Er det "lov" å mislike Halloween litt?

Harriet Vane skrev:

Men man skal jo skremme de onde åndene med å være ond selv! Det er jo for å ikke frykte døden man kler seg ut som døden!

Og døden er så himla tabu nå i våre dager. Jeg synes det er helt greit å leke seg litt med det. Fjerne seg litt fra det kliniske og sterile. Kjenne litt på grøsset.

Det er mye det er lov å ikke like, men det er dumt når man presser motforestillingene nedover hodet på andre. Og det gjør du jo ikke.

Jeg synes Halloween er kjempegøy, men det er andre greier jeg ikke er fullt så entusiastisk ovenfor. Jeg holder det for meg selv, og så jobber jeg ikke så hardt for at ungene skal mase om det.

Jeg kan feks ikke FORDRA sånne lekeland. Altså - Legoland og sånt er morsomt, men sånne små bråkete der de voksne liksom kan "slappe av" i en krok med en kopp kaffe. Fysj og fy.

Harriet Vane skrev:

Men man skal jo skremme de onde åndene med å være ond selv! Det er jo for å ikke frykte døden man kler seg ut som døden!

Meee.

Tror nok noe av uviljen min nok også er farget av at jeg er møkklei av at populærkulturen mer og mer skaper et univers der ånder finnes, overnaturlige krefter finnes, sånn at når folk har rotter eller ubudne gjester i huset så tror de faktisk oppriktig at det er spøkelser:http://www.dbtv.no/?vid=2680444368001

eller tror på stunts som dette:
http://www.youtube.com/results?search_query=supernatural%20cafe%20prank&oq=supernatural%20cafe&gs_l=youtube.3.1.0l2.451.4577.0.6287.17.10.0.7.7.0.105.669.8j2.10.0...0.0...1ac.1.11.youtube.d-OPzW4L76I

LilleRosin skrev:

Jeg kan feks ikke FORDRA sånne lekeland. Altså - Legoland og sånt er morsomt, men sånne små bråkete der de voksne liksom kan "slappe av" i en krok med en kopp kaffe. Fysj og fy.

Å, så enig! Jeg blir alltid like overrasket når jeg ser på FB at folk frivillig har valgt å bruke en søndag der! Men som deg så gnåler jeg ikke om det. Jeg er mer sånn om de spør om å dra dit: "Ja, kanskje det en gang? Eller hva med Risenga bad? " Og så blir det det i stedet. :lur:

Jeg tror neppe det er Halloween sin feil at folk tror på ånder altså. Eller populærkulturen generelt.

Polyanna skrev:

Meee.

Tror nok noe av uviljen min nok også er farget av at jeg er møkklei av at populærkulturen mer og mer skaper et univers der ånder finnes, overnaturlige krefter finnes, sånn at når folk har rotter eller ubudne gjester i huset så tror de faktisk oppriktig at det er spøkelser:http://www.dbtv.no/?vid=2680444368001

eller tror på stunts som dette:
http://www.youtube.com/results?search_query=supernatural%20cafe%20prank&oq=supernatural%20cafe&gs_l=youtube.3.1.0l2.451.4577.0.6287.17.10.0.7.7.0.105.669.8j2.10.0...0.0...1ac.1.11.youtube.d-OPzW4L76I

Den skepsisen synes jeg absolutt du kan ha dersom du ønsker er mindre "åndelig" univers. Selv om det er lek så påvirker det. Jeg vil påstå at det påvirker mer enn veldig mye annet.

Det gjelder ikke bare barn og unge, men i høyeste grad også voksne.

Jeg er også med på lekelandhatingen.

Jeg er forresten litt der at jeg ikke egentlig er for eller mot Halloween, jeg bare synes det er så sliihiitsomt. Tårnfrid her som knapt har et pusterom i dagene, dermed kan slike eventer vippe meg helt av pinnen. Men, vi gjør det jo fordet da.

Jeg liker Halloween. Men jeg liker ikke godteritiggingen, og det går en grense for hvor morsomt jeg synes alt det virkelig groteske er.

Gresskar er gøy. Kle seg ut er gøy (det trenger absolutt ikke være skummelt). Lage litt ekstra ut av maten er gøy. En fest i hverdagen er gøy. And so on. Masse som er kjekt med Halloween selv om man ikke dyrker død og fordervelse, synes jeg.

Tallulah skrev:

Jeg tror neppe det er Halloween sin feil at folk tror på ånder altså. Eller populærkulturen generelt.

Språket ungdommer og en del voksne bruker når dere "moderne" åndetro blir kommunisert er hentet fra populærkultur. Bilder og univers likeså. Det har endret seg veldig raskt.

Jeg synes det er spennende å gå i dialog på dette, men at dette påvirker åndetro. Det er jeg ganske sikker på.

Jeg er helt på linje med deg, Polyanna. Jeg forsøkte å tute med ulvene i fjor. Da var jeg ute på isete villaveier i stiv kuling og regn, med ansvaret for en håndfull små hekser. Prøvde å holde oversikten over dem blant trettenhundre andre små hekser, men etter hvert måtte jeg justere ned, og fokuserte på å ikke få noen i manko, antallmessig. Noen gråt av kulde, andre av redsel over halve, blodige kropper som lå henslengt i hagene boretter. Aldri mer, sa jeg da.

