"Hva skal du bruke sprettrumpen til? Gå heller ut og lek sammen med ungene dine."

Helgene brukes til å ta igjen mye av et tapte tiden med Magnus. Da er det Hundsund Bad på Fornebu som gjelder fra klokken 08.00. – Mens jeg svømmer programmet mitt, koser guttene seg i varmebassenget. Så tar jeg med Magnus på Sats og plasserer ham på barneparkeringen mens jeg løper i 75 minutter. Etterpå er det hjem til Kristian som forbereder seg til kamp på kvelden.







Hørtes ut som skikkelig flott kvalitetstid.

Filifjonka skrev:

Det vet jeg ikke. Det står jo at de begge trener veldig mye, og trenger besteforeldre, tante og nabojente for å få det til. Jeg syns det høres ekstremt ut å prioritere så mye trening fremfor å være sammen med barnet sitt, enten man er mann eller kvinne.

Jeg er helt enig i det, jeg blir bare provosert av det som utløser skriving og snakk er at kvinner prioriterer slik. Det finnes nok av menn som prioriterer på samme måten, enten de velger trening, andre hobbyer, eller karriere istedenfor barna, det blir ikke den samme "stakkars barna"-skrikingen av det.

allium skrev:

Og hvis det var moren som gjorde dette, mens faren trente, ville det blitt en avisartikkel av det?

Det handler ikke om at det er verre at kvinner gjør sånn enn menn, men at det er mer uvanlig. Det er ikke så ofte kvinner fortsetter å være toppidrettsutøvere etter de har fått barn, men det er mange menn som gjør det. Det er også flere menn som jobber så mye at de "aldri" ser ungene sine enn det er kvinner. Osv.

allium skrev:

Jeg er helt enig i det, jeg blir bare provosert av det som utløser skriving og snakk er at kvinner prioriterer slik. Det finnes nok av menn som prioriterer på samme måten, enten de velger trening, andre hobbyer, eller karriere istedenfor barna, det blir ikke den samme "stakkars barna"-skrikingen av det.

Veldig enig. Det er ikke få menn jeg har lest om som reiser halve verden rundt, og er innom hjemmet en gang i blant for å hilse på kone og små barn (gjerne nyfødte også, selve fødselen er heller ikke så aktuelt å få med seg hvis det kolliderer med en kamp eller et viktig ritt), uten at det faller en eneste kommentar om prioriteringer. Det som var litt spesielt i eksemplet som kom sist her var at mannen var borte fire kvelder i uka i tillegg til morens hundre aktiviteter. Det beskrives ofte ikke når de mannlige superheltene som aldri er hjemme portretteres i avisene, da er det gjerne deltidsjobbende eller hjemmeværende partnere som muligens rosablogger litt og har PT-timer på dagtid når ungene er i barnehage og skole. (Satt på spissen.)

Jeg synes artikkelen har noen poeng, men jeg tror de er mest aktuelle for de som er som foreldrene i familien det er snakk om - folk som har trent ekstremt mye og med høye mål. For oss andre blir det litt god dag mann økseskaft. Jeg tipper at disse er veldig mye mer fysisk aktive enn oss andre når de ikke trener, og jeg tipper at treningsøktene som beskrives ikke akkurat er 20 minutter med yoga.

Jeg vet ikke i hvor stor grad treningsnarkomaniet er utbredt, men så skriver også Hollekim at dette er problematisk i enkelte grupper, ikke blant folk flest. Jeg kjenner meg igjen i det usunne stresset som Hollekim (og Ruslebiffen) skriver om, og jeg tror vinklingen på artikkelen er nyttig for dem som opplever det slik (og sikkert ikke like bra for dem som faktisk trenger et tupp for å komme igang). For et par år siden ville jeg sannsynligvis hatt nytte av en slik vinkling på ting selv; ikke i forhold til akkurat barn, men generelt om å sette treningen i perspektiv. Jeg tror ikke det nødvendigvis bare gjelder folk som i DN-linken, jeg tror mange flere (uten at jeg tror det er noe som gjelder "folk flest") kjenner på den mentale siden ved dette, selv om de ikke er like ekstreme treningsfantomer som foreldrene i linken. For dem som kjenner på nederlaget (og dermed stresset/ubehaget) ved det middelmådige og verre (), tror jeg fokuset på å være aktiv fremfor perfekt kan være en god rettesnor...

