En av fem straffer barnet sitt fysisk i Norge

Jøss. Jeg må si jeg ble sittende og gape da jeg så hvor mange som har svart ja. Helt utrolig synes jeg.

Kort og godt nei. Men nå har ikke jeg hatt fryktelig trassige barn heller.

Nei. Jeg er overraskende tålmodig når det kommer til Poden, jeg er ikke så tålmodig av meg normalt sett.

jane skrev:

Jøss. Jeg må si jeg ble sittende og gape da jeg så hvor mange som har svart ja. Helt utrolig synes jeg.

Også etter å ha lest eksemplene som ramses opp i denne tråden? Som å smelle igjen døra, heve stemmen, rykke barnet med seg ut av butikken? Eller er du overrasket over at så mange foreldre tydeligvis føler at de av og til gjør ting de ikke har 100% kotroll over?

Esme skrev:

Med forbehold om at sønnen min ikke er så stor og at man kan befinne seg i mer raseri når de blir større, så blir jeg aldri så sint på noen jeg er glad i og liker som jeg blir på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige. Da må jeg innimellom virkelig sitte på hendene mine.

Nå skal det jo sies at jeg uhyre sjelden treffer på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige, da. 🙂 Det er heldigvis ikke så mange sånne i min bransje, og jeg har ikke "publikumskontakt" heller.

Kanina skrev:

Også etter å ha lest eksemplene som ramses opp i denne tråden? Som å smelle igjen døra, heve stemmen, rykke barnet med seg ut av butikken? Eller er du overrasket over at så mange foreldre tydeligvis føler at de av og til gjør ting de ikke har 100% kotroll over?

Jeg hever stemmen og bærer barnet ut av butikken om det slår seg vrangt. Men jeg bruker ikke mer makt enn hva jeg har tenkt, så jeg føler ikke at det er noe mangel på kontroll inn i bildet.

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

Esme skrev:

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

Ja, så det er jo egentlig en undersøkelse på hvor mange som går over den grensen de trodde de hadde, og ikke på hvor mange som straffer barnet sitt fysisk. (Folk som hele tiden har syntes at fysisk avstraffelse er greit, vil jo ikke svare ja på dette.) Det er interessant det, altså, men det er liksom ikke det det fremstilles som å være.

Skilpadda skrev:

Nå skal det jo sies at jeg uhyre sjelden treffer på voksne som er frekke, dumme og ufordragelige, da. 🙂 Det er heldigvis ikke så mange sånne i min bransje, og jeg har ikke "publikumskontakt" heller.

Nei man er heldig sånn i helsevesenet, der treffer man på voksne som faktisk helt klart er mer ufordragelig enn noe som helst barn.

Og som Teo sier: Jeg har et lite barn og jeg tviler ikke på at jeg kommer til å bli mer sint på ham etter som han blir større. Derimot tviler jeg faktisk på (men jeg skal være ærlig å si ifra om jeg tar feil altså, den lover jeg) at jeg noen gang kommer til utøve fysisk makt som er sterkere enn hva jeg har tenkt. Jeg har såpass god trening med å tøyle mine aggressive tendenser at jeg kommer ikke til å snappe ovenfor barnet mitt når jeg greier å la være å banke opp pasienter og pårørende. Men som sagt, vi får se.

Esme skrev:

Jeg hever stemmen og bærer barnet ut av butikken om det slår seg vrangt. Men jeg bruker ikke mer makt enn hva jeg har tenkt, så jeg føler ikke at det er noe mangel på kontroll inn i bildet.

Og spørsmålet er jo ikke om barnet har fått en fysisk reaksjon (jeg regner også med sånne ting som at jeg må leie barnet, helt uten tvang, fordi han hører ofte ikke på verbale instruksjoner) men om forelderen har gått over sin grense.

Jeg var bare interesset i å høre hva det var jane var sjokkert over. Det er klart at vi har forskjellige grenser og mål for hva som er akseptabelt, og vi kan også overreagere i forhold til målene våre i forskjellig grad. Det er mange andre situasjoner enn de som direkte involverer barna mine, at jeg føler at jeg mister litt kontroll over meg selv. F.eks. om morgenen når jeg er skikkelig morragretten. Og jeg har nok opplevd å bli lettere sjokkert over meg selv i forhold til Kløver, uten at det er snakk om vold eller fysisk avstraffelse. Vel så ille er det jo når jeg tar emg selv i å kjefte mer enn jeg hadde sett for meg på forhånd.

Teofelia skrev:

Jeg svarte ja. Jeg har aldri slått, klapset eller knipset ungene, men jeg har av og til tatt hardere i armen enn jeg hadde til hensikt. Jeg har også kledd på eldstejenta med makt.

Kan signere denne og andre lignende uttalelser, lik DM osv.

Dessuten blir det jo et definisjonsspørsmål om hva man tolker som fysisk mm.

