Det hender - eller rettere, det hender resten av familien gjør det.
Jeg er ikke vokst opp med å gå rundt juletreet, så for meg er det helt feil, og jeg liker det ikke i det heletatt.
I mannen sin familie er de spinnville - så der skal det synges, hoppes, danses og gaules rundt den forbaskade julebusken.
Vi feiret jul hos søster'n til mannen i år, og da var det juletregang. Jeg meldte meg veldig frivillig til å "passe Lillemann," (dvs. jeg sa FUS på Lillemann! i bilen på vei dit.) - så jeg satt med ungen på fanget og humret.
Som alltid er jeg stolt som ei hønemor over Storebror som virkelig hater av hele sitt hjerte å gå rundt juletreet, og som i år, som i fjor, klarte stå i mot det kollektive presset fra svigerfamilien. Han satt i en stol ved siden av meg og holdt på å dø av flauhet.
Men det er gøy å observere utenfra, da - for det er ikke bare-bare å gå rundt juletreet, når man er uttalt og hardbarket Ateistisk familie, så alt som kan likne på kristent innhold må lukes ut - og de fikk sangen i vrangstrupen når de sang "så går vi rundt om en enebærbusk," og kom til søndag, når de skulle til kirken. Da bråstoppet hele ringen, så ble det heftig rådslaging om "hva synger vi nå, vi kan jo ikke synge vi går til kirken... og etter en stund ble de enige om å synge "Kirkevegen," siden svigerinnehuset ligger nettopp i denne veien.
