Er du opptatt av (jule)tradisjoner?

MÅ alt være slik det alltid har vært? Blir det ikke jul uten at det og det skjer, den spesielle middagen blir servert, at treet kommer opp akkurat til samme tidspunkt hvert år? Og er det krise å feire med svigers når man alltid har vært hos sine egne foreldre?

Er tradisjonene ikke til å rokke ved, eller er det fint å skape noen nye?

For meg blir det jul uansett. Jeg gifta meg seint, og hadde feira jul hos mange ulike familier før jeg selv fikk barn. Da jeg var liten, feira vi annethvert år hjemme, og annethvert hos farmor. så allerede da var jeg vant med ulik middag hvert år. Det var helt greit.

Men noen ting står fast: å lage det best mulig for jenta, gode, felles frokoster, juleselskapet 1. juledag

Nei, jeg har ingen juletradisjoner fra barndomen og er egentlig ganske likegyldig til det meste. Altså; jeg elsker julen og gleder meg veldig, men hvordan det blir med julepynt eller hva vi spiser på julaften er virkelig helt irrelevant.

Nå har jeg vært separert i et år, og denne julen brukes til å skape tradisjoner for guttungen. Jeg håper han kan få flere gode juleminner enn jeg har fra min barndom.

Det vel ingen fra barndommen min som er viktig for meg. Men vi prøver å lage litt egne med gutta våre. Vi drar feks på Nøtteknekkeren hvert år i Operaen, og vi prøver også å gå på et teaterstykke i løpet av desember. Ellers er det lite som er er MÅ-ting. Så lenge jeg er sammen med mannen og barna så er jeg fornøyd.

Noen ting fra barndommen maa fortsatt med for at det skal bli jul, andre tradisjoner er nye, men tradisjoner skal det vaere - noen ganger mest for meg selv :innrömmer: men jeg haaper og tror at gutten vaar skal elske disse tradisjonene like höyt som jeg gjör saann etterhvert. Hadde det vaert opp til han, hadde vi aapnet opp gavene paa morgenen, liksom, men det gaar altsaa ikke.

Jeg synes det er veldig viktig å lage våre egne, og å velge dem med omhu.

Overhodet ikke. Hadde jeg vært alene hadde jeg gjerne reist til varmere strøk i jula. Men vi har skapt egne tradisjoner, som gir oss mye mer enn å slavisk følge gamle vaner "fordi det alltid har vært sånn".

Jevnt over er jeg et kjedelig menneske som glatt hadde hopper over 17. mai og andre høytidsdager også. Det har ikke gått ut over ungenes glede, de koser seg. 🙂

Jeg synes det er godt nå å få lage sin egen jul. De juletradisjonene vi har er nok ganske forskjellig fra det jeg vokste opp med. Det har blitt slik som vi trives med. Så jeg kjenner at det hadde nok blitt litt vanskelig å skulle reist til noen andre for å feire jul. Ikke fordi alle detaljene ikke ble riktig, men jula er liksom her. Hos andre hadde det blitt som et vanlig juleselskap, tror jeg.

Jeg er nok en ytterst fleksibel person når det kommer til juleritualer - både i matveien og når det gjelder andre ting. Jeg er ikke så glad i svinekjøtt, og er glad for å slippe å spise ribbe på julaften. 1. juledag er vi alltid invitert til svigerfar - han serverer ribbe, og jeg spiser den. Enkelt penkelt. Hvis jeg skulle feire med en annen familie - altså at de var vertskap - så hadde jeg spist det de hadde servert. Om det var med eller uten mandel, laget av svin eller får, marsipangris, nisser eller Jesusbarnet - det hadde gått helt fint for meg.

Personlig har jeg null behov for å se Grevinnen og hovmesteren, tre nøtter til Askepott eller Disneykavalkaden - for all del, det er koselig, men jeg stresser ikke for å få det til. Jul, det er å ha god tid, det er å gjøre koselige ting sammen. Late dager, spille spill og se film. Ha gjester, og å dra på besøk - det liker jeg. Hvis jeg får tid til det i morgen så har jeg planer om å dra i kirka - hvis det blir travelt, vel - da dropper jeg kirka. Sånn er det, enkelt penkelt.

