Oppdatering på vårt liv med hund

som jeg skrev om i sommer, så var det altså en hund i familien som måtte omplasseres grunnet allergi, som flyttet inn til oss i juli.

Guttungen er glad i hunden, ikke det minste redd, koser og klapper henne gjerne. Og kommanderer med iver: Teppe sitt! uten at hun bryr seg nevneverdig om det... Han har med suksess med beskjeder som "fri" og "værsågod" (når han gir henne mat)
Mannen er glad for å ha hund i huset, om enn nok noe overveldet av ansvaret, selv om han visste om det, så kom det på toppen av en stresset periode, og samvittigheten gnager litt for de noe manglende fjellturene... Men hunden er heller ikke så ivrig for sånne turer.
Og jeg, vel jeg lufter da henne. Klapper og mater og sånn.

Og livet går sin gang.
Men vi fikk en mistanke om at noe var galt. En tur til dyrelegen ble til en tur til, og har landet på en diagnose. en diagnose hun ble utredet for med negativt utfall i fjor, antakelig for tidlig i forløpet til å få utslag, men nå er det klart. Hunden har Cushings. Så i dag skal vi på apoteket og hente medsinen som hun må gå på for resten av slitt liv. Dyrelegen skal vi nok bli godvenner med, etter først noen innledende kontroller skal vi deretter fortsette med kontroll hver tredje måned. For ever. (*)

Og dette er også forklaringen på hennes manglende fysiske iver. Så kanskje blir hun mer ivrig på fjellturer fremover, dersom medisinen fikser henne. Det skjer ifølge det jeg leser altså i rundt 80% av tilfellene, altså at medisinen gjør nytten.

Vi håper jo at hun blir bedre da, når hun får medisin. Også håper vi at denne allergitestingen vi skal få tatt på Knerten etterhvert (Legen har sendt henvisning, så det kommer vel et brev etterhvert) ikke viser at han reagerer på hund... (Jeg ba om å få testet det fordi jeg synes han klør mer nå enn han gjorde før hun kom...)

Jeg er nok mer på det nivået at jeg anser en hund som mer jobb enn glede, men det er fordi jeg virkelig aldri har ønsket meg en. De to andre i familien har mer av gleden. Men de er helt greit, jeg har jo glede av å se at de har glede av det. og kanskje sniker det seg på meg også etterhvert, hvem vet?

(*) Litt småkjipt kanskje at den forsikringen svigerfar har på hunden er begrenset opp til hundens verdi, eller noe sånn. Og verdien på en 7 år gammel hund er ikke allverdens, jeg mistenker at dyrelegen hver 3. måned passerer dette... Men man får vel ikke tegnet en ny forsking på en 7 år gammel hund med en kronisk diagnose...

Jeg hadde nå tenkt at jeg skulle delta i denne medisineringen (antibiotikakuren har mannen tatt seg av) siden det skal skje hver dag resten av hennes liv, men jeg må visst vente til neste år.

Gravide kvinner bør ikke håndtere kapslene, nemlig.

Dyr i drift blir hun, mannen kom til 15K i året bare for denne medisinen og kontrollene... Jaja, man regner jo ikke verdien av et kjæledyr i penger da, og et kosedyr er hun. Forhåpentligvis forsvinner flekkene som hun slikker sånn på etterhvert, sånn at hun slipper så mye kragebruk.

Hvordan det har seg at noen har klart å rapportere oss til styret for brudd på borettslagets absolutte båndtvang, er meg dog meget uvisst. Dyret er uten bånd utendørs i følgende situasjoner: på verandaen i 2. etg, uten trapp. Og tidvis har mannen tatt av båndet på trappa rett før hun gikk inn døra, altså kanskje to skritt uten bånd. Og vel, inni buret sitt i bilen, men det tas ikke av før hun er inni, rett før døra lukkes. Virkelig, vi overholder da den båndtvangen. I hagen har hun et fastmontert bånd/line, og er der aldri alene heller. Jeg skjønner det ikke.

(Nesten like lite forstår jeg hvorfor jeg skriver denne tråden, åpenbart uinteressant for alle andre enn meg...)

Hvordan går det med dere?

Ang forsikringen og begrensningen, er ikke det på livsforsikringen at det er begrenset til hundens verdi? Ikke på selve vetrinærforsikringen? Vår forsikring er i allefall slik. Vi har forsikret bikkja hos Agria. Der har vi en egenandel på 1000 kroner + 20 % av kostandene over 1000.

