Gro Nylanders utspill om engangsstønad, barnehagestart mm.

...

Jeg er enig med henne. Engangsstønaden bør økes, slik at de som ikke har opptjent rettigheter til fødselspenger har et reelt valg i forhold til å skulle klare seg økonomisk. Dette vil også være betydningsfullt i forhold til valg om abort. For mange er økonomiske bekymringer årsak til at de velger abort.

I forhold til alder har vi også sett de senere årene at førstegangsfødende blir eldre og eldre. Det er ikke uvanlig med førstegangsfødende nær eller over førti år lenger. For min egen del kunne jeg ikke tenkt meg å få barn etter fylte førti. Det er en fysisk og psykisk utfordring å være forelder til en tenåring når man er midt i femti årene og eldre. Jeg har selv foreldre som var førti og nesten femti da jeg ble født, og selv om jeg føler at jeg hadde verdens beste foreldre vet jeg også at jeg mistet mye fordi de var så "gamle". Dette er noe jeg spesielt så etter jeg selv ble mor, og mine barn fikk veldig gamle besteforeldre.

I forhold til barnehagestart, så skulle jeg ønske både for barnet og barnets foreldre at de ikke hadde behov for å ha sine barn i barnehage før barnet var ett og ett halvt år. Det er tøft for en småtass uten språk å skulle finne seg til rette sammen med mange nye voksne, og nye barn, og gjerne også vikarer. Det er også en stor utfordring å jobbe med disse minste barna uten språk. Det er krevende å få tak i alle deres behov og følelser, og jeg ser ofte at det er disse aller minste som blir levert først, og hentet sist. Fordi de har det da så godt i barnehagen. Ja, det har de. De har det godt i barnehagen, men de trenger også sine foreldre. Mer enn barnehagen. Slik verden er i dag har vi fått en istitusjonalisert barndom, og jeg vet ikke om det er noen vei tilbake. Allikevel skulle jeg ønske både for barn og foreldre at noe av trenden kunne snus.

Vi hadde nok fått to barn mens jeg studerte om det hadde latt seg ordne økonomisk. Så rent subjektivt (for meg) syns jeg forslaget er bra. Men jeg er allikvel veldig usikker på om jeg syns det er et bra forslag.

Denne må jeg tygge litt på. Jeg er litt usikker på ytterligere premiering i forhold til å få barn som ung. Jeg henger veldig med på argumentene for å fase ut kontantstøtten til fordel for permisjon forbeholdt far. Seks timers arbeidsdag for småbarnsfamilier synes jeg også er et glimrende forslag, selv om jeg er usikker på hvordan det vil slå ut i prakis sånn med tanke på diskriminering i arbeidslivet.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er et mål å få kvinner til å føde barn veldig mye tidligere enn de gjør i dag? Det er greit hvis man mener det er et poeng å få ned gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende med et år eller to, men da er man fortsatt ikke i kategorien av dem som ikke har inntekt overhodet.

Nå er engangsstønaden veldig lav da, så den kan nok med fordel økes en del, uten at man trenger kalle det "premiering". Jeg synes dog det er et poeng at den ikke er lik eller overskrider det samlede beløpet man får når man har inntekt som kvalifiserer til foreldrepenger. Jeg er prinsippielt i mot å "straffe" dem som jobber (ved at det hadde vært mer gunstig å ikke ha inntekt).

Ellers er det mange av forslagene til Nylander som jeg applauderer: lengre pappapermisjon, barselomsorg til de som trenger det og utfasing av kontantstøtten til fordel for lengre permisjon.

Jeg har for øvrig aldri hørt at det er et utbredt problem at menn i 30-åra kvier seg for å få barn av økonomiske årsaker?

Jeg synes hun har gode poenger. Spesielt når hun vil utvide pappapermisjonen uten å ta fra mor. Dette med å sende en ett og et halvtåring i barnehagen fremfor en ettåring er i seg selv argument nok for en slik ordning.

Og ja til sekstimers arbeidsdag. Kan det la seg gjennomføre, eller er det herlig utopi?

Sekstimers dag kan vel gjennomføres om man er villig til å gå bittelitte (mye) ned i lønn. Tror de fleste småbarnsforeldre ville fått det mye bedre om de hadde muligheter for det.

Perhonen skrev:

Sekstimers dag kan vel gjennomføres om man er villig til å gå bittelitte (mye) ned i lønn. Tror de fleste småbarnsforeldre ville fått det mye bedre om de hadde muligheter for det.

Det er jo ikke sekstimersdag; det er redusert arbeidstid, og det har man allerede krav på i henhold til dagens lovverk.