Jeg har vært så tradisjonsbundet at det nesten har grenset til galskap. Mine foreldre og mine besteforeldre var også slik og det har preget meg veldig. Ting skulle gjøres i riktig rekkefølge og på samme måte som i alle år før. Lista var full av ting man ikke skulle gjøre og ting man måtte gjøre. Det var f.eks. ikke ok å pynte juletreet før sent 23. eller aller helst på formiddagen 24. Man skulle ikke smake på julematen før jula hadde ringt inn kl 17 på juleaften. Maten på formiddagen juleaften var svært enkel, nesten spartansk og hadde ingen preg av jul. Kl 17.00 sto vi på trappa og hørte på at naboen skjøt jula inn med gevær eller nyttårsraketter (eller dynamitt...) samtidig som sølvguttene remjet på TV. Sekunder etter satte vi oss til bords. Middagen MÅTTE serveres presis kl 17, ikke 16.45 eller 17.15. Lista var lang over alt man måtte og alt man ikke måtte. Stemningen var jo likevel magisk og jeg husker det brå stemningsskiftet fra kaoset som rådet på formiddagen til høytiden som kom når maten sto på bordet og jula ringte inn. Det VAR magisk, men jeg opplever vel egentlig den samme magien nå som jeg gradvis har klart å slippe litt opp på kadaverdisiplinen og de rigide tradisjonene.

Jeg har gradvis lempet på tradisjonene de siste årene. I år har jeg virkelig tatt skrittet fullt ut. Vi pyntet hus og juletre 22. desember! Jeg tror min gamle bestemor hadde rotert i graven om hun hadde visst det, men fy søren så deilig det var å bli tidlig ferdig og ha to avslappede dager med noen få gjøremål fint fordelt i steden for å få en supertravel dag full av stress.

I morgen er også ting litt annerledes enn det har vært, men vi holder fast på middag kl 17. Om den blir 17.15, er det ingen krise, men vi planlegger mat kl 17. Huset blir fullt av gjester, både noen som jeg kjenner godt og noen som jeg knapt nok har hilst på før. Vi har invitert et par enslige naboer, en enslig arbeidskamerat av eksmannen min og et nyinnflyttet utenlandsk par. Det kom to nye navn på gjestelista senest i går og slik det ser ut nå, så blir vi 14 til bords. Det er også et stort brudd med tradisjonene. Jeg er vokst opp med at man kun er sammen med den aller nærmeste familien på julekvelden og på 1. juledag. Man skulle ikke besøke noen disse dagene. Slik vil ikke jeg ha det, så her bryter jeg glatt med tradisjonene.

Vi spiser heller ikke det samme som vi gjorde når jeg var liten. Jeg er vant til melkesuppe (en slags tynn risengrynsgrøt) og lutefisk til middag. Lutefisken blir ikke spist med poteter, erter og bacon slik andre gjerne gjør, men den spises på potetlefse med smør og pepper. Det er godt og jeg spiser det gjerne en gang før jul, men ikke på juleaften. Så godt er det ikke. Ungene liker det dessuten ikke og heller ikke så mange andre og da er jo poenget borte. Jeg serverer derfor ribbe med tilbehør og riskrem og kaker litt utpå kvelden. Til drikke serverer jeg hjemmebrygget øl (hvis det er drikkbart, jeg har ikke testet det enda).

Konklusjonen er at jeg nok er nokså opptatt av tradisjoner, men at jeg har tilpasset tradisjonene og gjort de til mine egne. Jeg har hatt regi på juleaften siden jeg var 21 år gammel (når min mor døde), så jeg har i grunnen hatt god tid på å finne ut hva som fungerer for meg og mine.

For meg skal det helst være slik det alltid har vært. Siden mannen ikke bryr seg like mye og heller ikke har med seg noen spesielle tradisjoner hjemmefra er det derfor stort sett mine vi følger og som vi involverer barna våre i.

Min juletradisjon er å bli sjuk til jul.

Jeg synes det er viktig å ha noen juletradisjoner. Det er ikke mange vi har, men de få vi har valgt å opprettholde ser ut til å være stor stas for sønnen min. Blant annet pynter han og jeg juletreet alltid sammen, og da er det visse kuler og figurer han vil henge opp, og noen jeg tar. Vi har også tradisjon for å gå på juleforestilling of some kind, og julestrømpe. Kalenderen er også tradisjon. Men vi ligger langt unna skumle tradisjoner som hvem vi feirer med, hva vi spiser osv. Vi har erfaring med at ting kan endre seg, og jeg er redd for at slike strenge tradisjoner kan føre til følelsen av at julen ble ødelagt hvis noe uforutsett dukker opp. Jeg kommer fra en familie med mange sterke tradisjoner, og første gang forventningene ikke ble innfridd var beinhardt. Etter det har jeg myket opp det meste.