Aftenposten skrev for flere uker siden at Halloween er kommet for å bli, og at vi foreldre pent må omfavne denne nye tradisjonen. Men jeg har det bare ikke i meg, og heldigvis ble Ullungen jublende glad da jeg foreslo badeland og pizza i kveld.

Tallulah skrev:

Jeg tror neppe det er Halloween sin feil at folk tror på ånder altså. Eller populærkulturen generelt.

Nei, åpenbart ikke alene. Men den totale mengden av vampyrgreier, spartikkelmysteriegreier, supernaturalgreier, psycic-greier - jeg tror det bidrar i den retningen. Jeg føler at det før var et tydeligere skille mellom det som åpenbart var en "vanlig krimfilm eller drama" og det som var "skrekk og spøkelser og overnaturlig". Nå har man MANGE serier som den Medium-serien, der det at det finnes en etterforsker med overnaturlige evner er en integrert del av en ellers helt vanlig krimserie.

Toffskij skrev:

Og døden er så himla tabu nå i våre dager. Jeg synes det er helt greit å leke seg litt med det. Fjerne seg litt fra det kliniske og sterile. Kjenne litt på grøsset.

Enig. Folk kan gjerne mislike, jeg nuller i alle fall ut en som misliker med mitt liker. Så da blir det ikke så galt.

Jeg gikk langt over streken i går og introduserte 11-åringen til noen scener fra Blair witch project på You Tube. Man ser jo egentlig ingenting i den filmen, men man grøsser jo langt inn i margen, om man har fantasien i orden. Mannen kalte meg "mother of the year", mulig noe sarkastisk over den. Jeg husket egentlig ikke at det var så skummelt, men grøss.

Polyanna skrev:

Å, så enig! Jeg blir alltid like overrasket når jeg ser på FB at folk frivillig har valgt å bruke en søndag der! Men som deg så gnåler jeg ikke om det. Jeg er mer sånn om de spør om å dra dit: "Ja, kanskje det en gang? Eller hva med Risenga bad? " Og så blir det det i stedet. :lur:

Vi skal på Risenga i dag.

Min ellers stoiske og nøkterne 11-åring kom sent i går kveld hikstegråtende ut fra rommet sitt. Noen hadde vist ham bilder fra det halloween-drapet og fortalt ham at det var SANT (og det er det jo), og fra en halloweenfest. Og jeg var ute på et foreldremøte, og han hadde fått for seg at jeg var på halloweenfest og kanskje ville bli myrdet. Han takler fiksjon veldig greit, men skumle ting som han skjønner er sanne blir han veldig skremt av.

Det var jo litt utenom sammenhengen, men det er noe med sammenblandingen av hygge og virkelig Uhygge jeg misliker.

emm skrev:

Mannen kalte meg "mother of the year", mulig noe sarkastisk over den.

Bare 11 år og allerede sniktitting på Blair Witch, du er Mother of the year!

Vi har skjeletter og gravstøtter og full pakke. Og synes at en hver anledning til å samle en gjeng og være sammen er en god ting. I år orker jeg ikke lage fest, men neste år er Halloween på en fredag, da blir det party. Arrangerte tre år i USA (midt i eksamensperioden), og det var utrolig gøy. Men der er jo "alle" med. Det er en egen stemning over det.

Jeg lærte jo til og med sette pris på de sinnsyke utendørs juledekorasjonene også.

Tjorven skrev:

Jeg liker ikke blod og gørr.
Jeg liker ikke tigging ved dørene.
Jeg liker ikke kommersielle arrangementer laget for at vi som forbrukere skal bruke mer penger.
Jeg liker at vi importerer høytider fra andre land.
Jeg liker ikke at ungene spiser store mengder godter på hverdager.

Allikevel stiller mine unger i dag med innkøpte kostymer for å tigge godterier av naboene våre. Det er helt tydelig at det er viktigere for dem at de deltar enn for meg at de ikke gjør det. Kamelen har ikke vært spesielt hårete å svelge.

Jupp! That's the spirit. Jeg hadde heller ikke noe forhold til det, men det betød da null og niks når de ble gamle nok til å forstå konseptet. Så da stiller man opp. Ikke for Halloween sin skyld, men for dem. Det er så mye morsommere når jeg også er engasjert. At jeg ser at det er viktig for dem. Vi pynter litt også vi, og har fat og servietter som er litt kule i dag. Ellers er vi verken slemme eller kjempeskumle, men bare søtskumle og greie. Ikke så mye død og fordervelse, bare skummel påkledning/sminke. Heks og ninja og sånn. Likevel ranker de dette som 3. viktigste dag i året.

kokosbolle skrev:

Jeg er forresten litt der at jeg ikke egentlig er for eller mot Halloween, jeg bare synes det er så sliihiitsomt. Tårnfrid her som knapt har et pusterom i dagene, dermed kan slike eventer vippe meg helt av pinnen. Men, vi gjør det jo fordet da.

Ja! Der er jeg, egentlig.

Jeg liker egentlig ikke å må bruke tid på barnesaker.
(Selvsagt gjør jeg det likevel. Hele tiden, faktisk. Men jeg liker det ikke.)