Ifølge svigerfar er det veterinærutgiftene som er begrenset, jeg burde kanskje sjekket det opp, men jeg tror ikke jeg har tilgang til å sjekke forsikringsvilkårene hos LO, siden jeg ikke er LO-medlem. (Mener mannen sa hunden er forsiket i LO favør?) finner ikke noen hundeforsikring der, så sannelig om jeg vet...

Huden har det bedre nå etter påbegynt medisinering, flasser ikke lenger, og har mer energi (mer utfordrende for oss da...)

Vi har vært på første oppfølgingskontroll etter påbegynt medisin, men har ikke fått svaret enda, vi var der på lørdag.

Egenandel på 1000 hadde vært en grei løsning, vi betalte vel rundt 1500 nå på siste besøk, og det er den rimeligste turen vi har hatt dit sålangt (av de tre vi har hatt siden hun kom i juli...)

Pengene er nå ikke det viktigste da (selv om det å innse at hunden kan komme til å koste oss 100.000 er en anelse deprimerende...)

Neste punkt er guttungens allergitest da, få avklart om den økte kløen hans, til tross for medisinering, kan ha noen sammenheng med dette... det ville være veldig kjipt, nå har både hund og folk innfunnet seg med at hun bor hos oss.

Hvis sykdommen til hunden har ført til at den flasser en del, så kan det godt være at guttungen har reaksjon. Hvis medisinen gjør at flassingen reduseres kan det fort bedre seg for han. Det finnes forresten en spesial shampo eller var det spray, på dyrebutikkene som man kan bruke på hunden. Denne skal gjøre til at allergiere ikke reagerer like mye på hunden.

Uff, så leit at hunden deres har en kronisk sykdom.
Håper den blir fin i farta for det og at dere etterhvert kan ha glede av den i mange år til og lange turer. Selv om det høres ut som at det blir en dyr hund i form av mange dyrlegebesøk.

Jeg titter stadig på hunder og søker opp den ene rasen etter den andre og jeg synes det ser ut som at de fleste raser har en eller annen kjent "defekt" men allikevel lever de jo i mange mange år og har det fint som familiehund.
Hva slags hund har dere forresten?

Storebror her maser så og si hver eneste dag om hund. Han har gjort det siden han var 4 år...
Jeg vet at mange barn bare vil ha, og så er det kjedelig etter etpar uker.
Men han drar til venner som har hund og sitter der og koser med hunden og stopper alle ute på veien og når vi er på farten, og spør om hunden og koser med den og lurer på ditt og datt.. 😮
Vi tenker masse og ser på nett.

Håper det går bra med gutten din og hunden og at han ikke reagerer på den.
God bedring til hunden din.

Sykdommen har ført til flekker hvor hun først flasset av huden, og mistet pelsen. Dette var en sånnsett meget forbigående fase, og ikke store mengder flassing generelt, men altså mer at hun mistet hud og pels på små flekker (typisk i mynststørrelse) Det så ikke pent ut, men medførte ikke mye flassing sånn egentlig, i normal forstand.

Dersom guttungen er allergisk mot hund er det egentlig ikke aktuelt å beholde den, den ble jo flyttet til oss grunnet allergi der den kom fra, så det skjønner de, rådet fra barnelegen der var klar, når barnet reagerer på hund vil allergien bare utvikle seg mer og mer dersom barnet fortsetter å eksponeres for hund.

Men den bekymringen tar vi dersom det oppstår, det håper jeg at det ikke gjør. Han har time hos en hudspesialist i slutten av oktober for å se om man kan finne årsaken til kløen hans. Hittil har denne blitt behandlet som "antar han er allergisk mot noe, her er resept på zyrtec/phenamin", men etter press fra oss (jeg ville vite om han er allergisk mot hund eller ei, ettersom vi fikk en, og jeg synes kløen hans som akkurat var på bedringens vei grunnet medisinstart, begynte å gå motsatt vei) har vi nå fått henvisning til en sjekk av dette.

Jeg håper jo at han ikke er allergisk (og at ikke lillebabyen viser seg å være det om et års tid heller...) vi har jo dessverre en slik genpool å ta av at våre barn automatisk er ansett som å være i risikosonen for å være allergikere/eksembarn/astmatikere...

Men guttungen er veldig glad i hunden, men forsøker å sjefe en del, og sier stadig at hun ikke må spise lua hans/bilen hans/bamsen hans. Hvilket hunden aldri ville finne på, altså. (MATEN hans derimot, hun har den siste uka fått en uvane med å forsyne seg fra bordene... Ikke akkurat når vi sitter der da, men når jeg og guttungen er ferdig med middagen, ikke tar av bordet ør vi går i kjelleren grunnet et "jeg må på do!" fra toåringen (da har man jo gjerne ikke så mye tid å gå på...) kan man fint finne at middagsrestene på guttungens tallerken er borte, ja...)

