Feilmedisinering - kontroll?

For likke lenge siden hørte man i nyhetene at en person som skulle hatt antidepressiva fikk cellegift og døde.

På apotek kontrolleres visse medisiner, en andre person sjekker at det som står på resepten er det som selges. Eller gjøres bare dette av feks farmasøyt eller reseptar når det er apotekteknikker som selger?

Jeg lurer på om det er regler for dette på sykehus. Trenger ikke en sykepleier en kontroll av en annen når de skal levere ut medisiner til pasienter?

Ine skrev:

For likke lenge siden hørte man i nyhetene at en person som skulle hatt antidepressiva fikk cellegift og døde.

På apotek kontrolleres visse medisiner, en andre person sjekker at det som står på resepten er det som selges. Eller gjøres bare dette av feks farmasøyt eller reseptar når det er apotekteknikker som selger?

Jeg lurer på om det er regler for dette på sykehus. Trenger ikke en sykepleier en kontroll av en annen når de skal levere ut medisiner til pasienter?

Slik jeg kjenner til rutinene på sykehus, så skjer kontrollen før sykepleieren går ut med medisinene. Så det skal ikke være bare en person som sjekker.

Det er alltid to sykepleiere som sjekker. Jo farligere medisin jo mer inngående sjekkerutiner. Når det likevel skjer feil er det selvfølgelig fordi det er mennesker involvert og at mennesker har det med å se det de forventer å se. Samt tidspress, ferievikarer og medikamenter som tildels har like navn og tildels bytter navn. Det skjer feilmedisineringer innimellom på alle avdelinger, heldigvis sjelden av en sånn karakter at det blir pasientskade.

Det er mane kontroller underveis, men de er, i norske sykehus, i stor grad manuelle. Og da kan det skje feil.
Det er nettopp derfor alle jobber med å finne bedre løsninger på dette, helt fra apotek til medikamentet blir delt ut med skanning og tjohei. Samtidig som det ikke skal føre til merarbeid ... Ikke enkelt.

Det har jo blitt endel bedre, og elektroniske kurver hjelper noe. Så lenge de virker. Noe de gjør av og til. Medikamentprotokoller hjelper også endel. Men det er ikke til å komme fra at foreløbig er det manuell kontroll som er det sikreste og elektronikken som ikke er til å stole på. Jeg tror aldri vi kommer helt fra dette heller. For det blir kjempefarlig om man ikke kan overstyre det som er standard opplegg.

Alltid dobbelkontroll! Nattevakter doserer og den som gir ut medisiner dobbeltsjekker. Blir det gjort medisinforandringer i løpet av dagen får jeg alltid en annen til å sjekke med meg før jeg gir ut. Jeg er helt nazi på det, jeg veit hvor fort gjort det er å gjøre feil. Mye stress, dårlig tid, legemidler med ganske like navn osv. Vi har gode rutiner på det der jeg jobber. Men vi er allikevel mennesker og feil kan skje desverre.
Og noen ganger er skriften til legen nesten umulig å forstå (vi har kun manuelle medisinkurver), og da er det ennå viktigere å sjekke opp og ikke bare gjette hva som står der.

På apotek er det ikke krav om dobbelkontroll, men det er krav om at alle legemidler er ekspedert av farmasøyt. Dvs, at hvis jeg ekspederer din resept, så opplever du ikke at jeg spør andre om en ekstra kontroll (hvis jeg da ikke er usikker og trenger å konsultere med kollegaer, selvsagt).
Hvis du ekspederes av en apotektekniker, vil denne alltid få en kontroll av farmasøyt. Denne gjøres manuelt på papirresepter og elektronisk på e-resept (dvs at du kanskje ikke "ser" at jeg har tatt den farmasifaglige kontrollen på legemidlene før du får de med deg.

I apotekenes system er det strekkodekontroll av alle legemidler, slik at når vi leter i historikken, er vi sikre på at det som er levert ut er det vi ser på skjermen. Dette var en feilkilde tidligere, da vi kun brukte visuell kontroll, og som noen tidligere her sa; ofte så ser vi rett og slett det vi forventer (eller vil) se.

Jeg har undervist sykepleiere og hjelpepleiere i farmakologi og medikamentregning, og jeg er veldig tilhenger av gode systemer i alle ledd for å minimere feil. Underveis var det også tydelig at dette var fag som veldig mange av studentene synes var vanskelige og flere ga uttrykk for at de "gruet" på forhånd, både til undervisningen og å bruke kunnskapen i praksis.

I dagens legemiddelverden med mange like legemiddelnavn, virkestoffnavn og mange generika, er det fort gjort å ikke få med seg hele legemiddelets navn, men bare huske at det var noe som begynte på "me.." og sluttet på "...am". Jeg er svært glad for elektroniske resepter sånn sett, for den øvelsen måtte jeg tidligere gjøre flere ganger daglig når vi primært jobbet med papirresepter håndskrevet av leger. I dag møter jeg oftest utfordringen på ordinasjonskort til multidose, hvor legene (fastleger og spesialister) har skrevet endringer for hånd. Blir en del telefoner av sånt.

