Går du når ditt barn er ferdig?

Lhi-My skrev:

Jeg synes det er spesielt å automatisk tenke at folk går midt i en seremoni fordi de ikke gidder å se andre enn eget barn. Det kan være mange slags grunner til dette.

Tror skolene «våre» er gode på sermonier og nå har det jammen meg blitt en del. Har aldri dratt ut mer en en timestid. Var på høyskole avslutning på fredag, og vi satt 50 minutt i aulaen før det var tapas og kaker. Et par, nei fire helt greie taler, to sanginnslag før 85 stykker kom en og en opp , fikk rose og stilte seg på scenen.
Jeg tenker det viktigste om en må gå før sermonier er over, er at man plasserer seg nærme utgangen og forlater salen med minst mulig uro.

Appelsin skrev:

Jeg var inne på tanken i går, faktisk, av ren sult og utmattelse, da jeg ikke rakk å spise etter jobb, og vi satt inne i en fryktelig varm og klam gymsal nesten 3 timer i strekk (vitnemålsutdeling 10. trinn).
Men jeg gjorde det ikke. Det ville egentlig ikke falt meg inn heller.

Haha, samme her faktisk. Skolen inviterte til sommeravslutning klokka 17, og da skulle alle gutteforeldre ha med kaker/dessert og alle jenteforeldre ha med middagsmat. Til felles koldtbord. Ta med egen drikke. Flott, tenkte vi, og ga hverken treåringen, tolvåringen eller oss selv mat før vi dro. Viste seg at første var det en time roseutdeling/taler til 7. trinn og SÅ skulle alle trinnene ha hvert sitt underholdningsnummer og etter det igjen en ganske langvarig felles oppvisning for alle trinnene. 19:45 hadde vi ennå ikke begynt å spise, så da gikk vi hjem etter all underholdningen. Etterpåklokskap sier at vi burde gått etter roseutdelingen.

Vi var på 7.klasseavslutning forrige uke, og det varte til sammen fire timer og et kvarter. Først var det to timer med taler fra rektor og lærerne og underholdning som elevene sto for, så var det koldtbord, deretter kaker, og til sist roseseremoni med personlige hilsener til hver elev. Og ingen fikk lov å gå, for det skulle tas klassebilder av elevene til sist. Sånn går det når man har en litt overengasjert foreldregruppe og to ufaglærte lærere med litt for mye å bevise, etter at de har fått en del kritikk gjennom året. Det hele endte med at vi var så seint ferdig at alle måtte bidra med rydding, ikke bare de som var satt opp på ryddegruppe, ellers ville vi ikke blitt ferdige før alarmen gikk på i lokalet. Herrefred, så glad jeg er for å være ferdig med den gjengen …

Jeg får helt kløe av å lese om de lange arrangementene. All sympati herfra.

Noe helt på siden, men et sted hvor folk faktisk kan skjerpe seg og faktisk være tiden ut, er på timer på SATS. Jeg er så lei av vasking og rydding før timen er ferdig. Det er så ufint overfor instruktøren når vedkommende ikke blir hørt pga. sprut, sprut, sprut fra antibac-flaskene, dra, dra, dra fra papirholderen og lemping og dunking av vekter og stepper. Det verste er når du ligger ned på en matte og gjør øvelser, og så kommer det noen balanserende med en masse vekter over hodet på deg. Jeg har en instruktør som hele tiden sier "nå har dere satt av 60 minutter til denne timen, rydd etterpå". Men nei da ... "dobbelt-".

Herlighet, hadde de operert med sånne avslutninger her så hadde jeg ikke giddet. Her er det sånne avslutninger på 1-7 for hver klasse, de varte maks 1.5 time og var ikke formelle i det hele tatt. Det var typ felles kakebord(en gang var det kveldsmat som alle hadde tatt med til), litt underholdning og utdeling av gaver til lærerne. På ungdomsskolen var det ingenting. Men i 10 var det høytidelig avslutning. Den var unnagjort på under 1 time, men det var riktignok for bare 1 klasse, Det er bare 2 klasser på trinnet, men når storebror var ferdig var det enda pandemi så da var det klassevis. Den inneholdt spising av kaker, tale av lærer og elev, sang som en lærer hadde skrevet til elevene, den var veldig bra, og utdeling av vitnemål og en rose til hver av elevene.

