Karitas abortuttalelse

Hva tenker du om Karitas uttalelse?

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159089

Jeg må innrømme at jeg er helt på linje med henne her. Hvis jeg hadde fått vite at barnet mitt hadde en kromosomfeil, så ville jeg tatt abort. Jeg synes det er flott at mange velger å ikke ta abort, men for meg og min familie ville det være det beste valget.

Det er jo fri abort i dette landet, og hva handikappforbundet måtte mene synes jeg er uinteressant i denne sammenhengen. Det er et valg som er opp til hver enkelt.

Jeg liker Karita jeg, og jeg synes hun er tøff som tør å være såpass ærlig. Sånn som jeg forsto det så uttalte hun vel seg også ut i fra en bestemt sak her?

Jeg synes Bekkemellems uttalelse var mer gjennomtenkt enn hva seksjonslederen i Handikappforbundet hadde å si:

"Det er et forferdelig samfunn som tillater at man sorterer bort barn med handikap. Statsråden gjør det lettvinte valget. Jeg forstår ikke hvorfor man skal ta en fostervannsprøve i utgangspunktet framfor å ta det som kommer når barnet blir født, sier Reinaas."

Hvis Reinaas faktisk har problemer med å forstå at noen ønsker å ta fostervannsprøve så er det hun selv som sliter på empatifronten.

Jeg synes det var fint svart, jeg.

guniss skrev:

Sånn som jeg forsto det så uttalte hun vel seg også ut i fra en bestemt sak her?

Jo, hun fikk beskrevet et scenario som hun svarte ut fra.


Hva ville dere gjort da, damer?

Molly skrev:

Jo, hun fikk beskrevet et scenario som hun svarte ut fra.


Hva ville dere gjort da, damer?

For meg er det helt umulig å svare på før jeg evt er i den situasjonen
Nå er ikke jeg over 30 en gang, så akkurat i dette tilfellet, når det gjelder de som blir gravid og er "godt voksen", er ikke jeg i samme situasjon.
Men ting kan jo bli oppdaget på UL og.

Jeg syns hun svarte godt. Jeg kan ikke si for sikkert hva jeg hadde gjort, det hadde nok i stor grad vært avhengig av situasjonen. Prinsipielt så syns jeg det både var viktig og riktig av henne å si som hun gjorde. Det var jo et personlig svar, og ikke noe angrep på handicapede barn generelt. Dessuten var svaret hennes godt begrunnet, og jeg reagerte nok mer på Reinaas’ uttalelse, men man vet jo ikke hvilken informasjon han fikk presentert av avisen som intervjuet ham.

Jeg syns også det var et fint svar. Og det er bra at hun er ærlig, og ikke svarer det som mange kanskje vil oppfatte som det "riktige" svaret.

Jeg syntes også at hun svarte bra.

Hvilket gitt scenario svarte hun ut fra da? Hvilken kromosonfeil? Det er mange sykdommer som kan man kan ha og likevel leve et godt og langt liv med.

Jeg er mot abort, men ser jo selvsagt at det kan være best i enkelte tilfeller. Men jeg er fullstendig mot et sorteringssamfunn, så dermed kan jeg ikke uttale meg om dette på et generelt grunnlag.

Handlingen hun ville utføre er lovlig. Jeg synes det blir vanskelig å angripe henne på prinsipielt grunnlag da, spesielt når hun velger å være ærlig i forhold til det.

Hva jeg selv ville gjort? Aner ikke. Jeg klarer ikke å tenke gjennom alle eventualiteter på den måten - noen avgjørelser får vente til man faktisk står i de aktuelle skoene.

Jeg mener at statsråder også må få lov til å svare ærlig på spørsmål, også når det gjelder vanskelige og sensitive tema som dette.

