Mengder mat og vekt

Liten spinoff igjen.

Elinblu var inne på det i tråden om hva man unner seg. Selv er jeg moderat overvektig og synes ikke jeg spiser mer godis og usunt enn mine slanke venninner. Men når vi er sammen merker jeg meg med en annen ting - de spiser ganske mye mindre enn meg og blir mette etter en miniporsjon. I tillegg blir jeg fortere sulten enn dem, det oppdaget jeg da vi var på ferie sammen.

Hvordan er det med dere andre overvektige? Og dere slanke og midt i mellom? Har dere lagt merke til det samme eller er det bare meg som er slik?

Jeg har merket at jeg spiser en god del mindre enn svigerinna mi, som er kraftig overvektig (og veier sikkert dobbelt så mye som meg). I tillegg spiser jeg saktere enn henne.

Jeg har en venninne som er ganske mye større enn meg. Hun klager ofte på vekt/kropp. Det jeg har oppdaget etter noen turer sammen, er at hun spiser 3-4 ganger så mye som meg. På ferie spiste hun boritmot dobbelt så mye og dobbelt så ofte. Det var en liten aha-opplevelse.

Og så har jeg også en venninne som er halvparten så stor som meg, men som heller spiser mer. 🙂

Men egentlig mener jeg at disse spiser for lite jeg da. "Å, jeg glemte å spise frokost og nå er det middag", type. Jeg spiser ikke så mye i det daglige, synes jeg, men er vel for glad i de fete sausene, ostene og sånt.

Jeg har skjønt at mine slanke venninner faktisk er slanke fordi de HAR et bevisst forhold til hva de putter i seg. De er forsiktig med både mat, snop og mengder. De er som regel flinke til å trene også, for det er jo fåtallet som faktisk bare ER slank.. uten å være seg bevisst livsstil.

Men likevel så er det nok sånn at jeg tåler lite av utskeielser - og legger på meg fort.

Jeg kan nok både spise større mengder og raskere enn mange jeg kjenner. Jeg har dårlig med metthetsfølelse, og spiser ut i fra hva jeg kan tillate meg, ikke ut i fra hva magen liksom sier i fra om. Men når man har gått opp og ned 40 kg så er jo magesekken ganske utvidet tenker jeg.

Du Karamell er nok litt "uheldig" med fasongen dessverre. Du er jo liksom egentlig veldig slank n(DE lekre bena!)! Men så har du det ekstra rundt magen. Drepen for deg er vel i grunn minimalt med trening og mye sjokolade.. For sjokolade legger seg nok rimelig kjapt på magen.

Men jeg må tenke at jeg feks kun skal spise EN posjon middag, selv om jeg har lyst på mer. At ett rundstykke er nok.. Fordi dette er fakta for meg. Ikke fordi jeg er mett.

Men jeg blir ikke mett av ett rundstykke om det er lunsj...

Karamell skrev:

Men jeg blir ikke mett av ett rundstykke om det er lunsj...

Ikke jeg heller. Men i grunn kan jeg ikke tillate meg særlig mer.

Men du, om du spiser litt oftere. Og mindre. Så øker du forbrenningen din. Du vet jo det. Og da tåler du litt mer mat til lunsj også.

Jeg er normalvektig (BMI ca. 21) - og glad i sukker. Selv om jeg spiser sjokolade og kjeks etc. hver dag, er det vanligvis ikke snakk om mengder. Jeg kunne f.eks. aldri hatt i meg en 200-grams melkesjokoladeplate på én dag, og langt mindre en hel pose potetgull. Når det gjelder mengden mat, har jeg ikke så mye å sammenlikne med, men jeg ser på hytteturer etc. at mange par spiser mer enn oss til middag. Har vi spagetti og kjøttsaus, går det 250 gram karbonadedeig til meg og mannen, mens jeg har vært borti at mange beregner det dobbelte. Er vi på restaurant, greier jeg bare unntaksvis å spise opp all maten min.

Jeg spiser veldig sakte og orker ofte ikke så mye om gangen. Jeg blir fort sulten igjen, og må helst ha veldig mange måltider om dagen - antakelig har jeg arvet mammas høye forbrenning. Noe av grunnen til at det blir litt kjeks og søtsaker, er kanskje at jeg ikke "orker" å finne på ordentlig mat til ørten måltider.

Før kunne jeg spise mye på kort tid. Noen ganger føltes det som om jeg inhalerte maten. Men nå spiser jeg selvsagt myyye mindre og myyye saktere.

Karamell skrev:

Men egentlig mener jeg at disse spiser for lite jeg da. "Å, jeg glemte å spise frokost og nå er det middag", type.

Sånt gjør jeg aldri - jeg er stadig vekk desperat sulten, og har aldri glemt et måltid i hele mitt liv.

Det er vel også slik at man trenger mer mat når man er stor, rett og slett? For å føle seg mett og for å opprettholde funksjoner. Slik at et måltid som passer for en liten person blir eom et slankemåltid for en stor person?
Jeg husker at jeg spiste mindre (uten å gå sulten) da jeg var litt slankere, uten å ofre noe som helst.

