Hengte ut sønnen?

Kan man si det?

Jeg har sett det i diverse aviser i det siste, og syns det ser veldig snodig ut.

Hegnar hengte ut min 10 år gamle sønn, mener Stein Erik Hagen.

Hva er rart her, egentlig? Det går jo fint an å henge ut noen. Og siden henge tar objekt og er transitivt, bøyes det svakt (hengte) i fortid, mens den intransitive versjonen (jakka henger på spikeren) bøyes sterkt (hang).

Eller er det noe annet rart som jeg ikke ser?

Jeg ville sagt "hang". Hengte ser rart ut, gjør det ikke?

Fluke skrev:

Jeg ville sagt "hang". Hengte ser rart ut, gjør det ikke?

Jeg tenker motsatt 😉 . Synes hang ville se rart ut?

Nei, hengte er riktig her. Tinetoff forklarer greit hvorfor. 🙂

Ok. Da bøyer jeg "å henge" feil.
Jeg bruker: å henge - henger - hang - har hengt
Hvor kommer hengte inn?

:lærevillig:

Henge er et parverb som kan bøyes både sterkt og svakt, så bøyinga di over er ikke gal. Det er bare at den ikke er riktig i alle sammenhenger.

Du bruker svak bøying (hengte) når i setninger med objekt og sterk bøying (hang) i setninger uten objekt.

Fluke skrev:

Ok. Da bøyer jeg "å henge" feil.
Jeg bruker: å henge - henger - hang - har hengt
Hvor kommer hengte inn?

Det er sånne, hva heter det, tvillingverb, eller noe slikt. Nei, parverb (som Stompa sier). Ett transitivt svakt verb ("Jeg hengte jakken på veggen"), og ett intransitivt sterkt verb ("Jakken hang på veggen").

Stompa skrev:

Henge er et parverb som kan bøyes både sterkt og svakt, så bøyinga di over er ikke gal. Det er bare at den ikke er riktig i alle sammenhenger.

Du bruker svak bøying (hengte) når i setninger med objekt og sterk bøying (hang) i setninger uten objekt.

Aha! Se der lærte jeg noe nytt i dag også. 😀

Min huskeregel på dette er en fra min tidligere jobb: "Sjefen smelte til ferievikaren så det smalt". Når jeg er i tvil, hjelper den!

Samme med brente-brant. Sånn i disse Brann-tider. 😉

Jeg tror jeg generelt sliter med disse, for jeg syns setninger med smelte og brente også ser veldig rare ut.

Er det det samme som der jeg reagerer på ordet "fryste" der jeg ville brukt "frosset"/"frosne", eller blander jeg fullstendig nå?

Rug skrev:

Er det det samme som der jeg reagerer på ordet "fryste" der jeg ville brukt "frosset"/"frosne", eller blander jeg fullstendig nå?

Ja. Såvidt jeg kan se, så kan "fryse" i transitiv betydning ("man må fryse fisken med det samme den er fanget") bøyes svakt (fryse, fryser, fryste, har fryst), men i intransitiv betydning ("jeg fryser på fingrene" og "vannet fryser til is") må det bøyes sterkt (fryse, fryser, frøs, har frosset).

Men ifølge Norsk Ordbok så kan man alltid bruke sterk bøyning; man trenger aldri bruke "fryste", man kan godt si "jeg frøs fisken".

Skilpadda skrev:

Men ifølge Norsk Ordbok så kan man alltid bruke sterk bøyning; man trenger aldri bruke "fryste", man kan godt si "jeg frøs fisken".

'Reddet av gong-gong-en. Phu. Det var nyss før jeg trodde jeg måtte redefinere hele ordbruken min.