har svart her i tråden har vært to om det, hvor den ene i tillegg har vært hjemmeværende.
Som enslig student med barn, tror jeg det hadde vært mer stress enn nytte å dra ut.

Hyacinth skrev:

Jøss, så hvis man f.eks. ikke jobber, så får barnet aldri gått i barnehage? 😱

Nei da får de være der 15 timer i uka. Og slik er det også hvis man er i permisjon. Så det er ganske vanlig og ikke bruke bhg hvis man er i permisjon, for det blir mye stress med å levere til faste tider og hente igjen etter få timer.

I utgangspunktet synes jeg slikt høres veldig spennende ut.

Jeg kjenner ikke HI, men om det ikke er gunstig for barna av en eller annen årsak, hadde jeg ikke gjort det. Mannen får tidvis tilbud om utenlandsopphold via jobben, men da for perioder på 1-3 år. Siden de to eldste er såpass store, 11 og 14 år, må vi ta hensyn til hva de ønsker. De ville ikke flytte utenlands unna for en så lang periode.

Ut fra det du har skrevet om den eldste, og at du er alene med dem, hadde jeg ikke gjort det.

Og sånn rent bortsett fra det: Det blir hverdag i utlandet også. Jeg har selv jobbet en periode i utlandet da jeg var yngre, og det er artig nok, men personlig foretrekker jeg hverdagslivet hjemme og heller ferier i utlandet.

apan skrev:

Og sånn rent bortsett fra det: Det blir hverdag i utlandet også. Jeg har selv jobbet en periode i utlandet da jeg var yngre.

Det er jeg helt enig med deg i! Jeg har jobbet og studert i 8 år i utlandet (USA, ulike byer og stater) og hverdagen var nokså lik som her hjemme bortsett fra at jeg ikke hadde barn da.

6 mnd er for kort tid synes jeg. Man rekker ikke å komme skikkelig inn i det nye livet før det er tid for å reise tilbake igjen til gamlelandet. Likevel, jeg skjønner at det frister!

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer litt på hva du forventer som spennende ved å bo i Sverige eller Danmark SR?

Ikke vet jeg, men jeg synes Danmark er særdeles koselig, påfallende mer annerledes enn Norge på mange punkter og jeg tror jeg kunne syntes det var spennende å få bo eller jobbe litt i Danmark.

Sverige synes jeg virker temmelig likt Norge og det har ingen eksotisk tiltrekningskraft på meg, i hvertfall.

Jinx skrev:

Nei da får de være der 15 timer i uka. Og slik er det også hvis man er i permisjon. Så det er ganske vanlig og ikke bruke bhg hvis man er i permisjon, for det blir mye stress med å levere til faste tider og hente igjen etter få timer.

Trist for ungene. Barnehagen er jo vel så mye til for dem som for foreldre.