Som deg, Ruslebiffen (fantastisk nick, som jeg må få si at ikke passer deg i det hele tatt! ), har jo jeg også vært ganske ekstrem med tanke på hva som var bra nok trening (for meg selv), og da jeg ikke lenger trente med målsetninger og innsats som før, følte jeg at jeg like godt kunne la være. Enten-eller. Nå er jeg heldigvis over den kneika, og føler meg ikke truffet av artikkelen i det hele tatt, men jeg vet jo at det er endel som stresser såpass mye med treningen at det kanskje ligger i grenseland for hva som er sunt og helsebringende. Da jeg var "der" selv, opplevde jeg å bli kjempefrustrert om jeg ikke fikk trent slik jeg hadde planlagt og pushet meg for hardt. Det er noe i det der om at noen trenger PT for å pushe seg selv, andre for å unngå å skade seg selv... Målet om den optimale treningen, som du skriver, hadde superhøy pri, og det kunne ikke falle meg inn å trene uten bestemte mål. Det gikk ofte utover humøret dersom treninga ikke gikk som den skulle, og det er da jeg synes det bikker over til å nærme seg det usunne. Jeg tror en eller annen lenger opp her nevnte noe om at dette med innstilling til trening kommer an på personlighet, at dette ofte går utover enten/eller-personer, og det tror jeg er rett.

Jeg tror altså ikke at fokuset på trening generelt er negativt (i min nye tilværelse som mer sofapotet enn treningsnerd blir jeg inspirert av ekstreme DN-artikler, for eksempel ), men at det for noen er det, og at det derfor likevel er et viktig tema å si noe om.

Jeg er bråsikker på at det er et mye, mye, mye større problem for folkehelsa at folk er inaktive (og gjerne sitter og leser slike artikler som dette mens de nikker megetsigende for seg selv) enn at noen få bikker over og blir loco.

Jeg leste i dag at bare 3 av 10 hjertesyke mente at livsstil hadde noe med sykdommen å gjøre.

Polyanna skrev:

Jeg er bråsikker på at det er et mye, mye, mye større problem for folkehelsa at folk er inaktive (og gjerne sitter og leser slike artikler som dette mens de nikker megetsigende for seg selv) enn at noen få bikker over og blir loco.

Jeg tror også at inaktivitet er et større problem, men det at noe er et antatt større problem betyr jo ikke at andre ting av den grunn er ikke-eksisterende og ikke trenger fokus.

Jo, men jeg syns artikler som dette fyrer oppunder den treningsforakten som finnes blant ganske mange.

Polyanna skrev:

Jo, men jeg syns artikler som dette fyrer oppunder den treningsforakten som finnes blant ganske mange.

Ser den. Men jeg synes likevel ikke at man skal la være å skrive om et reelt problem fordi folk utenfor målgruppa kan lese og feiltolke det. Sett ut ifra hva jeg tror hun skriver om synes jeg artikkelen er god. Hadde det vært en artikkel om trening generelt, uten vinklingen hun faktisk har på foreldre som er "helt skrullete opptatt av å trene", hadde den ikke vært god.

Nei, og det gjelder kanskje begge veier? Det blir litt tannløst med artikler om trening som tar alle mulige forbehold om at "det viktigste er at du beveger deg, det er ikke så nøye hvordan, men om du nå har lyst til å prestere litt utover bare det å komme i litt bedre form, så..." 😛

Hehe. Ja.

