Skryter du eller deler du?

Jeg tror det viktigste er at man lærer seg at ingen viser alt. Mye kan man ikke vise fordi da utleverer man andre. F.eks egne barn.

Å ta en oppdatering for det det er. En oppdatering. Et øyeblikk av noens liv. Ikke hele livet.

meisje skrev:

Jeg tror hun brukte facebook til å dokumentere de gode stundene de hadde og heldigvis klarte de å klatre over kneiken sammen. Noen felles venner mente hun 'løy' ved å vise frem en idyll som ikke fantes.

Men det var vel ikke sånn at den idyllen absolutt ikke fantes. Den fantes bare ikke så ofte.

Folk altså.

Jeg tenker at de som klager over sosiale medier og det som blir delt der kan holde seg borte. Jeg irriterer meg mer over de som klager over SoMe enn de som bruker dem "feil". Og jeg skriver "feil", fordi jeg syns det er urteit å skriver artikkel på artikkel om hvorfor det aller andre gjør på FB, Twitter eller hva det nå skal være ikke er "riktig".

Jeg er for øvrig en "skryter", innimellom kommer det noen småironiske innlegg, men jeg er ikke på FB for å dele alle mine sorger. Uten at jeg irriterer meg over at andre bruker det på en annen måte enn det jeg gjør, det være seg kryptiske meldinger, tusen bilder av katt eller kanin, eller bare er der for å følge med på andre.

Jeg deler og skryter, tøyser og tuller. FB er for meg mest underholdning. Jeg vet (nok) om alvoret og de kjipe tingene folk kan stå i hverdagen sin, de skal få slippe og dele på FB om de ikke vil.

Det er lov å holde to tanker oppe samtidig. Livet er ikke bare godt eller vondt. Selv om man tidvis har det vanskelig med partneren sin, har man som oftes gode stunder også, så det må da være lov å legge ut et fint familiebilde? Eller en god oppskrift med påfølgende bilde av en deilig kake, selv om gjærbaksten i går ble stein hard?

Jeg vil virkelig ikke la meg irritere over hva folk velger og dele, eller ikke dele. I lengden tror jeg det er et poeng å skjerme seg selv for å være alt for privat på FB, om man er lyn forbanna på mannen sin der og da, kan det være at man dagen etter, når alt har ordnet seg, hadde ønsket man ikke lagde en statusoppdatering over hvor ubrukelig han var.

Livet er både og, vi vet det alle og vi bør ikke la oss bli overveldet over pene bilder, koselige statuser og endeløse treningsøkter. Vi har alle vårt, og ikke alt vil man dele med alle. Det må jaggu være greit!

Jeg synes at folk viser en heller usjarmerende side av seg selv når de blir indignert over at andre viser mer lykke på FB enn de mistenker det i realiteten er i livet deres.

Zoë skrev:

Jeg synes at folk viser en heller usjarmerende side av seg selv når de blir indignert over at andre viser mer lykke på FB enn de mistenker det i realiteten er i livet deres.

Det er klart. Men jeg innrømmer at jeg setter kaffen litt i halsen da en person som kutter ut egne (små) barn mer og mer, leker supermamma med masse hjerter på FB. Å være stuck hjemme annenhver helg, jul ++, er for mye forlangt, så toåringen er for tiden en pakke som er en dag her og en dag der. I jula.

Jeg vet at voksnes idiotoppførsel kan unnskyldes og forklares med dårlig barndom, dumme ekser og dårlige valg, men det finnes grenser.

Det er noe med å ikke ta alt som et stikk/kritikk av en selv og de tingene man ikke fikser så godt. Når noen legger ut at de har trent er det neppe for å være slem mot meg som burde ha trent/trent mer, jeg får være raus nok til å enten ikke bry meg eller la meg imponere. Alt som andre legger ut er ikke ment spesielt for meg og mot meg personlig, det får være grenser for selvopptatthet og ønske om å ta ting opp i verste mening.

Bokormen skrev:

Det er klart. Men jeg innrømmer at jeg setter kaffen litt i halsen da en person som kutter ut egne (små) barn mer og mer, leker supermamma med masse hjerter på FB. Å være stuck hjemme annenhver helg, jul ++, er for mye forlangt, så toåringen er for tiden en pakke som er en dag her og en dag der. I jula.