Og hvor mange tar det? Tror ikke vi har råd til betalt 6 timers dag dessverre. I hvertfall ikke i denne kommunen, hvor de skjærer med sabel i de fleste budskjetter for kommende år.

Og har småbarnsforeldrene råd til redusert arbeidstid, hvis de må betale for reduksjonen selv?

Jeg kan bare svare ut fra meg selv... økt engangsstønad (eller månedlige utbetalinger i 10-12 mnd også for de som ikke hadde inntekt før fødsel) tenker jeg er bra, spesielt i og med at rett etter studiene kanskje er det gunstigste tidspunktet tidsmessig og det mest håpløse økonomisk sett å få barn. Det er ikke vanskelig å støtte lengre permisjon heller, ta gjerne økonomien fra kontantstøtten for å finansiere det. Sekstimersdag... det hadde ikke fungert i min jobb da det er ting som skjer i starten og slutten av en arbeidsdag man blir helt utenfor om man ikke er med på. Da ville jeg heller hatt fire dagers uke...

Slik det er nå, lønner det seg ikke akkurat å få flere barn. De første to barna får man greit plass til i hus og bil (med mindre man bor eller kjører svært trangt) og man får foreldrefradrag som dekker noe av utgiftene til begge ungene. For barn nr 3 må man ofte ha ny bil, evt nytt hus, man må ha enda en barnehageplass... Kanskje skulle foreldrefradrag og søksenmoderasjon mhp barnepass øke for hvert barn man får, gitt at man ønsker at familier velger å få flere barn her i landet? Kanskje burde man slippe endel avgifter på kjøp av større bil fordi man trenger det til stor familie? Den typen praktiske problemer teller i hvertfall ikke på plussiden når man har to barn og vurderer nr 3...

Perhonen skrev:

Og hvor mange tar det? Tror ikke vi har råd til betalt 6 timers dag dessverre. I hvertfall ikke i denne kommunen, hvor de skjærer med sabel i de fleste budskjetter for kommende år.

Og har småbarnsforeldrene råd til redusert arbeidstid, hvis de må betale for reduksjonen selv?

Hele poenget med sekstimersdag er jo nettopp at man skal få jobbe seks timer og tjene det samme som om man hadde jobbet full dag, så det vil man som privatperson ha råd til.

Om det er praktisk gjennomførbart, er en annen sak. (Det er det sikkert, hvis man går inn for det. Alle de andre permisjonsløsningene har blitt innført på tross av at en hel masse folk har protestert og sagt at det ikke var mulig å gjennomføre.)

Det viser seg jo i forsøk at sekstimersdagen faktisk kan lønne seg for arbeidsgiver. Dvs. at man ikke mister inntjening, at produktiviteten opprettholdes. At sykefravær minsker. Det er vel flere bedrifter som har prøvd ut dette med hell, blant annet Tine. Jeg antar at dette med hvor lønnsomt 6-timersdagen er vil variere ut i fra type arbeid man utfører.

Jeg er definitivt ikke enig med henne. - iallefall ikke på alt.

Nå er jeg nok litt farget av at jeg er redd for at min 18-årige niese skal sette igang barneproduksjon - og økonomiske fordeler (sånn sett fra en 18-årings ståsted) tror jeg kan være det som skal til. Hun er en super jente altså - hatt fast kjæreste i mange år, er fornuftig og alt sånn. Jeg har bare håp om at hun skal få seg utdannelse først.

At fedrene skal komme på banen synes jeg er kjempebra. Gjerne flere uker til far, men da må de være øremerket til far. Jeg tror forøvrig ikke at dette gjør at flere menn vil ha barn tidligere da men *dømmer menn* - Men både mor og far har godt av å innse at de begge kan være likestilte omsorgspersoner for barnet sitt.

3-ukers tilvenning i barnehage synes jeg høres merkelig ut. Hvordan skal det gjennomføres, for den saks skyld? Det starter opp sikkert 40 unger i en barnehage - skal det da være 80 stykker som går i barnehagen i 3 uker? Hvordan skal barnehagepersonalet få mulighet til å gjøre jobben sin?

Det med 6-timers arbeidsdag er jeg forøvrig helt enig i.

Teofelia skrev:

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det er et mål å få kvinner til å føde barn veldig mye tidligere enn de gjør i dag?

Det er et poeng i den forstand at mange nå venter så lenge før de begynner å prøve at de trenger hjelp for å lykkes. Dette er ganske kostbart for samfunnet.