Jeg synes innlegget om turnstevne ikke er sammenlignbart med formelle skoleavslutninger.

Jeg ville ikke forlatt en avslutningsseremoni på skole, uten at det var gode grunner til det.

På et turnstevne for barn hadde jeg nok ikke følt meg like forpliktet til å se alle gruppene opptre. Selvfølgelig er det kjekkest å bli sett av mange og få mye applaus, men jeg tenker vel også at det viktigste er at de blir sett av de som faktisk har en tilhørighet til gruppen?

Preget av denne tråden var jeg litt bekymret for avslutningen på Katta i går; de hadde delt den i to med 4 klasser i hver. Jeg synes det gikk veldig smooth og variert (og god effektivitet i selve utdelingen, dette har de gjort før).

Kommer til å savne Katta.

Lhi-My skrev:

Jeg synes det er spesielt å automatisk tenke at folk går midt i en seremoni fordi de ikke gidder å se andre enn eget barn. Det kan være mange slags grunner til dette.

Er ikke stikkordene her denne setningen som siteres i hovedinnlegget: "Jeg er heller ikke verre stilt i mitt hode enn at jeg faktisk også forstår at noen må forlate av ulike grunner, men det kan vel ikke gjelde hundrevis?"

Jeg har aldri vært på sånne langdryge arrangementer som noen forteller om her. I alle verden?!

Candy Darling skrev:

Preget av denne tråden var jeg litt bekymret for avslutningen på Katta i går; de hadde delt den i to med 4 klasser i hver. Jeg synes det gikk veldig smooth og variert (og god effektivitet i selve utdelingen, dette har de gjort før).

Kommer til å savne Katta.

Katta kan det der med arrangementer! Savner Katta en hel del!

Jeg skjønner godt at folk går fra arrangement som drar ut i det uendelige....

Jeg kan ikke huske å ha opplevd dette i noen irriterende grad. Barne- og ungdomsskolen har avslutninger ute, og det er noen som står bakerst og alltid litt bevegelse (det er avslutning for hele skolen, så de minste havner til slutt oppi skogen der de leker mens resten gjør seg ferdig). Noen har med babyer, noen kommer og lemper fra seg eller henter en unge, noen håndterer tre stykk mens de prøver å filme en som opptrer. Alltid kjempefine innslag. Avsluttes med roseseremoni for avgangselevene, og for de minste er et stas å se de store bli gjort stas på. Individuelle og personlige taler for hver elev.

Hvis jeg kunne rukket begge seremonier i går (ferdig på videregående, med bunad og seremoni for eldste, og 10. klasse med roseseremoni for yngste) ved å gå etter datterens rose og så rukket hele for yngste, så hadde jeg nok gjort det. Hadde åpenbart satt meg langt bak/nær døra.

Nå misset jeg hele eldste sin, siden de startet akkurat samtidig. Ikke noe ENORMT savn, veldig mye mindre følelser involver for videregående vs ungdomsskolen. (Det var annerledes for eldste, det var en spesielt fin skole, lærer, ledelse og klasse, og ikke minst, et fungerende skole-hjem-samarbeid. De visste hvem jeg var og alt mulig. )

Var ingen som gikk, det jeg fikk med meg, under mine 10.klassingers seremoni i dag. Men jeg forstyrret kanskje litt da jeg reiste meg og gikk fra stolen min og ut til siden for å stå der, siden jeg ikke så noe som helst fra der jeg satt. Men gjorde det i pausen mellom to innslag da, og før selve roseseremonien startet.

Til tross for ca 150 elever på trinnet var ikke seremonien plagsomt lang. Bare veldig høytidelig og fin.

Vi har gjort det tidligere pga. barn med spesielle behov. Men da var det snakk om at barnet ble alt for overstimulert og kun orker å være med på sin klasses program. Det var snakk om barneskole, vi var bevist hvor vi satt oss og gikk imellom program.

Var på vitnemålutdeling og kunne ikke falt meg inn å gå med en gang. Så heller ingen andre som gjorde det.

