Jeg eller meg?

Hva er riktig?:

Siri, Lars og meg stiller på møtet.

Eller:

Siri, Lars og jeg stiller på møtet.

Jeg.

Nå vet jeg at noen språkmektige kommer til å si det enda mer korrekt, men jeg forsøker meg allikevel.

Jeg er subjektsform og meg er objektsform. I setningen over er 1. person subjekt, og altså må du bruker jeg.

Jeg altså. Men har dere eksempler da på når vi skal bruke meg?

"Jeg slo meg."

Når det er objekt i setningen, skal du bruke meg.

Subjekt Verbal Objekt
Jeg slo meg.

Jeg = subjekt
Meg = objekt

Eksempel på objekt: Han så meg. (Motsatt: "Jeg så ham" - selv om ham som objektsform er på vei ut.)

En grei hjelperegel kan være å prøve å erstatte jeg/meg med vi/oss. Måtte du brukt vi, skal det være jeg - måtte du brukt oss, skal det være meg.

Takk! Det var til god hjelp.:)

Ein annan regel for å skilje mellom jeg og meg er å bruke setningsanalysespørsmål. Den som handler i setningen er alltid subjekt, altså subjektsform (jeg, hun, de). Deretter kan du spørre "til eller for kven" skjer det som er handlinga i setninga. Svaret på dette er objektet og skal stå i objektsform (meg, henne, dem).

Jeg prøver statig å veilede mine barn, og sier at "det heter ikke meg og Per skal ditt og datt, det heter Per og jeg skal ditt og datt". Men det går ikke inn.

Stompa skrev:

Jeg = subjekt
Meg = objekt

Eksempel på objekt: Han så meg. (Motsatt: "Jeg så ham" - selv om ham som objektsform er på vei ut.)

En grei hjelperegel kan være å prøve å erstatte jeg/meg med vi/oss. Måtte du brukt vi, skal det være jeg - måtte du brukt oss, skal det være meg.

Hvis du ikke er sunnmøring.

Candy Darling skrev:

Hvis du ikke er sunnmøring.

Sant nok. Men de fleste av dem kan vel reglene for normert skriftspråk og kan bruke dem som hjelp.

Kiwi skrev:

Hva er riktig?:

Siri, Lars og meg stiller på møtet.

Eller:

Siri, Lars og jeg stiller på møtet.

Forklaringen har du faatt allerede. Naar det gjelder akkurat denne setningen, kunne du bare tatt bort de to andre og da hadde det vel gitt seg selv, altsaa "jeg stiller paa mötet" er riktig og ikke "meg stiller paa mötet". Formen forandrer seg nemlig ikke selv om det er noen andre som gjör det samme ogsaa, altsaa at Sir og Lars ogsaa stiller paa mötet.
Samme gjelder hvis det hadde vaert et objekt: "Laereren leste höyt for Siri, Lars og meg" er riktig. Sjekk: "Laereren leste höyt for meg" ikke "laereren leste höyt for jeg".


Forövrig har jeg faatt norsk tastatur til jul, har bare ikke faatt det til aa fungere enda. Ting tar tid...

Siri og Lars stiller på møtet med meg, men Siri, Lars og jeg stiller på møtet.

Kan man rette på egen sjef på dette området...altså ikke skriftspråk, men muntlig? "Meg og Per dro til hytta på fredag og henne ville være med" :skjæreriørene:

Nei, man kan ikke normere folks muntlige uttrykk, har Toffen sagt.

Det er dialektforskjeller her. En sunnmøring vil som sagt si: "Oss gikk en tur." En bergenser har omtrent ikke objektsformer, og vil si: "Vi gadd ikkje å vente på hon, så vi gikk hem te di." - vi sier meg og deg, da. En arendalitt vil si: "Ska me gå hjem te du?"

Candy Darling skrev:

Nei, man kan ikke normere folks muntlige uttrykk, har Toffen sagt.

Det er dialektforskjeller her. En sunnmøring vil som sagt si: "Oss gikk en tur." En bergenser har omtrent ikke objektsformer, og vil si: "Vi gadd ikkje å vente på hon, så vi gikk hem te di." - vi sier meg og deg, da. En arendalitt vil si: "Ska me gå hjem te du?"

Og noen ganger bruker bergensere objektsform som subjekt - "Meg og min far skal på hytten i helgen."

Candy Darling skrev:

En sunnmøring vil som sagt si: "Oss gikk en tur."

Jeg er sunnmøring og har aldri brukt oss på denne måten, så dette er snakk om lokale forskjeller her på sunnmøre også. Jeg bruker me eller vi litt alt ettersom i en slik setning.

Candy Darling skrev:

Nei, man kan ikke normere folks muntlige uttrykk, har Toffen sagt.

Vi gjør ikke slikt i Norge. Og det er jo helt riktig at mange dialekter slår sammen subjekts- og objektsform, det er en helt naturlig følge av at vi mistet kasussystemet – pronomensystemet er det eneste stedet der vi har litt igjen av det.

Ellers er det jo sånn at det er noe spesielt med koordinering (altså når to ord eller fraser er sidestilt med for eksempel et og). Det er noe med den plassen som gjør det lettere å bruke objektsform i subjektsposisjon selv om man ikke ville gjort det hvis subjektet ikke var koordinert, sånn at det blir

Jeg blir med.

vs.

Per og meg blir med.

Her kan man tenke på engelsk også, hvor du også kan få subjektsform i objektsposisjon.

Paul and I went to a restaurant.
Paul and me went to a restaurant.

They gave Paul and me a present.
They gave Paul and I a present.

Så det er noe med posisjonen. Selv om både normert skriftlig norsk og engelsk krever den «riktige» kombinasjonen.

Jeg vet at det ikke er riktig å korrigere noen muntlig på den måten altså (og kanskje spesielt ikke egen sjef), men det gjør litt vondt i ørene allikevel, og det er definitivt ikke noe som har med dialekt å gjøre i dette tilfellet (dessverre).