Skikk og bruk når man har mottatt gaver man ikke kan bruke

Nei, de gjør kanskje ikke det. Mulig jeg bare bedriver hvisomatte-dersomatte. Det var to givere nemlig, og den ene var ikke til stede. Så jeg ser for meg at de er på besøk og sier "åh, var det dette du fikk av xxx og oss?" Og jeg må forklare.

Det vil jo uansett være veldig synlig at det ikke er i bruk.

Darth skrev:

Jeg hadde ikke sagt noen ting. Driver folk og spør etter ting de har gitt i gave når de er på besøk altså?

Jeg har alltid ment at det å etterlyse gaver man har gitt, er et så graverende brudd på skikk og bruk at man ikke trenger å ta hensyn til folk som gjør slikt.

Tallulah skrev:

Det vil jo uansett være veldig synlig at det ikke er i bruk.

Hva var det da? Ser for meg sånn stofftrekk til dolokket og sånt?
(bidrar ikke, men bare litt nysgjerrig)

Men kan dere ikke se for dere et mulig scenario der den ene gavegiveren som ikke har sett gavene spør om det er det de ser når man viser frem det nyoppussede badet?

Da hadde jeg bare mumlet at vi ikke var ferdig å innrede enda. *feig*

Dronningen skrev:

Hva var det da? Ser for meg sånn stofftrekk til dolokket og sånt?
(bidrar ikke, men bare litt nysgjerrig)

Har lagt det ut for salg her nå. 🙂

Det er absolutt fine ting, ingenting smakløst eller harry eller ubrukelig altså. Hadde vi hatt et litt annet bad hadde de passet greit inn. Den ene tingen liker jeg godt, men den er for stor og det er ingen steder den kan plasseres, rett og slett.

Darth skrev:

Da hadde jeg bare mumlet at vi ikke var ferdig å innrede enda. *feig*

Når jeg tenker meg om så tror jeg at jeg ville sagt at det ikke passet helt, og at jeg solgte det og kjøpte ny i riktig farge/stil/størrelse - det som passer.

Darth skrev:

Jeg hadde ikke sagt noen ting. Driver folk og spør etter ting de har gitt i gave når de er på besøk altså?

Tja, spør og spør. Slik T skisserer denne casen så ser jeg glatt for meg at det blir spørsmål. Og hvis det er noe som er sentralt så vil jo folk se det om de ikke spør (og tenke sitt ) Sorry, greide ikke å dy meg på parantesen.

Tror bare jeg ville ha nevnt at den ene tingen ikke passet og sagt at jeg hadde solgt gaven og kjøpt XX, slik flere andre nevner. Tror det er det beste i forhold til at noen av giverne ikke har sett gaven.

Jeg vet ikke helt. Slike ting er vanskelige.

Vanskelig. Det er jo mulig både å være ærlig på at det ikke passet og være ærlig på at man er lei seg for at det ikke passet.

Jeg er en fryktelig dårlig løgner, og gir derfor beskjed om at jeg har byttet/solgt/gitt bort gaver jeg ikke kan/vil bruke. Men selvsagt på en veldig fin måte, og gjerne innledet med noe sånt som "det var en fin gave, men nå er jeg litt sær av meg...". De aller, aller fleste tåler å høre dette.

Jeg syns slikt er veldig vanskelig. Jeg vil ikke være en utakknemmelig mottaker, samtidig er jeg ikke helt der at heg henger hva som helst på veggen som er gave heller. Vi fikk i gave av svigermor et bilde som virkelig ikke passet inn, som i tillegg var ganske stort og dyrt. Vi hengte det opp i en gang, men måtte bare ta det ned etterhvert, og vi fikk spørsmål om bildet flere ganger.