Hvilket forhold har du til kropp og vekt?

Etter mange runder med meg selv er jeg endelig begynt å bli glad i den kroppen jeg har. Selv om vekten viser mye, og jeg må opp i ganske store størrelser i klær, så er kroppen min funksjonell. Jeg klarer å utføre alt jeg ønsker og jeg ønsker ikke å mistrives i livet mitt fordi jeg ikke skulle kunne unne meg den maten jeg er glad i.
Det har tatt meg mange år å komme til denne erkjennelsen, men det føles godt å kunne si det. Jeg vet at livskvaliteten min ikke blir høyere om jeg kunne begynne å bruke str 38 i klær.

Alfa skrev:

Eg er heilt einig med prinsippa til Hønni. Og i tillegg så ligg det jo i saka sin natur at fornuft og spiseforstyrrelsar ikkje heng saman. Å døyve psykisk smerte gjennom å svelte seg er sjølvskading, og til samanlikning: kven kallar det fjollete og jålete å kutte seg med kniv, barberblad og glasbitar?

I Hønnis eksempel sier hun at hun ikke så at hun selv var fin. Som du ser av innlegget mitt først her oppe, så skrev jeg om de som vet de er passe, men klager over et par kilo for mye. Det er stor forskjell på det og det å ha en sykdom.

Sitron skrev:

Jeg må ærlig talt si at jeg spyr litt av disse "jeg er passe men syns jeg er feit" folka.

Jeg er en av dem 🙂

Jeg vil gjerne bli mye tynnere. Jeg syns skikkelig tynne kropper er pent, og vet at ikke mange er enige med meg. Men jeg kommer nok aldri til å bli så tynn som jeg drømmer om, for jeg verdsetter helsa framfor utseende.

Have you met miss (Bridget) Jones? Well, there you go. Der er jeg.
Litt opp, litt ned, og ved årets slutt så er man omtrent der man var forrige nyttårsaften også.

Men helt fornøyd er jeg ikke. Men definivt mer enn jeg var.

Jeg er undervektig og vil gjerne gå opp noen kilo!

Det er utrolig kjipt å få spørsmål om man er anorektisk bare fordi man er tynn.
Jeg spiser og spiser, har gått på den ene fetekuren etter den andre, men det har ingen effekt på meg.
Må vel egentlig bare lære meg å leve med at jeg er for tynn, men gjett om jeg skulle ønske at jeg kunne gå i en butikk å kjøpe en bukse som satt fint på meg, og ikke så ut som en sekk jeg hadde tredd på meg.

Samtidig som det er litt tabu å "klage" over at man er for tynn, det har i alle fall jeg fått merke godt. Hvis jeg nevner noe om det til venner/familie osv så er det alltid, men Interference da, så egoistisk av deg, tenk på alle de som er overvektige, tenk hvor vondt det er for dem å høre at du synes du er for tynn. :roll:
Som om det ikke er like vondt å få høre hvor stygt tynn man er til stadighet liksom?

Nei, vekt er et meget ømtålig tema, som desverre er et utrolig stort problem for alt for mange mennesker! Tenk så lykkelige man hadde vært uten vektproblematikken. *drømme*

Jeg stemte at jeg er litt overvektig men happy med det. Happy nok til å stort sett innse at jeg har en kropp som ikke hindrer meg i noe, jeg er frisk og lat, og skulle gjerne vært slank, men det er ikke noe jeg bruker mange tanker på.

Sitron skrev:

I Hønnis eksempel sier hun at hun ikke så at hun selv var fin. Som du ser av innlegget mitt først her oppe, så skrev jeg om de som vet de er passe, men klager over et par kilo for mye. Det er stor forskjell på det og det å ha en sykdom.

Poenget er vel at slik sykdom ikke er synlig. Mange som lider av bulimi er ikke undervektige, men temmelig passe, og mange søker/trenger stadige bekreftelser (uten at disse nødvendigvis gjør dem friskere).

