Ditt vokabular...

Kan du "fremmendord" eller har du ord i ditt vokabular som du tror få andre kan eller bruker?

Kom med dem her

ambivalent og omforent er ord som brukes endel i jobbsammenheng og som jeg ikke tror er så veldig i allment bruk

Jeg vet mitt vokabular er omfattende, jeg har alltid lest mye og mye forskjellig. I tillegg er jeg veldig opptatt av språk og korrekt bruk av ord og uttrykk. Jeg blir derfor ofte overrasket når jeg bruker ord jeg må forklare for andre. Her om dagen måtte jeg forklare ordet "prokrastinere" og det er et ord jeg trodde de aller fleste kunne. (Hun jeg måtte forklare det for er slett ikke teit.)

"Få" vil være en overdrivelse, men jeg har et noenlunde rikholdig vokabular, ja.

Prokrastinere, ambivalens, implementere og denslags er ord jeg fint kan finne på å bruke, men som jeg forsøker å legge av meg i jobbsammenheng.

Jeg har også en tendens til å bruke så mye medisinsk terminologi når jeg er hos leger og slike at de lurer på om jeg jobber innen helse (og så lurer de tidvis på om jeg er en avansert hypokonder når det avkreftes).

Inkommensurabel så jeg mitt snitt til å bruke i går, i lunsjen på jobben.

Mauser skrev:

Inkommensurabel så jeg mitt snitt til å bruke i går, i lunsjen på jobben.

Inn kommer en sur snabel? Eller betyr det kanskje noe annet?

Mauser skrev:

Inkommensurabel så jeg mitt snitt til å bruke i går, i lunsjen på jobben.

Kva i all vide verda kan driva ein person til å bruka ordet "inkommensurabel" i ein lunsj?!? Eller for å spør noko annsleis: Kva i all vide verda tyder det?

Pappalille skrev:

Jeg vet mitt vokabular er omfattende, jeg har alltid lest mye og mye forskjellig. I tillegg er jeg veldig opptatt av språk og korrekt bruk av ord og uttrykk. Jeg blir derfor ofte overrasket når jeg bruker ord jeg må forklare for andre. Her om dagen måtte jeg forklare ordet "prokrastinere" og det er et ord jeg trodde de aller fleste kunne. (Hun jeg måtte forklare det for er slett ikke teit.)

et må jeg alltid forklare, samt at jeg flere ganger har opplevd heftige protester på at det er et godkjent ord i det hele tatt. Også fra folk som ikke er teite.

Mauser skrev:

Inkommensurabel så jeg mitt snitt til å bruke i går, i lunsjen på jobben.

Det er no` mattegreier - er det ikke?

Jeg har et svært stort ordforråd, men bruker sjelden ord andre stusser på eller ikke forstår. Jeg kommuniserer som regel for å bli forstått, så jeg forsøker som regel å bruke allmenn kjente ord.

Folk som bruker sjeldne fremmedord i vanlig tale er ofte ikke helt inne i det sosiale spillet, eller skrytepaver som bruker tåpelige hersketeknikker.

scilla skrev:

Det er no` mattegreier - er det ikke?

Betyr noe sånt som annerledes, motsatt, divergerende...

JEg har et rikt ordforråd, og et fagspråk knyttet til fagene mine (religion og norsk), men jeg bruker de i behersket grad, fordi litt av poenget er å kommunisere med elevene på skolen, og da må ordene i all fall forklares når de brukes.

Pappalille skrev:

Her om dagen måtte jeg forklare ordet "prokrastinere" og det er et ord jeg trodde de aller fleste kunne. (Hun jeg måtte forklare det for er slett ikke teit.)

Får ikke prikket deg, så jeg er nødt til å ta det i plenum:
Joda, det er 'a det, så! (Hvis det er den riktige fb-situasjonen jeg tenker på, da!)

For å svare på HI: Mitt muntlige ordforråd er veldig avhengig av dagsformen. Siden den har vært heller laber et par år nå, er det godt mulig jeg fremstår som mindre velformulert enn det jeg liker å anse som normalt for meg. - Og det er en del fremmedord, og en del ord som er selvforklarende, men som ikke så mange bruker lenger. (Gæmlisuttrykk, lzm.)

Jeg omgir meg stort sett med mennesker som er smartere enn meg, så det er ytterst sjelden jeg må forklare noe som helst, egentlig.

Jeg bruker hypernevrokustiskediafragmakontravibrasjoner fast, og blir like overrasket hver gang noen må spørre meg hva det er for noe. Veldig spesielt.

Veldig mange.
Det har jo med yrkesvalget mitt å gjøre.

Prokrastinere lærte jeg før jul, og har et ganske rikt ordforråd ellers. Har ikke inntrykk av at det er et veldig vanlig fremmedord å bruke, men at det avhenger mer av interesseområdene til personen som bruker det.

Jeg bruker en del ord som kanskje er "halvfremmede" for noen, men ikke veldig spesielle uttrykk nei. Jeg slår også opp ord mer nå enn før, både i forhold til rettskriving og betydning, og det synes jeg er flott mulighet med Web. At man så kjapt kan få lært litt nytt.

ItsOnlyMe skrev:

Kan du "fremmendord" eller har du ord i ditt vokabular som du tror få andre kan eller bruker?

Kom med dem her

Nei, men jeg kan noen fremmedord.

Didjeridust skrev:

Kva i all vide verda kan driva ein person til å bruka ordet "inkommensurabel" i ein lunsj?!?

Jeg satt og bekymret meg over at jeg ikke var helt inne i det sosiale spillet blant kollegene, så da så jeg meg nødt til å ty til tåpelige hersketeknikker gjennom å skryte av alle de sjeldne fremmedordene jeg kan.

Eg kan vel ein del, men mindre enn dei som er spesielt opptatt av framandord. Eg er ikkje glad i framandord i det heile tatt. Det er så lett at det skapar distanse mellom deg og mottakaren (som kanskje ikkje forstår). I staden for framandord prøver eg å seie det same med eit meir folkeleg ord (dersom det finst), men der det ikkje finst slike har sjølvsagt framandordet sin nytte og verdi. Eg er spesielt opptatt av dette i jobben min som byråkrat. Svulstige brev frå offentleg etat til privatpersonar er .. ja.. eg blir provosert av det. Eg vil helst kalle ein spade for ein spade. Og eg har god nytte av nynorsk, som har fleire ord enn bokmål (og eg ønsker ikkje gjere dette om til ein nynorskdebatt altså).

Men ja, eg kan enkelte framandord, men prøver å unngå dei etter beste evne.

Faguttrykk reknar eg ikkje som framandord.

Er det no det er opportunt å seia at ein konsekvent ikkje nyttar framandord, men i staden utiliserar adekvate norske synonym?