Hunden er en Pinscher. Tidligere kjent som mellompinscher ellre tysk pinscher. Ikke den mest kjente rasen, men en fin og koselig hund synes nå vi da.

Sikkert ikke den vi valgt om vi skulle valgt hund selv, den krever etter sigende en god del aktivisering (hvilket vi begynner å merke litt nå som medisinen begynner å virke, et symptom på sykdommen er nemlig redusert energi... ned til et nivå som passet oss fint...) men så er jo dette altså en hund vi arvet.

Hun er 7 år gammel, og forventet å leve i 12-14 år, denne sykdommen har i utgangspunktet ikke en forkortende effekt på forventet levealder, så lenge hunde ikke er av de som blir plaget av hyppige infeksjoner, hvilket kan forekomme. Da kan jo DET tilslutt bli for plagsomt å leve med...(for hunden altså)

Krysser fingrene for at det går bra med både hundens helsetilstand og med null utslag på allergi for hund.

Malama skrev:

Ifølge svigerfar er det veterinærutgiftene som er begrenset, jeg burde kanskje sjekket det opp, men jeg tror ikke jeg har tilgang til å sjekke forsikringsvilkårene hos LO, siden jeg ikke er LO-medlem. (Mener mannen sa hunden er forsiket i LO favør?) finner ikke noen hundeforsikring der, så sannelig om jeg vet...

Det er Sparebank1 som leverer forsikringene til LO Favør. Så vidt meg bekjent finnes ikke en egen LO-dyre-forsikring, men Sparebank1 Forsikring har dyreforsikring.

Det har de, Lille Ru. Takk for avklaringen . (dog, jeg får ikke sett betingelsene sånn helt uten videre, ser det ut til, skal grave litt på et)

Nå har dyrelegen ringt, blodprøveverdiene var for høye, dosen av medisinen skal derfor reduseres. Hvilket vel da vil si at resten av pakken vi har ikke skal brukes, for det er 60 mg piller, nå skal hun ha 30, så da må jeg på apoteket og hente nye. Antar resepten sendes i dag, da kan den nok hentes i morgen.

som mannen sier:
Hvis hun nå har fått ”overdose” så normaliseres hun kanskje litt i forhold til den lille ustyrligheten/konsentrasjonsvansken hun har hatt siste uken.


Vi kan jo håpe 🙂
(Hun har nemlig ikke hatt for vane å klatre via stoler for å forsyne seg fra spisebordet før... ting som ligger i hennes nesehøyde, ja, men ikke oppå spisebordet...)

Dersom noen fortsatt er vagt interessert kan jeg jo oppdatere med at Knertens blodprøvesvar er kommet.
Jeg har ikke sett dem på papir enda, bare fått det referert på telefon (for jeg etterlyste dem hos klinikken, så de ringte meg, men det er sendt fra dem i posten) og det inkluderer bla svak reaksjon på hund. (Jeg husker ikke om det var hund eller bjørk som var "veldig svak", eller om det var katt som var "veldig sterk", jeg får se på det når jeg får det på papir, antakelig ligger det i postkassa i dag.)

Men dersom barnet er allergisk mot hund tilsier anbefalingene at man ikke bør ha hund. Og selv om jeg egentlig aldri ønsket meg hund, så er det noe med "carefull what you wish for, you might just get it"... for ja, jeg vil jo ikke kvitte meg med hunden. Eller rettere sagt, jeg liker ikke tanken på at vi egentlig var hennes eneste mulighet i ugangspunktet.... og det var FØR hun fikk denne (kostbare) diagnosen, altså er det enda vanskeligere å få omplassert henne nå. Men det er jo en veldig fin og snill og dressert hund, barnekjær og vennlig. Guttungen er kjempeglad i henne, gir henne koooooos (sikkert ikke egentlig veldig lurt å legge ansiktet ned i henne og kose når det viser seg at han er allergisk, men vi har ikke lagt begrensninger på hans aktivitet så lenge det ikke var påvist) og min svigerfar og hans familie er jo absolutt glad i henne, Knertens onkel på 3 år syntes det var fælt at hun måtte flytte, men at hun flyttet til Knerten var hans trøst....