Vi kjørte lang tilvenning i barnehagen denne gangen siden bydelen vår har lagt om opptaksreglene. Knerten var godt kjent i barnehagen siden han har hentet og levert søsteren der i nesten ett år, og vi brukte veldig god tid i barnehagen og særdeles korte dager i to uker. Innkjøring gikk veldig fint, men det gjorde det for søsteren også som fikk bare de tre vanlige dagene.

6-timersdag mottas med takk, men for oss ville det ikke gjort noen forskjell. Ja, annet enn at jeg kunne sovet lenger om morgenen. Vi har begge fleksitid, og flekser sånn at ungene har omtrentlig 7 timer i barnehagen hver dag. Det samme ville de hatt hvis jeg begynte senere, for det er en del reisetid til og fra jobb/barnehage.

Så mange av de ordningene Nylander påpeker er det muligheter for i dag, men jeg og mannen er kanskje veldig heldige som har så fleksible arbeidsgivere.

JEg ser poenget med at snittalderen for førstegangsfødende bør ned. Og da vil ett virkemiddel være å gjøre det mer attraktivt å få barn i 22-28-årsalderen. Studenter har vel ok ordninger i dag, og jeg er ikke så sikker på om det å betale de som i utgangspunktet er hjemmeværende og uten inntekt, på fast basis, er så viktig. Men det finnes hull i systemet, de som akkurat er ferdig med å studere (som hun som det stod om i Aftenposten, som trodde hun var flink da hun skyndte seg å få ferdig siste innleveringsoppgave før fødsel, for så å oppdage at det betød at hun stod helt uten ordninger), de som er mellom attføring, studier, etc. Og 25-årsalderen er jo ganske typisk for slike overgangstider.

Lang innkjøring tror jeg også er kjempelurt. Det har barnehagen vår alltid praktisert, og vi har brukt opp til 2 uker. Takk og lov for fleksible arbeidsgivere...

Gro Nylander er fødselslege og ammeekspert, ikke sosialøkonom eller familiesosiolog. Her synes jeg hun tramper såpass langt utenfor sitt fagfelt at jeg ikke har så sterke meninger om utspillet hennes. Selvfølgelig er det interessante temaer hun tar opp, men jeg blir merker at jeg ramler litt av diskusjonslasset når hun kommer med slike utspill:

– Mitt inntrykk er at mange kvinner ønsker barn i allefall når de nærmer seg 30 år, men at mange menn vil vente. Kanskje unge menn vil føle seg tryggere, dersom det lå en økonomisk sikring i bunnen? spør Nylander.

"Mitt inntrykk..." blir litt for udokumentert for meg.

Ellers signerer jeg Teo...

Jeg syns det har vært en ubetinget fordel å ha lang tilvenning med kortere dager. Det er en utrolig stor overgang, og jo mindre brutalt, jo bedre.

Lang tilvenning i barnehage høres flott ut.

Ang større engansstønad er jeg litt skeptisk, til tross for at jeg satte stor pris på den selv. :fikk barn før og rett etter utdanning: Jeg har folk gjøre veldig mye rart for å få penger, og jeg tror det vil appelere til en del mennesker som kanskje burde nøye seg med de barna de allerede har. Jeg tror ikke dette er en veldig stor gruppe altså, men dog. Det er en viss sammenheng med sosiale forhold, antall barn, oppfølging osv.

Hvordan kan dere tenke dere at den tilvenningen skal være? At foreldrene skal være med barna i barnehagen over en mye lengre periode enn i dag? Forsåvidt bra, men. Det er noen men'er der.
Et av barna på avdelingen min har hatt "et års tilvenning". Dette fordi han har vært med foreldrene og levert sin storesøster nesten hver dag siden han var født. Om han ikke var med på levering, var han med når hun ble hentet. Han er en veldig glad og trygg unge, som stortrives på avdelingen.
Min avdeling er liten. Det er åtte barn på den. I høst var det seks nye, som hver hadde med seg to foreldre på tilvenning hver dag. Det ble tolv ekstra voksne, pluss foreldrene til de to som hadde vært på avdelingen året før, og som heller ikke var mer enn såvidt fylte ett år. De to eldste, som er nye, var nettopp fylt to.
Det var et skremmende kaos for alle barna. Hvem skulle de forholde seg til, hvilke voksne jobbet der, hvilke var på besøk. En ett åring har ingen forutsetninger for å finne ut av det der. Mange av barna har hatt korte uker, korte dager, ferier etter de har begynt i barnehagen, noe som virkelig har forlenget tilvenningsprosessen. Så hvem er det som har behov for en lang tilvenningsprosess, barna eller barnas foreldre?