Jeg jobber i lag med ei aldeles herlig dame fra Somalia. Mannen hennes er selvstendig næringsdrivende.
Her en dag var det en liten fyr som var sliten og lei, og alt var så kipt som det bare kan bli når man er nesten tre år, har et hissig temperament, er litt småhanglete i kroppen og nettopp har fått passet sitt påskrevet av en bitteliten veps på 1.5 - som ikke viker tilbake fordi om motstanderen er dobbelt så stor og nesten dobbelt så gammel...
Jeg satt på gulvet, strakk armene mot den molefjonkne lille fyren: «kom til meg du, skatten!»
Min somaliske kollega humret litt, og så spurte hun:
«Du... når dere nordmenn kaller barna for skatten... hva mener dere egentlig da?»
Tja - hva mener vi? En skatt er jo noe verdifullt, noe vi vil ta vare på, beskytte...
«Hah! For mannen min sitter nemlig hvert år og river seg i håret og mumler stygge ord om skatten - det er et pes med denne skatten som skal gjøres opp og alle papirene som skal være i orden... så jeg har ikke helt skjønt hvordan dere kan kalle unger for skatt, for det er jo bare et herk!»
Det er så gøy å jobbe med folk med en annen språkbakgrunn enn norsk - spesielt når de tørr å spørre om hva de lurer på.
Herlig betraktning fra din kollega.
