Tenåringssjokket - overvåkning

My skrev:

Da kunne hun vel strengt tatt ikke velge?

La meg si det slik - jeg anser det IKKE for å være ett grunnleggende behov eller en "menneskerett" å ha smartelefon. Når jeg betaler alt for den, så setter jeg reglene for den. Ville hun ikke akseptere det, hadde vi noen eldgamle alternativer som fint ville funket til å ringe og sende tekstmelding med. 🙂


Det var i hennes egen interesse at dette ble gjort, og da kunne vi som foreldre se og dokumentere meldingsutvekslinger uten at man kunne skylde på sletting av meldinger og slikt. Så det var helt greit altså. Men hadde hun nektet, hadde hun ikke hatt iphone. Så enkelt.

Jeg får vondt i magen av sånt, og tror mange undervurderer hvor vanskelig det er å slå av en sånn dings "selv om man teknisk kan".

Det er skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt å bli kontrollert og overvåket på den måten der, og det gjør noe med en som menneske. :gotthetshirt:

My skrev:

Hvordan hadde du reagert om 16-åringen dro på fest, eller på overnatting til en venninne, og du oppdaget at hun plutselig hadde skrudd av sporingsfunksjonen?

Hun er 16, og bor på internat. Jeg skjønner at jeg bare kan drømme om å ha fullstendig oversikt - og ikke vil jeg ha det heller. Hun skrur ikke av funksjonen, fordi hun synes det er trygt at den er på. I tilfelle noe skjer, at hun mister telefonen eller lignende. Hadde hun skrudd den av, eller ønsket å ha egen apple id, så hadde det vært helt greit.

Maverick skrev:

Jeg får vondt i magen av sånt, og tror mange undervurderer hvor vanskelig det er å slå av en sånn dings "selv om man teknisk kan".

Det er skikkelig, skikkelig, skikkelig vondt å bli kontrollert og overvåket på den måten der, og det gjør noe med en som menneske. :gotthetshirt:

Hvis dette var ment til meg, så se forrige innlegg fra meg. 🙂 Jeg vet hun kan det, og hun vet at hun er gammel nok til at jeg ikke krever at hun har det på. Men hun har det på lell.

Høst skrev:

Hvis dette var ment til meg, så se forrige innlegg fra meg. 🙂 Jeg vet hun kan det, og hun vet at hun er gammel nok til at jeg ikke krever at hun har det på. Men hun har det på lell.

Det kan godt tenkes det funker som fjell for dere, men det er mange som har på slikt selv om de egentlig ikke vil, fordi det er noen som vil at de skal ha det. Og det er ikke ok.

Det du beskriver Høst syns jeg er LANGT utenfor hva som er ok.

Jeg hadde heller ikke ønsket å ha et sånt system i vår familie. Heller ikke om barna syntes det var greit. Det har også litt med trygghet å gjøre, jeg vil heller ikke at andre de måtte ha på snap skal kunne spore dem opp hvor enkelt som helst, så jeg har bedt dem om å ikke ha det på. Vi har snakket en del om dette, og problematisert det med å kunne se hvor alle vennene er til enhver tid. Følelsen du får hvis du ser at "alle" vennene er samlet et sted, og at du ikke er invitert. Det er ikke heldig. I tillegg har det med selvstendighet å gjøre. De skal vite at de alltid kan komme til oss uansett hva det gjelder ja, men av og til må de også oppleve at de ikke vet hvor vi er, eller at vi ikke alltid kan ile til og "redde" dem hvor og når som helst, men at de må ordne opp for seg selv.

Maverick skrev:

Det kan godt tenkes det funker som fjell for dere, men det er mange som har på slikt selv om de egentlig ikke vil, fordi det er noen som vil at de skal ha det. Og det er ikke ok.

Og det er jeg enig i. Som i mye annet er kommunikasjon nøkkelen. For oss fungerer det, og det er ikke overvåking. Vesla synes feks også det er praktisk at jeg har tilgang til kontoen hennes. I teorien kunne jeg skaltet og valtet med stipendet hennes, fulgt med hva hun kjøpte osv, men jeg ville jo aldri gjort det. Jeg sitter heller ikke å følger med på hvor hun er til enhver tid. Jeg KAN se hvor hun er hvis det er behov for det.