Jeg er opptatt av at vi, som i kjernefamilien, lager våre egne tradisjoner. Det inkluderer at jul feirer vi hjemme, vi spiser pinnekjøtt til middag og vi setter ut grøt til nissen lille julaften. Gjestene må gjerne variere og jeg kan godt hive på en ribbe også om det er et behov.

Som barn var det rimelig kaotisk både hvor vi var og hvordan ting ble gjennomført, det er antagelig derfor jeg vil ha litt system nå. Kona er mye mer fleksibel, og vokste opp i en familie hvor de var svært tradisjonsbundne.

Mange av tradisjonene har vi laget selv, alt er slett ikke som tidligere generasjoner hadde det. Jeg er også åpen for å innføre nye hyggelige tradisjoner, prøve nye kaker og ny mat. Men julemiddagen må være den samme. Hadde vi feiret jul hos andre hadde jeg selvfølgelig spist det som ble servert og fulgt deres tradisjoner. Men vi er alltid hjemme på julaften, så det er ikke noen aktuell problemstilling.

Noen tradisjoner rokkes ikke ved. Ikke i det hele tatt. Som pysjen jeg og søs får av mamma hvert eneste år. Man kødder ikke med pysjen! Mamma trodde et år at vi hadde vokst i fra det, men siden vi gnålte om den manglende pysjen frem til påske, så har det etter det vært den første gaven hun kjøper hvert år. Og jada, jeg krever pysjgave selv om jeg er over tredve.

Jeg må også ha juletre. Når det kommer opp har variert de siste årene, hva det pyntes med likeså. Men det må være der. Og pepperkakehuset som jeg pynter med ungene. Vi spiser ikke verken huset eller pynten (bortsett fra mens vi pynter det), men det må stå i stua.

Ja, og så må jeg se tre nøtter til askepott. Eller i det minste høre den mens jeg står på badet og steller meg. Det er liksom ikke jul på ordentlig før jeg hører lalalalala-ingen på slutten av filmen.

Fins ikke opptatt av tradisjoner, men jeg var. Det gikk over etter at jeg feiret jul hjemmefra(altså uten foreldrene mine og broren min) for første gang når storebror var 1.5 år. Jeg følger noe. Barna får strømpe på julaftenmorgen, vi har juletre og jeg pynter til jul. Men ellers så spiller det liten rolle hva jeg spiser og hvor vi er.

Noen tradisjoner er jeg opptatt av så lenge jeg er i landet, for eksempel går jeg nødig glipp av Askepott og Disneyfilmene, selv om jeg ser at det nok endrer seg etterhvert som vi har julefeiring hjemme og må passe på gryter og slikt. Jeg synes det er koselig å pynte treet til NRKs lillejulaftenunderholdning, fint med grøt på formiddagen julaften og stemning når Sølvguttene synger julen inn. Så må noe justeres litt innimellom, for eksempel blir det ikke middag klokken fem i år, men halv fireish så vesla får med seg litt gaver før hun slokner. Treet vurderte vi å pynte i går, men det passet bedre i dag, så da følger vi visst tradisjonen der. Vi feirer vår første jul i eget hus i år, og jeg ser for meg at vi vil skape våre egne tradisjoner som vi blander med de vi har med oss fra før.

Jeg liker å følge juletradisjoner og legger det meste av julen opp slik vi hadde den da jeg var barn. Men jeg tror ikke at jeg må ha noe av dette og innbiller meg at det ville vært jul også om noen fant på å servere meg juleribbe, ikke ha lyst på dessert, spise andre kaker enn jeg var vant til, la være å gå rundt juletreet, eller gjøre andre juleting som jeg ikke er vant til.

Vi lager oss nye tradisjoner - hele tiden. Det skal lite til før noe defineres som en tradisjon hjemme hos oss. Men noen ting betyr mye for meg at skal være som det alltid har vært, f.eks pyntes juletreet på lille julaften uavhengig av om vi befinner oss i New Dehli, Gaborone, Harare, Dar es Salaam eller Santa Cruz. Og så kan vi tilpasse litt - det skal være ribbe på julaften, i Hippieland i fjor ble det spare ribs, som var det nærmeste vi kom. I New Dehli ble det chilikrydrete kyllingkjøttboller i stedet for medisterkaker.

Ingen faste tradisjoner. Varierer fra år til år. Både når treet settes opp, pyntes, når vi spiser julemiddagen, åpner pakkene osv. Tar det bare på sparket hver år.
Eneste faste er at vi er hjemme hos oss selv.