Nå er min lille frøken så liten at det er ikke snakk om å ha blitt sint på henne enda, men jeg opplevde i en alder av nitten å bli "helgemamma" for en gutt på tre med Cerebral Parese, Epilepsi og alvorlige hjerneskader. Før dette hadde jeg overhodet ingen erfaring med barn, og jeg var greit og enkelt sagt vettaskremt til tider. Særlig fordi faren slett ikke var god, og jeg var omsorgspersonen når vi hadde denne vakre lille gutten hos oss. Etter å ha vært ute og trillet tur en dag var han særdeles sutrete, og jeg hadde forferdelig dårlig samvittighet. Han sutret fordi han hadde vondt, det var mer enn én time over tiden han skulle ha medisinene sine, og det var fordi jeg hadde feilberegnet helt hvor langt vi gikk. Jeg reagerer ofte med litt innbitt sinne når jeg føler meg dum og slem, og dyttet trillen hans litt for hardt inn over dørstokken hjemme. Så røyk selen, gutten føk på ansiktet ned i gulvet og begynte å blø neseblod. Jeg har aldri, aldri følt meg så grusom i hele mitt liv. Enda sitter denne følelsen så godt i meg at jeg kan bli småkvalm når jeg tenker på det, og jeg tror jeg har lært mye av det. Så ja, én gang har jeg reagert med mer fysisk kraft enn jeg trodde meg i stand til, og jeg har sett hvilken utilsiktet virkning det fikk. Aldri mer.

glitterchick skrev:

Jeg kunne også svart ja på dette, som en følge av situasjoner som Kanina og DM beskriver. Og de gangene det har skjedd så har jeg følt at jeg har reagert for sterkt, og at jeg har krysset en grense jeg helst ikke vil krysse.

Signerer denne jeg.

Jeg har aldri tatt tak i han hardere enn jeg hadde tenkt (eller ikke tatt tak i hard i det hele tatt, omtrent) - Men jeg har kanskje brøla litt, og det hadde jeg ingen intensjoner om å gjøre

Teofelia skrev:

Jeg sier som Skilpadda: Jeg har aldri vært så sint på noe annet menneske som det jeg av og til har vært på henne.

Bare se på krompen. Han har aldri blitt så adrenalinsint på noen som på Mette Marit.

Skilpadda skrev:

Jeg har aldri vært så sint på noen som det jeg er på sønnen min innimellom, og jeg kan egentlig godt se for meg at jeg kunne fiket til en voksen som gjorde meg så sint som han av og til gjør. Jeg har aldri slått ham, og tror aldri jeg kommer til å gjøre det, heller - men jeg har tatt ham hardere i armen, eller flyttet/kledt på ham mer hardhendt, enn jeg burde, fordi jeg har vært sint. Jeg synes ikke det er sjokkerende (som i "veldig overraskende") med den prosentandelen det er snakk om, selv om jeg selvsagt er enig i at det er galt å bruke vold mot barn. Det kan jo også være snakk om store barn - jeg mener ikke at det er riktig da heller, for all del, men det er kanskje lettere å forstå at noen kan bli så sint på en usannsynlig frekk tolvåring enn at man blir det på en småtrassig toåring.

Jeg singerer i grunn Skilpadda. Jeg har aldri blitt så sinna på noen som på Hannah. Ingen får meg tent så fryktelig som hun. Jeg er ekstremt sjelden sint på jobb, samt ellers privat. Men hun trigger meg veldig! Jeg har aldri dasket eller noe sånt, men jeg har tatt litt vel hardt i arma, og kanskje "kledd på hardt" noen ganger. Dette har som regel vært i situasjoner der jeg i utgangspunktet er sliten, trøtt eller sur. Og at hennes oppførsel får begeret til å renne over. Men om jeg tråkker over grensa har jeg alltid sagt unnskyld etterpå, og forklart henne situasjonen.

Nei. Siden jeg har barn som pga. diagnose kan være en utfordring til tider og kanskje også utagere, så er det å ha kontroll på egne impulser vesentlig.

safran skrev:

Bare se på krompen. Han har aldri blitt så adrenalinsint på noen som på Mette Marit.

Og da tillater jeg meg å sitere det Nenne sa ved den anledningen: åhå! Bare vent til du får barn!

Polyanna skrev:

Og da tillater jeg meg å sitere det Nenne sa ved den anledningen: åhå! Bare vent til du får barn!

Selv om jeg har barn blir jeg mer forbannet på mannen enn jeg blir på ungene, mulig det forandrer seg når jeg får tenåringer eller voksne unger. 🙂

him skrev:

Selv om jeg har barn blir jeg mer forbannet på mannen enn jeg blir på ungene, mulig det forandrer seg når jeg får tenåringer eller voksne unger. 🙂

LaLuna skrev:

Jeg svarte JA på spørrisen, og det er basert på hendelser av typen DM beskriver.

Jeg også.