Jeg lider meg gjennom lange arrangement dersom det er viktig. Men når foreldremøter er dønn like, og læreren skal lese det samme 15 minutters kåseriet og man har hatt samme møte 2 ganger før, så orket jeg ikke møte opp. Og møtte direkte i klasserommet for min unge etter fellesmøtet. Ta bort sånn unødvendige greier i møter og seremonier. Det er ikke lengden det kommer an på, men kvaliteten…

Nei, det gjør jeg ikke. Og så har det vært viktig for meg å prioritere skolens avslutninger. Gjør ikke vi det, så har jeg tenkt at det sender ungene noen signaler. Jeg har prøvd å tenke at selv om ikke alt er like viktig for meg, så er det viktig for de som opptrer. Og plutselig er det over, minstemann fylte 18 år i år, og jeg tar meg allerede i å savne noe av den liv og røre som tre små førte med seg. Uff, nå hørtes jeg ut som de hundre årene jeg er, hehe.

Jeg er jo lærer, og det siste kullet jeg hadde startet høsten for tre år siden. Jeg hadde dem kun noen måneder før jeg skiftet jobb, men ble likevel invitert på avslutningen deres nå på vg3. Da tenker jeg det samme, det betyr noe for (i alle fall noen av) dem om jeg kommer, og da prøver jeg å få til det. Det er jo en gave tenker jeg, at unge mennesker roper navnet ditt på gata og vinker, eller kommer stolt og viser frem en baby i en barnevogn. Man angrer ikke på investeringa da.

Når det gjelder foreldremøter, som nevnes over her, så er jeg enig i at en del av dem har vært en langdryg affære, uansett lengde, hehe. Jeg skjønner at de må ha dem, men her har jeg slitt med motivasjonen etter hvert som årene gikk. Vi har alltid vært en av oss, men jeg har ofte kommet oppgitt hjem. Da har jeg gjerne vært mer oppgitt over andre foreldre enn av lærerne, egentlig, det blir jo litt samme suppa om igjen og om igjen.

Jeg har gått fra turnstevner sånn cirka etter at mitt barn var ferdig, i en passende pause, og har ikke tenkt på at det har vært dumt eller feil. Masse mennesker som kommer og går hele tiden. Men jeg ville aldri gått fra skoleavslutninger, har heldigvis heller aldri opplevd at de har vært veldig lange. 3-4 timer høres virkelig helt unødvendig ut.

Lhi-My skrev:

Vi har tre tette døtre ...

Det var jo litt ufølsom sagt.


Jeg har vært med på flere sommeravslutning på kulturskolen/danseskolen der halve publikum var dratt før de siste framvisningene. Det er veldig lite hyggelig for de som skal framføre til slutt.
Jeg har også stor forståelse for at noen ganger strekker ikke tiden til og man må dra, men som avisskribenten sier, jeg tviler på at det gjelder så mange.

Det det snakkes om her kan ikke sammenlignes med cuper og stevner og slikt som flere trekker fram. Det blir en helt annen setting.

Noen akriviteter hr i alle all løst dette lett i år

Fotball: Kamp siste skoledag, treneren sier, nå som jeg har alle foeldrene her, skal vi ta en avslutning på nesteøving eller hva tenker dere? "FERIE" svarer ungene relativt unisont. Ok, done deal, snakkes i august (det er frivillige treninger og uformelt arrangerte "vi skal spille, bli med da" i ferien også, etter oppfordring fra klubben om å ha aktiviteter for de som likevel henger hjemme og trenger noe å gjøre)

Korpset: Vel, ikke helt low key for noen av oss, men sisteøving var rett og slett "vi spiller gjennom det vi skal spille til helga" for helga var det korpstur. Så for den av oss som skulle overnatte sammen med gjengen og kjøre og følge og følge opp alt hadde en siste øving med kjeks og saft vært enklere, men du så gøy ungene har hatt det!

svømming merket vi ikke noe av a et var siste øving annet enn at de ble minnet på å ikke komme nesteuke.

Skolen har vi ikke vært på sommeravslutning på heller (Men NESTE år skutter de to eldste i hhv 7. og 10. så da blir det nok mer av det også)

(Ja, også fyller far i huset år på fredag da, men om det markeres med noe så er det evt kake eller muffins som vi lager til og spiser etter middag vi fem, tenker jeg. Min siste dag på jobb før ferien, og han må jobbe en del nesteuke også. )

Det er egentlig bare den svært lange turnavslutningen jeg har vært på.

Og denne uken er det bare EN eneste bursdag også, så nå merkes det at de er litt feriemodus rundtom.