Det ble så stille i huset ...

Så trist.

Acino skrev:

Skjønner deg veldig godt, jeg. Vi hadde også en undulat. Den ble dessverre syk; og vi tok den til veterinæren, fikk råd, tips og antibiotika som den bare ikke fikk i seg. Endte med ny tid for avlivning. Ja, for der var vi, andre rister på hodet og tror vi er tulleruske som tok han til veterinær i det hele tatt. Men det er som du sier, man bli veldig glade i selv de små skapningene; den var så tam, alltid åpent bur når vi var hjemme(bur på stua), lekestativ på stuebordet, radio på som selskap når vi var borte på dagen osv. Klart det blir stille og tomt etterpå! Fine bilder av ham! 🙂

Vi har vært flere ganger til veterinær med våre fugler. De har hatt småskader som ikke betydde døden, men som krevde behandling. Jeg lar ikke dyr av noe slag lide.

Vår forrige undulat ble avlivet hos veterinær. Han hadde mest trolig en svulst på hjernen, og han greide ikke sitte oppreist på pinnen lengre. Hverken jeg eller mannen klarte tanken på å skulle avlive han selv, så da dro vi til veterinær, hvor han fikk en fin måte å sovne inn på.

Datteren vår har en kanin, og i løpet av de 7 årene han har vært her, så har det blitt noen turer til veterinær. Koster litt ja, men det var noe vi kalkulerte med da vi tok han i hus. Har man dyr, så gjør man det man kan for å hjelpe dem når det trengs.

Så nydelig Skjønner godt at du ble lei deg. 11 år med en slik liten personlighet setter sine spor. Her har det også vært stor sorg når vi har mistet små, firbeinte familiemedlemmer. Stor klem til deg

Full forståelse! Vi har en nymfeparakitt og vet det blir utrolig leit den dagen han blir borte.

Den første undulaten vi hadde ble syk, og ingen av oss i familien klarte å ta livet av han. Det var langt til veterinær, så pappa fikk en kompis til å ta livet av han. Den andre sovnet inn i buret, han var gammel så det var ikke så veldig overraskende at han døde.

Det er ingen dyr som er "bare". De blir familiemedlemmer man er glad i.

For en vakker fugl!