Tallulah skrev:

Det du beskriver Høst syns jeg er LANGT utenfor hva som er ok.

Hvorfor? 8-åringen og 3-åringen får ikke skru av på sine devicer (det ville vært idiotisk om de gjorde det, vi har støtt og stadig behov for å finne de når de er rotet bort...), men både mannen og Vesla står helt fritt. Det er PRAKTISK for oss å kunne se hvor de andre er (de kan se devicene også) og det er veldig greit å kunne finne igjen mistede devicer.

My skrev:

Jeg hadde heller ikke ønsket å ha et sånt system i vår familie. Heller ikke om barna syntes det var greit. Det har også litt med trygghet å gjøre, jeg vil heller ikke at andre de måtte ha på snap skal kunne spore dem opp hvor enkelt som helst, så jeg har bedt dem om å ikke ha det på. I tillegg har det med selvstendighet å gjøre. De skal vite at de alltid kan komme til oss uansett hva det gjelder ja, men av og til må de også oppleve at de ikke vet hvor vi er, eller at vi ikke alltid kan ile til og "redde" dem hvor og når som helst, men at de må ordne opp for seg selv.

Hverken jeg eller Vesla er på snapkartet, de andre har ikke snap - vi ser det via Find My iPhone.

I vår familie er vi synlige på snapkartet for hverandre, men ikke nødvendigvis for andre. Er litt delt på den der. Jeg er ikke glad i sporing, samtidig har tenåringen en såpass vid geografisk sirkel, til dels på jobb og med dårlig trafikksikkerhet fra jobb, at jeg synes det er en trygghet å kunne se hvor tlf hennes er. Så vet jeg naturligvis at de som ikke vil bli funnet har sine metoder, akkurat som man i gamle dager kunne angi å være tilstede på en adresse med fasttelefon men hvor nummeret var satt over til et annet sted.

Jeg kan se alle profilene på insta, også de superhemmelige. Om noe er så ille at det ikke tåler dagens lys bør det ikke deles på internett, rett og slett. Det gjelder alt fra festbilder til lettkleddbilder, både av en selv og andre. Privatliv og hemligheter er verken privat eller hemmelig så lenge det er delt på nettet.

Dette har aldri vært noe issue hos oss, heldigvis. Jeg kommenterer aldri på bildene, jeg sjekker ikke aktivt, men jeg kan altså om jeg vil.
Til dags dato har jeg aldri måtte be dem om å slette noe, men vi prater ofte med yngste om hva som er lurt å ikke dele med hvermannsen.

My skrev:

Det hadde jeg også, men jeg hadde bedt ungen om å vise den til meg, og sett på den sammen.

Det ville jeg også. Samtidig så er det så fjernt fir meg at min vil gjøre det, hun er den som rapporterer folk for ufine kommentarer og alltid viser oss det.

Jeg skjønner veldig godt det praktiske, særlig ved å finne forlagte telefoner. Men for min del oppveier det ikke for ulempene, prinsippene og kjepphestene.

Ungene må lære seg å aktivt si ifra hvor de drar, og de må lære seg å passe på tingene sine. Ikke venne seg til at det ikke er så nøye, for vi har en app som gjør det for dem. Men det hadde unektelig vært praktisk innimellom ja.

Jeg er litt delt. Det kunne jo unektelig vært praktisk med litt overvåkning ( ), men vi driver ikke med sånt. Mannen, jeg og minste har finn iphone, men så vidt jeg vet brukes den bare når en dings er borte. Det kan jo hende at mannen bedriver overvåkning av meg, men i såfall får han bare holde på. Minste har vi kontroll på helt uten sjekking av telefon. Snap-kartet er skrudd av hos alle.