Jeg er veldig glad for medikamentprotokoll der jeg kan dosere i mg/kg/t og slipper å regne om micrgr/kg/min til ml/t kl 4 på natta for potente medikamenter. Og så har jeg et elsk-hat-forhold til farmasøyter som ringer og spør om jeg virkelig har ment det som står på resepten. Stort sett er svaret ja, og noen medikamenter synes jeg snart de bør lære seg at vi bruker helt annerledes enn felleskatalogen sier, men likevel er all kontroll en god ting.

Her på psykriatisk hvor jeg er så legges medisiner i dosert av spl så kommer en spl til å kontrollere det. I tillegg så kontrolleres de igjen før de blir delt ut. Skal det gis evt medisin så må det dobbel kontrolleres.

Katta skrev:

Jeg er veldig glad for medikamentprotokoll der jeg kan dosere i mg/kg/t og slipper å regne om micrgr/kg/min til ml/t kl 4 på natta for potente medikamenter. Og så har jeg et elsk-hat-forhold til farmasøyter som ringer og spør om jeg virkelig har ment det som står på resepten. Stort sett er svaret ja, og noen medikamenter synes jeg snart de bør lære seg at vi bruker helt annerledes enn felleskatalogen sier, men likevel er all kontroll en god ting.

For farmasøyter som oftere er borte i resepter fra ulike avdelinger på sykehuset, er jeg enig i at det bør være "selvsagt" at de kjenner igjen bruk på tvers av kjente indikasjoner og med uvanlige doseringer. For meg, som ikke jobber på sykehusapotek, kan det nok sitte lenger inne å regne med at noe som ser feil ut, egentlig er standard ved f.eks barneavdelingen på Rikshospitalet. Veldig glad for de gangene det påføres resepten en liten notis om at "ja, jeg vet det ser pussig ut, men det er riktig" 🙂

Noen av de groveste feilene fra lege jeg har vært bort i kunne gitt alvorlige konsekvenser, men det er selvsagt ikke alle telefoner jeg har tatt som har vært like populære i en hektisk hverdag både i primær- og spesialisthelsetjenesten 😉

Billa skrev:

For farmasøyter som oftere er borte i resepter fra ulike avdelinger på sykehuset, er jeg enig i at det bør være "selvsagt" at de kjenner igjen bruk på tvers av kjente indikasjoner og med uvanlige doseringer. For meg, som ikke jobber på sykehusapotek, kan det nok sitte lenger inne å regne med at noe som ser feil ut, egentlig er standard ved f.eks barneavdelingen på Rikshospitalet. Veldig glad for de gangene det påføres resepten en liten notis om at "ja, jeg vet det ser pussig ut, men det er riktig" 🙂

Noen av de groveste feilene fra lege jeg har vært bort i kunne gitt alvorlige konsekvenser, men det er selvsagt ikke alle telefoner jeg har tatt som har vært like populære i en hektisk hverdag både i primær- og spesialisthelsetjenesten 😉

Jeg lover at jeg er glad for sånne telefoner selv om det er den 5. Den dagen med "medisin a er ikke godkjent til barn under 12 år" eller "maxdosen for VOKSNE er 5ml og du har skrevet 10 til en toåring"? Også fra våre "egne". Bare de slutter å skremme foreldre fra å ta medisinen riktig.

Katta skrev:

Jeg lover at jeg er glad for sånne telefoner selv om det er den 5. Den dagen med "medisin a er ikke godkjent til barn under 12 år" eller "maxdosen for VOKSNE er 5ml og du har skrevet 10 til en toåring"? Også fra våre "egne". Bare de slutter å skremme foreldre fra å ta medisinen riktig.

Nei, det å formidle at man bare må dobbeltsjekke noe på resepten med lege, må selvsagt gjøres med trygghet og smidighet. Særlig, selvsagt, overfor foreldre som gjerne er slitne og kanskje littbredde når de kommer til oss. Jeg skryter mye til kundene da, når jeg får bekreftet at det jeg lurte på var en gjennomtenkt dose/behandling. Om flinke leger og masse kompetanse norske sykehus. For å fjerne evt tvil min handling evt måtte ha skapt. Det er en vanskelig balanse, men å ikke oppdage feil som kan skade eller gi mangelfull behandling er mitt absolutte proffesjonelle mareritt....

Billa skrev:

Nei, det å formidle at man bare må dobbeltsjekke noe på resepten med lege, må selvsagt gjøres med trygghet og smidighet. Særlig, selvsagt, overfor foreldre som gjerne er slitne og kanskje littbredde når de kommer til oss. Jeg skryter mye til kundene da, når jeg får bekreftet at det jeg lurte på var en gjennomtenkt dose/behandling. Om flinke leger og masse kompetanse norske sykehus. For å fjerne evt tvil min handling evt måtte ha skapt. Det er en vanskelig balanse, men å ikke oppdage feil som kan skade eller gi mangelfull behandling er mitt absolutte proffesjonelle mareritt....