Av egen erfaring; jeg er en LANGT bedre mamma når jeg holder kroppen i form enn når jeg er en sløv sofamamma.

Har slitt med depresjon og angst, og det er lettere å ta gamle dumme tankemønstre ta overhånd om jeg ikke trener. Å få kroppen igang og kjenne litt blodsmak i munnen gjør meg glad - enkelt og greit.

De "treningsdamene" jeg kjenner ser på de få treningstimene sine som nærmest hellige - ei tid da Mamma kan være BARE seg, og ikke tenke på noe annet. Kall det gjerne meditasjon. så går de tilbake til unger, hus, mann, jobb, venner etc med fornya energi og tålmodighet. En vinn-vinn-situasjon for alle, også barna.

MammaHeksa skrev:

De "treningsdamene" jeg kjenner ser på de få treningstimene sine som nærmest hellige - ei tid da Mamma kan være BARE seg, og ikke tenke på noe annet. Kall det gjerne meditasjon. så går de tilbake til unger, hus, mann, jobb, venner etc med fornya energi og tålmodighet. En vinn-vinn-situasjon for alle, også barna.

Det føles bare helt himmelsk å kle seg i treningstøy, hive musikk på ørene og svette og slite, helt uten at noen maser eller forstyrrer meg på noe vis. Har ikke dårlig samvittighet for noe, all den tid jeg i all hovedsak trener etter leggetid eller på formiddagen på fridager/aftenvaktsdager.

emin skrev:

Det føles bare helt himmelsk å kle seg i treningstøy, hive musikk på ørene og svette og slite, helt uten at noen maser eller forstyrrer meg på noe vis. Har ikke dårlig samvittighet for noe, all den tid jeg i all hovedsak trener etter leggetid eller på formiddagen på fridager/aftenvaktsdager.

Jeg veeet! Beste følelsen!

...og om jeg av en eller annen grunn ikke får trent, blir jeg ganske grinete. :knegg;

Enig med Polyanna, jeg tror også inaktivitet er et større problem enn de få som tipper overi treningsnarkomani. Det at jeg trener 3-4 ganger i uka på treningssenter gjør meg friskere, sprekere og gjør at jeg har mer energi til andre ting. Jeg kan bruke sprettrumpen min (i den grad man kan snakke om det godt opp i førtiåra) til beste for hele familien.
Jeg selv har det utrolig mye bedre både fysisk og psykisk når jeg trener.

Hvorfor har jeg plutselig en fugl som avatar?

Filifjonka skrev:

Hvorfor har jeg plutselig en fugl som avatar?

Ser bare Filifjonkaen din, jeg.

Jeg leste en lignende artikkel i DT igår. http://dt.no/nyheter/bruk-mindre-tid-pa-birken-og-mer-tid-pa-barna-1.7514445

Veritas skrev:

Jeg leste en lignende artikkel i DT igår. http://dt.no/nyheter/bruk-mindre-tid-pa-birken-og-mer-tid-pa-barna-1.7514445

Den var jo enda teitere!
Som om det ene utelukker det andre.

Veritas skrev:

Jeg leste en lignende artikkel i DT igår. http://dt.no/nyheter/bruk-mindre-tid-pa-birken-og-mer-tid-pa-barna-1.7514445

Og han har jo ikke noe belegg for det han sier! HAN har opplevd at han trente så mye at det gikk ut over tid i skog og mark med familien, så nå har han valgt den andre grøfta. Og så antar han at alle andre som trener gjør samme tabbe som han gjorde.

Jeg tror at av de som går lange turer i skog og mark med ungene så er det langt flere som er godt trent, enn som ikke er det.

(helt ærlig, man skal være i ganske god form for å dra med seg unger på sykkel og i sykkeltralle, to telt, fem soveposer + liggeunderlag, primus, mat og ved (!) for friluftstur i marka. Det er jo drit-tungt!)