Naiv flagredame er vel sånn ca det siste jeg ville tenkt om deg, Glitter.
Det jeg tror jeg ville frem til er at om man går inn i en kultur og begynner å se på hvorfor man tar de valgene man tar i denne kulturen, så vil man finne at det ikke er så mye som er tilfeldig, og at det ikke er så mye som er direkte ondsinnet.
Men det er mye lettere for en som ikke er så engasjert og kunnskapsrik å se dette om man ikke er opptatt absolutt hele kvelden hver eneste sommerkveld og mange vinterkvelder med å irritere seg for eksempel over at mange innvandrergrupper ikke tar inn ungene fra lekeplassen. Hvor de bråker så egne unger ikke får sove. Bare som et lite eksempel på en bagatell uten betydning som ikke sier noen verdens ting om denne innvandrergruppen - men som kan irritere såpass kraftig etterhvert at man begynner å irritere seg over gruppen som helhet. Ihvertfall hvis man da først begynner å legge merke til hver eneste ting som er annerledes - og irriterende. Alt fra matlukt til at man ikke liker klærne.
(Jeg ris ikke av problemer med hverken matlukt, fargerike klær eller annet selv altså, men med tilstrekkelig mange år i Groruddalen vet jeg at det er ting mange norske irriterer seg prikkete over. Med sene kvelders barnebråk høyt opp på lista.)
Det er mye lettere å senke skuldrene for de fleste dersom de har ting litt mindre innpå livet.
Men noen - som deg for eksempel - er kunnskapsrik, kjenner flere kulturer og plages ikke av det andre vil finne plagsomt.
Og det er en udelt positiv ting. Helt supert. Sånn det burde være. Sånn jeg er også. Spesielt når jeg kan forholde meg til kvinnesyn når jeg ønsker det og la være når jeg ikke vil. Da jeg var ung og bodde ved Stovner og lærte av en gutt i klassen min at for å slippe slibrige kommentarer så måtte jeg jo slå blikket ned slik en ærbar pike ville gjøre. Da fikk jeg gå i fred - det var en sånn ting som ble et enormt irritasjonsmoment siden jeg måtte forholde meg til dette hver eneste dag, hver eneste gang jeg gikk ut sånn ca. Hadde jeg vært i et land hvor dette var normen ville det vært greit - i Norge mener jeg at jeg skal få gå med hevet hode og møte blikket til mennesker på gata om jeg vil, uten å få slibrige forslag.
Men jeg synes det er supert at ikke alle trenger den avstanden jeg ser at jeg trenger selv. Vi er jo ulike. Jeg synes kulturer er spennende, men ikke så spennende at jeg lever behagelig med problemene det medfører å blande kulturer daglig.
Og jeg er selvsagt helt enig i at for å overkomme problemene med kulturkrasjer så trenger vi først og fremst å forstå hverandre. Og å møte hverandre med respekt.
Men man trenger ikke respektere alt man gjør. Å nekte ungene skole skal ses som et problem, for det er et problem. Og å stjele, tigge og bevisst misbruke velferdsordninger fremfor å forsørge seg skal også ses på som et problem. For det er et problem.