Jeg kan gå fra jeg står opp - til sikkert kl 14 uten mat.
Om jeg ikke har rutiner på å spise. Men når jeg først begynner spise litt, får jeg så lyst på mye.

Eg merke stor forskjell på meg sjøl før og etter vektnedgang. Tidligare kunne eg lett forsyne meg tre gongar av middag, det gjer eg svært sjelden no for tida. Eg er også fornøgd med 200 gram smågodt, ei lita skål potetgull eller nokre ruter av en sjokolade når eg spise godteri.

Som Guniss har også eg oppdaga at en må forsake og nøye seg med mindre for å holde seg nede i vekt. Og eg har på et forundelig vis tilegna meg det.

Haugtussa skrev:

Eg merke stor forskjell på meg sjøl før og etter vektnedgang. Tidligare kunne eg lett forsyne meg tre gongar av middag, det gjer eg svært sjelden no for tida. Eg er også fornøgd med 200 gram smågodt, ei lita skål potetgull eller nokre ruter av en sjokolade når eg spise godteri.

Dette gikk helt fint da jeg var på mitt slankeste også.
Men når jeg er overvektig er det liksom lettere å gi "bæng" i det. Dessuten krymper jo magesekken når man blir slankere og spiser mindre, og behovet for like mye mat blir mindre. Iallefall føltes det sånn for meg.

Jeg har alltid vært småspist når det kommer til middager, og frokost. Egentlig dagens faste måltider sånn generelt sett. Spiser små porsjoner til vanlig, og når vi er ute og spiser klarer jeg aldri å spise opp som regel.

Nå har jeg lagt på meg saaaaakte men sikkert en ti-tolv kilo siden jeg møtte mannen min for ti år siden. og disse kiloene sitter altså! Det kommer rett og slett av mye stillesitting som startet da vi flyttet til en annen kant av landet og jeg fartet mye mindre rundt på sykkel for å treffe folk. Jeg ble rett og slett slappere i fisken, og spiste mer godis. Og det gjør jeg fortsatt.
Så hos meg er det ikke maten men godteriet som gjør det.

Så tror jeg at mengden man spiser kan ha noe med hvilken følelse man liker å ha når man har spist også. jeg ser i alle fall forskjell på meg og mannen min på den måten at jeg hater å ha en sånn tung metthetsfølelse og slutter når jeg kjenner at nå er jeg snart mett. Mens mannen min liker å føle seg mett når han går fra bordet. Kan være individuelle forkjeller på hva man liker der også, og det kan jo ha litt å si for mengden det og?

Jeg er normalvektig, ligger vanligvis på en BMI rundt 20-21. Det er IKKE fordi jeg er sunn av meg, jeg har tidvis et elendig kosthold og liker ikke å trene. Jeg spiser ikke veldig mye. Antakeligvis skyldes det at jeg er fornøyd så lenge jeg ikke er sulten, jeg trenger ikke å kjenne metthetsfølelsen når jeg spiser. Derfor holder det lenge med en halv kyllingfilet og en dæsj med ris når jeg spiser middag, og én brødskive er et greit måltid. Jeg liker mat veldig godt, men overspiser sjelden. Dessuten spiser jeg så sakte at andre er ferdige lenge før meg, og da blir det heller ikke til at man forsyner seg to og tre ganger.

Hva gjelder godteri så er jeg en gris, og ville ikke hatt problemer med å spise 200 g sjokolade i løpet av en dag. Men jeg tillater jo det sjelden da. I perioder sklir det ut, og da legger jeg på meg.

Jeg spiser ofte. Jeg er sulten hver 3.-4. time og sliter med mellommåltidet mellom lunsj og middag. Det er da jeg spiser usunt (sjokolade, wienerbrød). Jeg er som regel desperat sulten i 14-15-tiden og lite tid til å spise noe skikkelig. Og jeg sliter med å finne på noe annet å spise enn brødskiver her. Nå som jeg er hjemme er jo det lettere å spise noe, men på jobb er det vanskelig med frukt og nøtteallergi.

En halv kyllingfilet er lite ja! Jeg spiser bare 1, men kunne sikkert glatt spist to. Og når jeg ikke spiser meg mett til middag (jeg gjør sjelden det i hverdagen når vi har lettvintmat ) er det lettere å spise sjokkis kl 18.

Når du spiser så ofte så holder du jo forbrenningen oppe, så da skulle man nesten tro at et wienerbrød eller noe annet relativt usunt skulle være helt greit egentlig.

Men hva med å ha med salat og et rundtstykke til lunsj da, så sparer du litt salat til mellommåltidet? Eller har med et ekstra rundstykke med godt pålegg på? Nå når du er hjemme er det kanskje lettere å lage seg salat og sånn og...
Hvis du har lyst på noe søtt så kan du dele opp litt frukt og sette fram til deg og guttene om det frister mer? Jeg tar meg ofte en kiwi eller annen frukt hvis jeg er skikkelig sulten og det er mer enn 30 min til middag... Åh, fruktallergi og ja. Er det ingen frukter du tåler?

Pitabrød med salat og litt kesamdressing er også godt! :)Og lettvindt å spise da.