Jeg vet at voksnes idiotoppførsel kan unnskyldes og forklares med dårlig barndom, dumme ekser og dårlige valg, men det finnes grenser.

Man må nesten kunne ta for gitt at Zöe med sitt innlegg refererer til det store flertallet av foreldrene vi kjenner på Facebook, som ikke klare barnevernskandidater og klare for lukket avdeling. Jeg blir litt matt av at man alltid må skyte ned et argument som gangbart i 99% av tilfellene, med et eller annet ekstremeksempel.

I tilfellet du nevner kan man jo i stor grad anta at det å ikke være med mor er det beste for dette barnet, så mulig er hun supermamma i akkurat den grad hun bør.

Niobe skrev:

Man må nesten kunne ta for gitt at Zöe med sitt innlegg refererer til det store flertallet av foreldrene vi kjenner på Facebook, som ikke klare barnevernskandidater og klare for lukket avdeling. Jeg blir litt matt av at man alltid må skyte ned et argument som gangbart i 99% av tilfellene, med et eller annet ekstremeksempel.

I tilfellet du nevner kan man jo i stor grad anta at det å ikke være med mor er det beste for dette barnet, så mulig er hun supermamma i akkurat den grad hun bør.

Jeg skjønner veldig godt hva du sier. Og dette er helt klart ekstremt. Heldigvis. Og det hadde vært litt mindre irriterende om hun ikke svertet eksen offentlig også.


Men, jeg lurer av og til på hva som er motivasjonen for FB-fasadebygging? Er det en forenklet variant av de som skriver rosablogg? De aller, aller fleste som legger ut kun positive ting oppfatter jeg ikke som skrytete, hva gjør at noen tipper over i den kategorien?

Jeg tror mange får alt for lite ordentlig, mellommenneskelig, reell kontakt og tilbakemelding fra andre.

Bokormen skrev:

Jeg skjønner veldig godt hva du sier. Og dette er helt klart ekstremt. Heldigvis. Og det hadde vært litt mindre irriterende om hun ikke svertet eksen offentlig også.


Men, jeg lurer av og til på hva som er motivasjonen for FB-fasadebygging? Er det en forenklet variant av de som skriver rosablogg? De aller, aller fleste som legger ut kun positive ting oppfatter jeg ikke som skrytete, hva gjør at noen tipper over i den kategorien?

Jeg tenker at fb er om et gatehjørne, man snakker om overflatiske ting og bygger like lite eller mye "fasade" der som i andre sosiale sammenhenger. Jeg liker forøvrig ikke begrepet "fasade". Det jeg legger ut på FB er også meg. Fløytespillende barn, pyntet juletre, flåsete utsagn og "se hva som sto i avisen, dere!"-delinger er alle en del av hvem jeg er. At jeg ikke deler øyeblikk hvor jeg er sur og lei er ikke fordi jeg er besatt av å fremstille meg selv som perfekt, men et utslag av at jeg har sosiale antenner. Ikke at jeg mener at jeg er perfekt eller at jeg tror andre tror at livet mitt er perfekt.

Men, (og jeg kan jo kun snakke for meg selv), jeg oppfatter som regel ikke de som deler kun positive ting som fasadebyggende eller skrytende. Kan det være så enkelt som at jeg er altfor preget av om jeg liker dem i virkeligheten eller ikke. 😮 :enkel sjel:

Bokormen skrev:

Men, (og jeg kan jo kun snakke for meg selv), jeg oppfatter som regel ikke de som deler kun positive ting som fasadebyggende eller skrytende. Kan det være så enkelt som at jeg er altfor preget av om jeg liker dem i virkeligheten eller ikke. 😮 :enkel sjel:

Jeg er ikke venner med folk jeg ikke liker, jeg. :enkelsjel:

Og så er jeg helt enig i det Gaia skrev lenger opp her. Jeg er drit lei av å lese artikler om hvordan vi bruke SoMe feil. Sosiale medier er ingenting uten det folk bruker dem til, ergo er det vanskelig å se hvordan det kan være feil.