Livskvalitet

Hva legger du i begrepet livskvalitet, og hva vil du definere at det er for deg?

Her var det lite livskvalitet eller?

Tja - vi har jo diskusjonen "livskvalitet" tett innpå livet, i og med at vi har en liten gutt på snart fire år, som ikke kan løfte hodet, ikke har viljestyrte bevegelser, som knapt fester blikket og ikke har språk. Det finnes nok de som vil hevde at han ikke har livskvalitet, er jeg redd.

For oss som kjenner ham, som vet at han kan dulte litt med venstre hånd om han er veldig våken en morgen... Vi som faktisk vet at han kjenner oss, kjenner de voksne i barnehagen og fysioterapauten sin, og som gir uttrykk for at han gjør det ved å smile så ansiktet sprekker... Vi som ser at gutten koser seg når han sitter i armkroken og vet at han hyler som rakkeren når han er sint...

Vi er mange som påstår at guttungen vår har livskvalitet i fleng.

En annerledes livskvalitet, ja - men et liv, og hva vi våger å tro er et godt liv ut fra hans forutsetninger og behov. Han har stort sett ikke smerter, han er stort sett blid og glad - og han er høyt elsket av de som er rundt ham.

Det jeg synes blir feil, for å nevne det først, med "livskvalitet", er når andre skal bedømme det for deg. Det er en av grunnene til at jeg blant annet er imot aktiv dødshjelp, for det er ikke opp til deg og meg å avgjøre hva som er livskavlitet og et verdig liv for en annen. Så dette blir veldig individuelt. For meg er livskvalitet å være frisk og oppegående, ha penger nok til å ikke ha det som en bekymring, samt trygge og til dels forutsigbare rammer.

Jeg føler jeg har en annen opplevelse av livskvalitet enn andre, når vi stadig hører folk uttale ting som "Ja, vi har det bra, så lenge alle bare holder seg friske", eller "Vi er lykkelige, vi har fått friske, velskapte barn".

Jeg er syk, poden er syk, men livskvalitet har vi da likevel.

Ja, Niobe, det er nettopp det. For deg blir livskvalitet noe helt annet, det er derfor det er så viktig at hver enkelt får avgjøre og definere hva livskvalitet er for seg.

Må vel si meg enig med Inagh her. Annerledes livskvalitet er ikke nødvendigvis lite livskvalitet. 🙂

Livskvalitet for meg er å komme meg ut av sengen og ha energi/krefter nok til å være sammen med familien min.

Tja - det er på en måte å føle at jeg lever, at det kommer opplevelser og erfaringer på godt og vondt, at jeg blir utfordret på livet. Motsatsen er at det den ene dagen er den andre lik...

Livskvalitet for meg er at i tillegg til å få dekket basisbehovene som mat, søvn, trygghet og kjærlighet, er det også nødvendig med selvrealisering. I form av å få brukt seg på områder som gir utvikling, mening og glede.

Maggie74 skrev:

Livskvalitet for meg er å komme meg ut av sengen og ha energi/krefter nok til å være sammen med familien min.

Ja, mens for meg er livskvalitet og ikke alltid komme meg opp av sengen og kunne være med familien min, men være tilfreds med livet likevel.

Jeg har hatt diagnose "alvorlig depresjon", og begrepet livskvalitet var noe jeg funderte mye over den tiden. Jeg var ikke fornøyd med livet mitt slik det var, ei heller fornøyd med hva jeg valgte å gjøre med det.
Nå tenker jeg at livskvalitet for meg er å gjøre det beste ut av det jeg har. Jeg har vært så masse syk, og en dag kan det være god livskvalitet å klare å spise et måltid. Neste dag kan det være den lille pratestunden snuppa og jeg har på sengekanten før hun sovner.
Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

Livskvalitet? Det er et rart ord. At livet har kvalitet? Høy kvalitet? At det kvalifiserer for noe? At det gir andre kvalitet av noe slag i sine liv? (Som Inaghs lillemann - han gir en ekstra dimensjon inn i mitt liv, økt kunnskap og økt forståelse, og jeg har ikke engang møtt ham!).

Er det binært - enten har man det eller så har man det ikke? Eller er det gradert?

Har man bare livskvalitet når man har det godt?


Et menneske i siste livsfase, med bare uutholdelige smerter, ydmykelse og forvirring. Har det kvalitet? Skal man få vurdere det selv?

At man har det så bra man kan ha det i den situasjonen man er i kanskje.

Livskvalitet for meg er når dagene er fine, når barna ler og har det bra. Når eldste fikser verden litt mer en i går og når kroppen min funker godt gjennom en dag og smertene ikke gjør meg gal. Det er de små tingene som gjør hverdagen, det at sola skinner når man står opp gjør dagen god. Når favortittsangen spilles på radioen og man har det godt i det øyeblikket.

Jeg har livskvalitet når jeg har det bra med meg selv og de som jeg er glad i har det bra. Akkurat nå er jeg ikke helt fornøyd med hvor jeg er karrieremessig i livet og det må jeg jobbe med for å føle at jeg har livskvalitet.

Likevel vet jeg at jeg har oppnådd mye annet som jeg er lykkelig for, jeg har 2 flotte barn og en mann. Jeg har det huset og den eiendommen jeg ønsker meg. Jeg mangler egentlig ingenting, selv om man alltid vil ha mer.

Jeg tror jeg er en streber da og når jeg har oppnådd det første jeg ønsker meg så ønsker jeg meg noe annet. Må hele tiden ha noe å se frem til og glede meg over, men heldigvis så gleder jeg meg ofte over små hverdagslige ting. Det gir meg livskvalitet å sette meg små mål og oppnå dem, da føler jeg at jeg lever.

Det gir meg livskvalitet og ha en stor familie og mange gode venner, det betyr mye for trivselen min.

Jeg tenker vel egentlig på livskvalitet som trivsel.

Jeg hører ofte det bli sagt at det er så merkelig om man ikke er lykkelig når man har hus,bil,familie og jobb. Alt er på plass - hvordan kan man være ulykkelig da?
Jeg synes imidlertid ikke det er det minste rart - for selv om alt dette er på plass, og det er viktig å kjenne på takknemligheten over det, så kan det ofte være slik at et menneske har egenskaper, interesser og behov det ikke får brukt. Så jeg er tilhenger av å ikke i slike situasjoner bare avfinne seg med det, og prøve å overbevise seg selv om at man har en god livskvalitet når man ikke har det - men heller finne ut av egne lengsler og drømmer og prøve å får brukt seg på et annet vis.

Det kan være - små eller store - endringer i jobbsituasjonen, venneflokken, fritidsaktiviteter og en hel masse annet som jeg ikke kommer på i farta.

For meg innebærer begrepet at livet har meningsfylt innhold, utifra hva man selv definerer som meningsfylt.

Livskvalitet er subjektivt.

For meg er god livskvalitet den indre roen og lykken jeg har når jeg er sammen med mannen og ungene. Et glass rødvin på fredagskvelden til Nytt på nytt, og muligheten til å få sovne på sofaen en gang i blant. For eksempel.

Livskvalitet kan være så mangt, og om venninna mi sier at god livskvalitet for henne er å rølpe i helgene, så er det det.