Kjeder du deg?

Ja det gjør jeg, jeg blir rastløs og kjeder meg om jeg ikke har planer.

Kjede seg?

Jeg kjeder meg så og si aldri.

Det eneste jeg kommer på er svært langtekkelige jobbmøter. Heldigvis er de fleste møtene givende. Utenom jobb kjeder jeg meg aldri.

Jeg kjeder meg ekstremt sjeldent. Ikke som barn heller, noe av det jeg opplevde som mest sjokkerende med å havne på FP var at så mange hadde kjedet seg på skolen (nå hadde vi veldig lite bundet tid, det gjorde nok sitt.)

Nei, det skjer ikke.

Nelly Nickers skrev:

(Altså; kjedelige samtaleemner og folk kan kjede meg, bøker kan kjede meg - men jeg kjeder meg aldri fordi det ikke er noe bedre å ta seg til. Jeg kjeder meg aldri når jeg er alene. Å sitte i sofaen og glane i veggen er ren meditasjon...).

Enig. Og aller helst vil jeg ha en penn og et stykke papir også.

Jeg kjeder meg ganske ofte, hovedsakelig når jeg må gjøre ørkesløse ting. Det hender at jeg kjeder meg på jobb, og så kjeder jeg meg til margen når jeg spiller Ludo med ungene og sånne ting. Det er noe ved det som kryper under huden på meg og nesten blir en slags smerte. Enda verre er det kanskje i skisporet med de minste som går aller saktest.

Jeg kjeder meg aldri i eget selskap, men andre kan kjede meg. Så da blir det feil å svare nei. Dere som svarer aldri, må jo mene at alt er moro? Right?

Noen situasjoner hvor jeg kan kjede meg:

- Kjedelige jobbmøter
- Vente, feks i bilkø
- Stå i kø i butikken
- Se på filmer som er kjedelige

Joika skrev:

Jeg kjeder meg aldri i eget selskap, men andre kan kjede meg. Så da blir det feil å svare nei. Dere som svarer aldri, må jo mene at alt er moro?

Moro er for meg feil ord. Men jeg kan finne veldig mye interessant.

rine skrev:

Ekstremt sjelden. Det må i så fall være på møter, noen foreldremøter og på enkelte møter på jobben- noen ting har man bare hørt tusen ganger før...

Jeg skulle til å skrive at jeg aldri kjedet meg, men så kom jeg på møtekjedsomhet. Det er fælt det.

Møte- og foredragskjedsomhet er noe av det verste.

Kjeder meg sjelden. Det nærmeste jeg kommer er fellesmøter på jobben, men etter at jeg tok med strikketøy dit også, så går det helt greit.

Jeg svarte at jeg nesten aldri kjeder meg, men da tolket jeg det dithen at det innebar at jeg kjeder meg "på egenhånd", det vil si i mangel på noe ok å gjøre. Det skjer omtrent aldri, jeg har omtrent alltid noe å finne på som interesserer meg.

Men jeg kjeder meg selvsagt i f.eks. kjedelige, meningsløse møter. Hvor folk prater, og prater, og prater, om alt og ingenting, og ingen ser ut til å interessere seg for å komme frem til noe. Gjesp.

Kjeder meg sjelden, og aldri i mitt eige selskap. Bortsett frå når eg er sjuk og ikkje orkar å gjer noko, det er kjedelig det. Ja, og så ein del møter kan vera ekstremt langtekkelige.

Aldri. Når har ein tid til det!? Tid som vart brukt til det før eg gifta meg og fekk barn, blir no brukt til det eg ikkje har tid til ellers, som å strikke og kose meg. Spørsmålet føltes faktisk heilt absurd

Ikke et sekund etter at jeg fikk barn, gitt. Jeg sitter aldri ned heller , uten å gjøre noe..

Men jeg kjedet meg mye i 20årene før jeg traff mannen. Var nok litt ensom og var mye hjemme der jeg bodde for meg selv.

Ja, jeg kan kjede meg, men jeg lar ikke det ta over. Kjenner jeg kjedsomheten komme, så finner jeg på noe, eller jeg snur det hele til å bli en pause hvor jeg nyter det å kjede meg. Altså jeg setter meg ned og bare slapper av.

Perhonen skrev:

Jeg kjeder meg innimellom når nåmin musikk/musikergale familie bare snakker om musikk, instrumenter, musikere osv osv osv....

Jeg kjeder meg ikke, men jeg blir veldig rastløs på enkelte jobbmøter. Men det er mer frustrasjon enn kjedsomhet. Jeg kjeder meg aldri av typen "hva skal jeg gjøre nåååå?".

Nesten aldri. Er jeg forpliktet til å troppe opp på en fest, selskaper eller lignende, kjeder jeg meg til gjengjeld til døde. Som regel, da, unntak finnes. Jeg kan ikke fordra small talk, det gir meg null og niks og jeg svarer oftetst med enstavelsesord. Noe som lett gjør andre mennesker ukomfortable, men som gir meg observasjonsmateriale og dermed noe og gjøre.