Spin off: Er du flink å kle deg?

Ja, det er jeg. Jeg ønsker å gå pent kledd og bruker endel tid på både sminke og klær før jeg beveger meg ut av huset. Føler jeg meg velkledd, føler jeg meg mye mer vel med meg selv.
Og ja, jeg synes det sørger for at jeg kommer lengre opp på den andre skalaen.

Det vil jeg helst tro at jeg kan, ja.

Jeg går alltid med sminke. Klesmessig går jeg mye i bukser ala Bergans, med en enkel topp til. På vår og sommerstid bruker jeg mye tights og tunika. Liker myke lette klær.

Det er opp og ned. Jeg vet hva jeg blir pen i, nemlig smale bukser pga smale ben, slanke ben heter det kanskje, og tunikaer/ting som når ned under buksen og som er insvinget i ryggen, men det er ikke alltid jeg har det på likevel.
Av og til blir det en vanlig kort genser, men det går vel bra det også.
Jeg har begynt med 5-minutters sminke (eyeliner, maskara, bronsekrev, rouge og lett gloss) alltid når jeg skal på jobb eller skal ut.

Hjemme er det ofte joggebukser og usminket.

rine skrev:

Med andre ord; Jeg innser at muligheten for at jeg går rundt en dag og føler meg ganske så snasen mens folk rundt meg grøsser, absolutt er til stede.

Ikke sant?

oslo78 skrev:

Nei. Bruker lite tid og krefter på det og har alltid vært sånn. Sminker meg ikke heller...

Signerer

shute skrev:

Ikke i det hele tatt. Jeg føler meg uhyre ukomfortabel i det meste av pentøy, og min definisjon av pentøy er gjerne det andre går med på casual Friday. 🙄

Kan egentlig bare signere denne også. Jeg har blitt litt flinkere de siste årene, men når jeg føler meg overpynta går jeg gjerne med klær som andre ser på som hverdagsklær.

Jeg evner ikke å kle meg, klarer ikke å sette sammen plagg til ett antrekk.

Og sminke meg? Nei det kan jeg bare glemme, får det bare ikke til

Jeg er ikke flink. Det betyr ikke at jeg aldri føler meg fjong og pen, men jeg kan ikke dette med å sette sammen et antrekk, og jeg kjøper altfor mange klær uten å ha en plan for hvordan/til hva jeg skal bruke det. Dessuten blir jeg forlegen og flau hvis jeg har på meg noe sexy. Det er antagelig mamma sin feil.

Nja, jeg synes jeg kler meg normalt pent. Passer på at klærne matcher greit og sånn, og jeg går ikke ut døren uten sminke eller normalt pene klær. Jeg går feks. ikke ut i postkassen eller på nærbutikken i sliten joggebukse og t-skjorte. Liker å alltid være pen i tøyet. Kan godt gå hjemme i daffebukse men jeg passer da på at jeg har en fin genser eller lignende på så jeg slipper å være flau om folk kommer på døra.

Men i og med at vi lenge har hatt veldig dårlig råd pga. min jobbsituasjon (som snart heldigvis endrer seg), har jeg vært mindre "flink" enn jeg har lyst til å være, siden jeg feks. ikke har råd til skikkelige støvletter til alle de fine skjørtene mine som bare ligger der i skapet, så jeg går aldri i skjørt eller kjoler rett og slett fordi jeg ikke har sko som passer til, og jeg skulle gjerne vært hos frisøren for å få ny frisyre (sist besøk var i juni 2007 🙄) osv. Så her går det på økonomi, men jeg er som sagt bevisst og kler meg etter evne.

Jeg synes forresten det er enklere om sommeren, om vinteren er jeg så frossenpinn at jeg bor i dynejakker og vinterstøvler. Om sommeren kan jeg bruke fine kjoler, skjørt, tunikaer, piratbukser og sånt, med sommersko til. Myyye bedre.

Jeg er ikke spesielt flink til å kle meg. Har ikke øye for hva som passer sammen utover det helt åpenbare, og har heller ikke mye å sette sammen av. Klær er vel noe av det verste jeg handler, og det dreier seg vel like mye om størrelse på kroppen, som om at jeg ikke er flink til å sette sammen antrekk.
På en god dag, føler jeg meg greit fin, på en dårlig dag er jeg fornøyd om jeg klarte å finne to like sokker å ha på.

Sånn passe, tror jeg? Kan absolutt ikke geniforklares på fronten, men er ikke håpløs heller.
Jeg er uhorvelig dårlig på festsminke, da. Det skal jeg ha

Jeg kan, men for tiden gjør jeg ikke. :bor i bag:

Jeg aner ikke hva jeg holder på med, OG jeg hater å kjøpe klær.
Jeans (som aldri passer helt riktig) og t-skjorter er det det går i.

Jeg kan å kle meg, men det er ikke så gøy med klær når man er større enn man ønsker. Nå kler jeg meg for å virke mindre (mørke farger, snitt som er flatterende), mens når jeg er slank kler jeg meg i det jeg synes er kult/stilig og som framhever min personlighet.

Jeg syns jeg er ganske flink til å kle meg.

Ganske flink, men har de siste 3 årene blitt litt preget av å jobbe i barnehage.

Ja, jeg tror jeg er ganske flink til å kle meg. Ikke alltid jeg gidder da, blir ofte jeans med en topp til.

Ja, jeg synes det. :skryter hemningsløst i både denne og pen-tråden:

.....

alfaCharlie skrev:

Jeg kan, men for tiden gjør jeg ikke.

Samme her, men av andre årsaker. Jeg har ikke kledd meg fint siden september, både fordi kroppen min har forandret seg så fort at jeg ikke har fine klær som passer lenger, og fordi jeg ikke har hatt tid og ork til å bry meg med hvordan jeg ser ut. Nå har jeg begynt å bry meg, men får ikke ro på meg til å fornye garderoben. Jeg har noen kjoler og topper som fortsatt passer, men det er ikke så praktiske med tanke på amming. Må nok netthandle litt, og så skal det pumpes melk så jeg får kommet meg ut av huset aleine en dag.

Standard antrekk nå om dagen er mammabukse i cord som nå er blitt for vid og Boob ammegenser i en farge jeg ikke kler.