Jeg har alltid farget håret, som i fra tenårene, siden jeg har vært allergisk mot min naturgitte, vakre
ask-farge. Nå har jeg bitt i alle sure epler og farger det i noe temmelig nær min egen. Det minsker ettervekstproblematikken veldig.
Så selve fargingen gjør ikke meg noe. Det jeg synes er verre, er konsistensen til disse vemmelige hvite hårene (har jeg hørt). De er mye grovere og tykkere enn sine medsøstre.
Jeg fikk forresten mine første under svangerskapet med storebror, og det har ikke blitt kjempemye mer, synes jeg. Det går i hvert fall gradvis. Jeg ønsker meg sånn skikkelig stålgrått når jeg blir gammel.