Standardproblemet er jo movicol. Hvor det står at det ikke er godkjent til unger under 12 elns og kun skal brukes i kort tid. Så har de fått det i store doser av oss til en toåring og med beskjed om å slutte tidligst etter et halvår. 😛 Da er det greit at ikke den bak skranken sier noe ala "Jeg må jo opplyse dere om at dette egentlig ikke er godkjent til barn og helst ikke skal brukes mer enn max 2 uker". Da ringer det ganske fortvilte foreldre. Selv om vi forbereder dem på at de kan møte noe sånt.

Katta skrev:

Standardproblemet er jo movicol. Hvor det står at det ikke er godkjent til unger under 12 elns og kun skal brukes i kort tid. Så har de fått det i store doser av oss til en toåring og med beskjed om å slutte tidligst etter et halvår. 😛 Da er det greit at ikke den bak skranken sier noe ala "Jeg må jo opplyse dere om at dette egentlig ikke er godkjent til barn og helst ikke skal brukes mer enn max 2 uker". Da ringer det ganske fortvilte foreldre. Selv om vi forbereder dem på at de kan møte noe sånt.

:btdt: På sykehusapoteket på St. Olav. 😉

Teofelia skrev:

:btdt: På sykehusapoteket på St. Olav. 😉

Jeg ringte ikke altså, men det gjorde damen på apoteket. Til overlegen på avdelingen. Jeg skjønner at dere blir litt matt av akkurat den samtalen, hvis den er gjentagende.

Teofelia skrev:

Jeg ringte ikke altså, men det gjorde damen på apoteket. Til overlegen på avdelingen. Jeg skjønner at dere blir litt matt av akkurat den samtalen, hvis den er gjentagende.

Jepp. For de som jobber mye med akkurat dette er det flere om dagen i perioder.

Som flere her skriver er det standard prosedyre at enhver lagt dosett (ikke multidose da dette legges av apotekene) skal være kontrollert av 2 sykepleiere. Det er allikevel greit å ha som regel at man kontrollerer selv også der man har anledning til dette, for det skjer jo menneskelig svikt. (Den som gir medisiner fra multidose skal egentlig også sjekke at det man gir er riktig, og derfor kreves det at man har kurs i legemiddelhåndtering dersom man gir medisiner, men det skal jo noe til at alle som håndterer medisiner kjenner til alle slags medisiners utseende og vanlig dose).

I tilfellet det siktes til i HI mener jeg å ha lest at legen hadde sagt feil preparatnavn, hvorpå sykepleieren hadde lagt inn dette i medisinoversikten for så å få godkjenning av legen uten at denne heller hadde reagert. Jeg trodde Methotrexate ga varselbjeller hos de fleste (og spesielt de som har lagt denne dosetten dersom pasienten ikke la den selv!), men omstendighetene rundt kan spille en avgjørende rolle når det gjelder slike glipper. Det er uansett alltid på sin plass med en påminnelse om å være ekstra vâr.

(Jeg kjenner jo selv hvor utrolig mye jeg må konsentrere meg når jeg skal dosere på tampen av nattevakta, og spesielt dersom det kreves en lengre utregning, og forstår ikke hvordan leger som har jobbet enda lengre vakter klarer å unngå å gjøre mer feil enn det som rapporteres.)

Vi sjekker oss selv på enkelte tabletter, type legger om kvelden og gir om morgenen. På intravenøst o.l skal vi kontrollere, men det blir ofte ikke gjort. På forrige avdeling jeg jobbet var det mye strengere.

Måten jeg sikret meg mot regnefeil på natta på (de fleste medikamenter er såpass kjente at det ikke er noen risiko sånn sett) var å rive med meg en sykepleier jeg visste var god til å regne og be om kontrollregning uavhengig av meg (altså hun fikk ikke se mine tall, men måtte regne fra scratch). Og at jeg alltid, alltid bruker kalkulator. Men jeg stoler ikke på hodet mitt klokka 4 om natta på de mest potente medikamentene, da vil jeg at noen skal kontrollere meg.

Katta skrev:

Standardproblemet er jo movicol. Hvor det står at det ikke er godkjent til unger under 12 elns og kun skal brukes i kort tid. Så har de fått det i store doser av oss til en toåring og med beskjed om å slutte tidligst etter et halvår. 😛 Da er det greit at ikke den bak skranken sier noe ala "Jeg må jo opplyse dere om at dette egentlig ikke er godkjent til barn og helst ikke skal brukes mer enn max 2 uker". Da ringer det ganske fortvilte foreldre. Selv om vi forbereder dem på at de kan møte noe sånt.

OK, litt faglig skjønn er det jo lov å bruke. Selv jeg har fått med meg at bruken av avføringsmidler til barn kan avvike fra produsentenes omtale, og å skremme folk er selvsagt ikke OK.