abort i 7 måned (VG)

Inagh skrev:

Stemmer!

Når abortnemda sier "nei" - bør det begynne å ringe noen bjeller i hodet på dama, spør du meg...
Men enkelte mennesker klarer vel å distansere seg slik at de ikke ser på fosteret som et barn -
men som noe upassende de kan kvitte seg med ved å dra til Spania...

Ja, jeg tror faktisk det er årsaken til at mange klarer det. F.eks jenta på 19 år, trolig ganske umoden og barnslig, har ikke barn fra før og klarer rett og slett ikke å tenke seg til det virkelige lille barnet som ligger der. Det er fullt mulig å distansere seg fra slikt, når man ikke har vært gravid før, har barn og ellers kanskje lever et liv som er rimelig fjernt fra morsrollen. Jeg klarer å sette meg inn i hvordan jeg selv var som tenåring, og tror det er en forklaring.
Man skal jo heller ikke se bort i fra at det er en del fortvilede skjebner der de ikke ser annen utvei, alkohol-og rus, kvinner som er likegyldige eller egosentrerte.

Nå var ikke jeg klar over at det tilfelelt var en 19 år gammel jente som sent hadde blitt klar over at hun var gravid, og det forandrer endel for min del i allefall.
At abortnemda gav henne nei, sier egentlig veldig lite, i allefall om de dnske abortnemdene fungerer på lik linje som her i Norge.
Her kommer det mye an på hvor man bor for å få innvilet en senabort.
Bor man i Bibelbeltet er sjangsene for et nei høyere en andre steder.
Så lenge slike nemder består av mennesker som det virker som ikke har noe reglement å forholde seg til, vil mye bli avgjort av hvordan de i nemda ser på saken, deres følelser og meninger.

Det forandrer ingenting for mitt vedkommende at jenta er 19 år og ble klar over svangerskapet sent. Det må da være bedre å adoptere bort barnet enn å ta livet av det!

Iset skrev:

Det forandrer ingenting for mitt vedkommende at jenta er 19 år og ble klar over svangerskapet sent. Det må da være bedre å adoptere bort barnet enn å ta livet av det!

Det er jeg enig i, men det forandrer jo litt det jeg skrev tidligere om at hun burde vært klar over at det ikke passet med barn mens det enda var tillatt med abort.
Når man har kommet til 6-7 mnd er det groteskt for meg å ta fjerne et friskt barn, da er adopsjon et mye bedre alternativ.

Det der er jo drap! Helt forferdelig


Syns ikke det har noe å si at jenten var 19 år.
Jeg var selv akkurat fylt 19 år da snuppa ble født.

lykkeliten02 skrev:

F.eks jenta på 19 år, trolig ganske umoden og barnslig, har ikke barn fra før og klarer rett og slett ikke å tenke seg til det virkelige lille barnet som ligger der. Det er fullt mulig å distansere seg fra slikt, når man ikke har vært gravid før, har barn og ellers kanskje lever et liv som er rimelig fjernt fra morsrollen. Jeg klarer å sette meg inn i hvordan jeg selv var som tenåring, og tror det er en forklaring.

Håper ikke du tror at alle 19åringer er slik.

Lykketrollet skrev:

Det der er jo drap! Helt forferdelig


Syns ikke det har noe å si at jenten var 19 år.
Jeg var selv akkurat fylt 19 år da snuppa ble født.



Håper ikke du tror at alle 19åringer er slik.

At du var en moden tenåring og var klar/ansvarlig til å bli mor, betyr jo ikke at alle på samme alder bør, er og kan være det. Men nei, jeg tror ikke alle 19-åringer er sånn
Men jeg tenkte litt tilbake på meg selv, og jeg er veldig glad jeg "slapp" å bli mor den gangen, jeg hadde nok tatt ansvar og hatt støtte fra familie, men jeg hadde ikke vært spesielt moden og ferdig med ungdomslivet. Og jeg tror også at jeg kunne ha distansert meg selv ved en abort(dog ikke i 7 mnd). Vi har alle forskjellige skjebner og forutsetninger for valg vi tar.

Jeg tror ikke jeg klarer å sette meg inn i den tankegangen uansett hvor mye jeg prøver.
Jeg var 18 år gammel da jeg fant ut at jeg var gravid, og det kunne ikke ha passet verre. Jeg skulle ikke ha barn før jeg var minst 26, og jeg skulle i marinen et år, og så et år til USA for å studere ++++. Jeg kunne ha tatt abort, for jeg oppdaget det tidlig, men jeg valgte å endre planene mine i stedet. Jeg husker jeg var ung og naiv den gangen, og glad i å leve livet, men ikke så naiv at jeg ikke skjønte hva som vokste inni meg når jeg fikk to streker på pinnen.
En 19 åring er ikke så umoden at hun ikke klarer å se konsekvensene av sine handlinger. Å ta abort i 7 mnd er et kaldblodig mord og burde straffes deretter.

Eller er denne artikkelen arrangert for å skape nytt liv i debatten om forlenget grense for abort?

Polkadot skrev:

Eller er denne artikkelen arrangert for å skape nytt liv i debatten om forlenget grense for abort?

Nei, det er dessverre realitet at dette skjer ved en klinikk i Spania.
Danske journalister har vært der og pratet med klinikksjefen - som ikke så noe umoralsk i hva han foretok seg.

Nå fikk jeg flashback til Kina på sekstitallet. Hvis de fikk tak i en illegal gravid (=som har et barn fra før og har blitt gravid uten å ha fått tillatelse) så ble det ansett som abort hvis de klarte å sette formaldehydsprøyten i hodet på barnet før resten av kroppen kom ut. Altså ikke drap.

Jeg håper det finnes et helvete som tar seg av disse kvinnene og disse legene. Jeg blir kvalm over at noen folk er så tett i pappen at de ikke eier flere moralske skrupler enn dette.

For en tragisk historie, og det er forferdelig synd at noen opplever situasjonen sin slik at dette var det beste valget å ta. Men jeg vet ikke hvordan reglene for adopsjon er i Danmark (eller Norge for den saks skyld). Har man virkelig mulighet til å adoptere bort barnet sitt rett etter fødselen? Trodde de fleste adopsjoner var fjernadopsjoner eller stebarnadopsjoner?

Personer som er i en slik situasjon bør i hvert fall følges godt opp,både før, under og ikke minst etter avgjørelsen. Slik som reaksjonene i samfunnet er, blant annet det som kommer frem i denne tråden, vil jenta bli fordømt og et yndet hatsobjekt. Jeg håper at hun kommer til å tilgi seg selv en gang og leve et liv uten alt for mange skader på sjelen.

lykkeliten02 skrev:

Ja, jeg tror faktisk det er årsaken til at mange klarer det. F.eks jenta på 19 år, trolig ganske umoden og barnslig, har ikke barn fra før og klarer rett og slett ikke å tenke seg til det virkelige lille barnet som ligger der. Det er fullt mulig å distansere seg fra slikt, når man ikke har vært gravid før, har barn og ellers kanskje lever et liv som er rimelig fjernt fra morsrollen. Jeg klarer å sette meg inn i hvordan jeg selv var som tenåring, og tror det er en forklaring.
Man skal jo heller ikke se bort i fra at det er en del fortvilede skjebner der de ikke ser annen utvei, alkohol-og rus, kvinner som er likegyldige eller egosentrerte.

Det er fælt å tenke på hvordan hun kommer til å oppleve et nytt svangerskap en gang, og skjønner hva hun har gjort.

For det ER drap.