Den ene tvillingjenta vår er født med alvorlig, medfødt hjertefeil. Denne ble oppdaget ved ordinær UL, og i den forbindelse fikk vi tilbud om FVP siden hjertefeilen var av en type som ofte kan sees i sammenheng med alvorlige kromosomavvik. Vi takket ja på stedet. Tvillingene er eneggede, så hadde det vært kromosomfeil ville denne naturlig nok ha vært tilstede hos dem begge. I de tre ukene vi ventet på svar, brukte vi masse tid på å tenke over hva vi ville velge om det viste seg at noe var galt. Og vi kom frem til at om det var snakk om et større avvik som ville medføre omfattende handicap, så ville vi velge abort. Vi hadde jo et barn fra før, og to multihandicappede barn ville rett og slett bli for mye for oss. Kanskje ville de ikke leve opp en gang, men få et kort liv preget av smerter og elendighet. Heldigvis viste det seg at barna var kromosomfriske, så vi slapp å gå igjennom det helvetet jeg kan forestille meg det å ta en senabort må være. Så jeg må si jeg støtter Karita fullt ut her - enhver kvinne/ familie må få valget utfra sine følelser, overbevisning og sin livssituasjon.

Jeg har også tatt fostervannsprøve fordi jeg var over 38 år da Oliver ble født

Det vanskelige før man tar en slik prøve, er å avgjøre hva man vil gjøre dersom prøven viser kromosomfeil.
Jeg hadde tre friske barn fra før, og tanken på de barna som allerede var født, veide i en slik tyngde at prøven ble tatt
Heldigvis viste den et frisk barn

Nå er det stor forskjell på hvilke handikap et barn kan ha, livskvalitet osv, men hadde prøven vår vist trisomi 13 eller 18 som er alvorlig multihandikap, hadde vi valgt å avbryte svangerskapet
Det å ha feks Downs Syndrom er som regel noe helt annet enn et barn som er multihandikappet.Man kan leve et flott liv med Down Syndrom, og hadde vår prøve vist trisomi 21 hadde jeg ikke tatt abort heller ikke trisomi 23 (tvekjønnet) bare for å nevne noen

Vi hadde forøvrig en veldig flott veiledningstime i forkant av prøven på Ullevål sykehus
Selve prøven ble tatt på Rikshospitalet


Jeg syntes Karita svarte veldig klokt, og vi vet ikke hvilket dilemma hun ble forelagt.
Dessuten svarte hun helt ærlig ut i fra sin situasjon i dag

Her står det litt mer: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159131

Bekkemellem svarte at hun ville tatt abort, dersom hun var 42 år gammel, hadde en mann som var 47 år gammel og to små barn, og så ble gravid igjen og undersøkelser viste at fosteret manglet et kromosom.

Molly skrev:

Her står det litt mer: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159131

Bekkemellem svarte at hun ville tatt abort, dersom hun var 42 år gammel, hadde en mann som var 47 år gammel og to små barn, og så ble gravid igjen og undersøkelser viste at fosteret manglet et kromosom.

Manglet et kromosom? Hvilken tilstand gir det?

Jeg har lest en annen artikkel idag der det vises til Down syndrom, men det er jo et ekstra kromosom - ikke ett for lite.

allium skrev:

Manglet et kromosom? Hvilken tilstand gir det?

Jeg har lest en annen artikkel idag der det vises til Down syndrom, men det er jo et ekstra kromosom - ikke ett for lite.

Man kan mangle kromosom også, det kalles monosomi. Noen tilstander er alvorlige som f.eks. cri du chat, mens andre er ikke så alvorlige. f.eks Turners som ikke gir mentalt handikap.

Oppfattet det sånn at det etiske dilemmaet var gitt av Vebjørn Selbekk og jeg tror ikke han er så god på kromosomer og tall og sånn.

ElinM skrev:

Jeg syns også det var et fint svar. Og det er bra at hun er ærlig, og ikke svarer det som mange kanskje vil oppfatte som det "riktige" svaret.

Flott og ærlig svar fra ei tøff dame.