Eldste ser ikke alltid verdien i å gå på skolen, så jeg innrømmer at jeg har en app på telefonen der jeg kan sjekke hvilke dingser som er koblet til hjemmenettverket. Hvis noen som ikke skal være der er koblet på kan jeg skru av nettet. Jeg sjekker innimellom hvis jeg mistenker at hun er hjemme, men etter at jeg skrudde av nettet et par ganger har problemet blitt mindre på magisk vis. Det er jo kanskje overvåkning det også, men jeg vil helst at hun går på skolen når hun skal. Og ja, jeg har selvfølgelig snakket med henne om det også, til det kjedsommelige - men det er ikke alltid alt går inn likevel.

Mannen min har Find My iPhone på ungenes telefoner (og min), og funksjonen brukes når de har lagt den fra seg et sted og ikke finner den igjen. Og den ble brukt da vi fikk beskjed om at det var stjålet telefoner fra garderoben på treninga og snuppa ikke svarte da vi ringte henne. Da så vi at telefonen befant seg der hun hadde sagt at hun kom til å være. (Og hun ringte oss opp igjen etter kort tid med beskjed om at hun hadde tatt med bagen inn i treningssalen.)

Jeg er veldig klar over at den funksjonaliteten kan misbrukes, men til nå har det ikke skjedd. Ungene har selv fått være med på å bestemme at den skal være påskrudd.

Det er ikke uproblematisk, men vi har blitt enige om at det er mest praktisk.

Jeg var også ganske sjokkert over den artikkelen.
Men veldig greit at slikt kommer fram og snakkes om.
Jeg bruker ikke snapkartet selv, da jeg ikke har noe behov for at alle, INK ungene skal vite hvor jeg er til enhver tid.
En slik overvåking som beskrives er veldig fremmed for meg. Men skulle behovet komme, som i at vi opplever gjentatt misbruk av tillit eller gjentagende dårlige valg så kan skruen strammes. Eldste prøvde seg på å ikke svare på SMS da han var på fest. En fest som plutselig endret både lokasjon og klientell ifht hva vi hadde sakt ja til. Da fikk han ca tre sekunder til å oppklare.
Siden har han husket å ha lyd på og sjekke telefonen jevnlig.
Vi får tilgang til telefoner om vi ber om det.
Vi har selvfølgelig hadde leie episoder som er ryddet opp i og snakket om. Og sonet for.
Eneste jeg har stålkontroll på en internettet hjemme. Det styres med jernhånd. Ingen har nett om natta. Så da lånte noen den mobile 4G boksen og påførte meg 400 kr ekstra i kostnad
Og kontoer. Vi har tilgang til kontoene og snakker en del om forbruket. Eldste ville jeg nok ikke rørt pengene til ( som i overført den til enken konto) men 13 åringen er nå under administrasjon og får porsjonert ut pengene sine.
Jeg liker å ha kontroll og kunne nok ønsket meg overvåknings apper. Og nettopp derfor skal vi ikke ha det.

Jeg kunne ikke vært mer enig, HV. Det gjelder ikke bare ungdom heller. Jeg like skeptisk til GPS-sporing av skolebarn.

Det er veldig merkelig at det reflekteres så lite over hva det gjør med samfunnet at det kommer en generasjon som har vokst opp med overvåking som en naturlig del av barndommen. Det er så skummelt at terskelen for å overvåke nærmest er ikke-eksisterende blant norske foreldre.

Høst skrev:

Hvorfor?

Fordi jeg syns det er en alvorlig inngripen i privativet å GPS-tracke familiemedlemmer, i stedet for å snakke med dem eller finne seg i at man ikke vet hvor de er. Da snakker jeg selvsagt ikke om å finne igjen telefoner man har forlagt, men for å finne personene som eier dem, slik du sier at du gjør støtt og stadig.

Vi har mulighet for overvåking på telefonene til alle i familien, denne er på når vi står på ski i tilfelle en av oss kommer ut for skade el.l.

annemede skrev:

Vi har mulighet for overvåking på telefonene til alle i familien, denne er på når vi står på ski i tilfelle en av oss kommer ut for skade el.l.

DEt synes jeg blir noe helt annet.
Der jeg virkelig er for GPS- og delvis overvåkning er demente som kan finne på å legge ut på tur på egenhånd ( det er selvopplevd og polititet sa vedkommende burde ha GPS).