Man er ikke forskånet for livet, selv om man er rik

Penger nok har de -
ære og berømmelse - fans i hærskarer...

De bor i et palass -
de har tjenerstab og sjåfører...

De har designerklær -
og får håret frisert for et brutto nasjonalprodukt...

De går på parties -
de lever livets glade dager for åpent kamera...

Men forskånet for livet -
og dets harde realiteter...

Det er de ikke -
pengene til tross...

Livet er utrettferdig -
og rammer rik såvel som fattig...

Når ungen din blir sjuk -
hva hjelper det da at du er rik?

Du har penger nok til de flinkeste legene -
du kan kjøpe den beste behandling...

Hjelper penger mot tanker -
mot bekymring og tårer?

Jeg har vondt av dem i dag...
for det er jævlig å se barnet ditt dårlig...

Penger og berømmelse er en mager trøst
når det kjæreste du har ikke har det bra.



(Skrevet i litt sympati med Beckhams,
etter at deres mellomste sønn, Romeo, er blitt diagnostisert med epilepsi.)

Tenkte det samme selv...
Jeg har alltid sagt at jeg nok bare ville hatt annerledes bekymringer hvis jeg hadde hatt mange penger. Noe sier meg i dag at jeg har hatt en anelse rett...

God bedring til Beckham-gutten.

Det du sier er veldig sant. Og måten du sier det på gjør at det går rett til hjerteroten.

Hadde han ikke bare feberkramper da?

Men du har jo så rett så rett i det du sier - man kan ikke kjøpe seg fri fra helsemessige bekymringer. De vet hva de sier, den eldre garde. Så lenge man har helsa i behold...

Nei, de er ikke annet enn mennesker de også. (selv om litt ekstra penger kanskje åpner flere dører.)

Når noe går galt med helsa vår, endres hele livet og livsoppfatningen vår. Det rammer oss på en så gjennomgripende måte at det er vanskelig å sette seg inn i en slik situasjon før man er der selv. Og når det i tillegg er ens eget barn det gjelder, er det selvsagt forferdelig.

Når det er sagt, tror jeg at rikdom snarere er et gode enn en belastning i et slikt tilfelle. Å slippe å tenke på økonomi i en slik situasjon, gjør at man lettere kan holde fokus på barnet og familien. De har forutsetninger for å bli behandlet av de beste leger, få den best tilgjengelige hjelpen, og kan også velge å stå i kø på trygdekontoret/ sosialkontoret hver dag, og å bruke timer og dager på å skrive søknader om hjelpestønad/ omsorgspenger og å krangle med saksbehandlere om de samme søknadene. Penger er absolutt ikke alt, men mangel på penger blir en ekstra belastning i en slik situasjon.

For øvrig: all sympati til vesle Romeo og familien hans. Håper han får hjelp til å mestre livet på best mulig måte ut i fra de forutsetningene han har. Og et veldig flott innlegg, Inagh!

Dette har jeg ikke fått med meg!

Selvfølgelig kan penger åpne flere dører, men kjærligheten og bekymringen for barnets velvære er den samme.

Håper Becksfamilien kommer seg gjennom denne utfordringen (også)!

Kanne skrev:

Det du sier er veldig sant. Og måten du sier det på gjør at det går rett til hjerteroten.

Huff.