Jeg er enig i at det er slitsomt med folk som fisker etter "ååååh, men du er jo så flott!" når de klager, men man vet aldri hva som ligger bak.

Jeg svarte (surprise!) at jeg er passe, men føler meg for tykk. Har dessverre en stygg tendens til å ønske meg ned fem kilo. Uansett. Og derfor jobber jeg mentalt med saken. 🙂

Endelig er jeg fornøyd som jeg er.Egentlig helt normal, og den halve kiloen ekstra på magen driter jeg litt i.

Det har kostet meg mange år, og mye selvransakelse å komme dit jeg er, men nå er jeg der! Jeg har hele livet slitt med et negativt selvbilde, men nå klarer jeg i det minste å være fornøyd med kroppen min. Og det er pokker ikke dårlig.

leliane skrev:

Poenget er vel at slik sykdom ikke er synlig. Mange som lider av bulimi er ikke undervektige, men temmelig passe, og mange søker/trenger stadige bekreftelser (uten at disse nødvendigvis gjør dem friskere).

Jeg er enig i at det er slitsomt med folk som fisker etter "ååååh, men du er jo så flott!" når de klager, men man vet aldri hva som ligger bak.

Jeg svarte (surprise!) at jeg er passe, men føler meg for tykk. Har dessverre en stygg tendens til å ønske meg ned fem kilo. Uansett. Og derfor jobber jeg mentalt med saken. 🙂

Jeg driter vel i sykdommen, det er ikke de jeg snakker om. :teskje:

Ariel skrev:

Var det et alternativ for jeg er passe, og er fornøyd?

Ja, det øverste. Det er øya man først blir blind på.

Ariel skrev:

Endelig er jeg fornøyd som jeg er.Egentlig helt normal, og den halve kiloen ekstra på magen driter jeg litt i.

Det har kostet meg mange år, og mye selvransakelse å komme dit jeg er, men nå er jeg der! Jeg har hele livet slitt med et negativt selvbilde, men nå klarer jeg i det minste å være fornøyd med kroppen min. Og det er pokker ikke dårlig.

Første alternativ. 🙂

Hittil er ca. 25% happy med det ene eller det andre.

Polyanna skrev:

Første alternativ. 🙂

Elinblu skrev:

Ja, det øverste. Det er øya man først blir blind på.

:p Fant det og endret.

*formann i kortidsminneforeningen*

Sitron skrev:

Jeg driter vel i sykdommen, det er ikke de jeg snakker om. :teskje:

Men herregud da er vi jo enige!

Jeg er sikkert egentlig passe, men syns likevel jeg er for tykk

Eller, jeg syns vel ikke egentlig jeg er tykk, men ønsker å stramme opp her og der og syns jeg blir enda finere med et par kilo mindre.

Jeg synes for øvrig at det første alternativet var litt mer kategorisk formulert enn de andre, med "akkurat passe" og "helt fornøyd". Kanskje alternativet ville fått flere stemmer hvis det stod "omtrent passe" og "ganske fornøyd"?

Jeg krysset faktisk av på den øverste!

av meg selv:)

Normalvektig, men kunne sikkert tatt av de kiloene jeg har igjen etter svangerskap. Men er ikke noe jeg bruker energi verken å tenke på eller gjøre noe med. (Trener, men har ikke noe med vekt å gjøre).

Har nok et par kilo for mye, men gjør i grunnen ikke så mye med det. Så da er jeg vel nokså happy med det da.

Jeg er normalvektig og ganske fornøyd, men har endel løshud jeg må stramme opp etter et stort vekttap. Er i grunnen veldig happy. 🙂

Jeg skjønner ikke helt, Sitron. Synes du det er forkastelig å bruke Passe, men vil litt ned-alternativet som sådann, eller synes du bare de som bitcher om det er domme?

Jeg vil gjerne ned et par kg, men jeg er ikke veldig opptatt av det, og jeg snakker sjelden om det, tror jeg. Men når jeg blir spurt i en poll, svarer jeg ærlig. Skulle jeg ikke det?