Nei, jeg kjenner at dette er ingen god dag. Slett ikke. Jeg vet ikke hva dette ender med. Snille, gode hunden, som jeg egentlig ikke liker, dette fortjente hun i alle fall ikke!
Så da må vi tenke oss nøye om,

Ikke så mye annet å gjøre enn å omplassere om han er allergisk. Avliving så klart, men det vil dere vel ikke.

Vi vil ikke det nei, men omplasseringsmulighetene hennes var allerede begrenset da vi fikk henne, og er vel nærmest lik null nå.

Hvem tar mot en hund som er ventet å koste 15.000 i medisiner i året, når de ikke er glad i den fra før? Jeg mener, velger man seg en ompasseringshund er der mer enn nok å ta av, vår stiller neppe fremst i køen. Derved er det i så fall omplassering i familien, til noen som ER glad i henne fra før, og derfor villig til å ta dette som en del av pakken. Og der var vi dessverre egentlig litt sånn "siste sjangs" da vi tok henne. Man kan søke videre i familien selvsagt, men dess svakere er båndene til hunden også. Min manns eldste søster ville gjerne ha henne. Men hun er 20 år og tilbringer dette året i kongens klær, skal deretter studere. Hennes livssituasjon gjør det komplett umulig å ta hunden nå, og økonomisk ikke gjennomførbart på flere år (dog antar jeg svigerfar ville være villig til å sponse de ekstrautgiftene sykdommen medfører, i stor grad)

Vi må rett og slett tenke, snakke og vurdere muligheter i kveld. Og informere svigerfar, som er hunden juridiske eier.

Om han er allergisk, om så bare litt, mot hund er det beste å få den ut av huset.
Vi har fugl til tross for at jeg har blitt avbefalt det tidligere pga. allergier og astma, men jeg er mer enn stor nok til å kjenne selv på kroppen om dette går eller ei. Den ryker dog på "håvve og ræven" rett ut om jeg begynner å reagere, for da kan det fort eskalere og jeg vil ikke ha tilbake astmaen. Om ungene viser tegn på allergier mot den er det samme greien; da får fuglen flytte ut. Synd, ettersom fuglen er arv fra min farfar, men ungene først.

Ja, Knerten først, det er dette jeg mener å huske fra det jeg leste før han tok prøvene. At da vil allergien utvikle seg, og altså bør man ikke ha dyr man er allergisk mot, selv ikke litt. Og antar det er det samme jeg vil finne når jeg leser på det i kveld (Ja, jeg surfer FP fra jobb, men å sette meg ned og lese meg opp på dette, det får vente, det er måte på hva jeg gjør mens jeg egentlig jobber...)

Derved må hunden ut. HVA som skjer med den er på mange måter min svigerfars "problem", vi har henne offisielt "på prøve", han er den juridiske/formelle eier av dyret.

Men trist er det nå. Vi har jo vennet oss til dette her. Og særlig de to mannlige individene i husholdningen, setter stor pris på henne. Jeg mer sånn.. ja, jo, man blir jo glad i dyret på et vis, men for meg er det mer snakk om en fredelig sameksistens enda. Men jeg blir veldig trist og lei meg når jeg tenker på hennes begrensede muligheter. at hun må flytte fra oss, etter å nettopp ha slått seg til ro her, er nå en ting, jeg bare tenker med gru på om vi finner en plass å flytte henne 🙁

Vi får resept på en ny allergimedisin som legen mener det skal være verd å teste ut, og det er greit det altså, men jeg frykter at hunden likevel ikke kan bo hos oss.

Utslaget på hund er veldig svakt.
Såvidt vi leser oss frem til går skalaen fra 0.35 til 100, og under 0,7 anses som svært lavt, han hadde 0.64 på hund. Bjørk er 3.03 og katt 19,8, hhn svakt og moderat sterkt ifølge brevet fra legen.

Så leser jeg rundtom at kliniske reaksjoner definerer allergi mer enn en blodprøve, samme verdig gir ikke samme symptomnivå hos folk.

Så er det da at bjørk er han garantert ikke utsatt for nå.(I vår derimot, når nesen begynte renne, jeg mistenkte pollen da ja) Katt er han vel heller ikke egentlig utsatt for. Altså, det bor katter rundt oss, så de vandrer rundt ute, men han ser dem jo bare på avstand. (Helt til vi besøker svigermor, der bor det en, men der har vi ikke vært siden sist det var vinter...) Da gjenstår på en måte bare hunden? men samtidig klødde han allerede før hunden kom inn i vårt liv.

Føler det hadde vært greit å få litt mer info fra en lege om hva dette betyr i praksis...

Vi skal uansett hente aerius på apoteket i morgen, og se hvordan det går.