Oppleve så mange nye steder som mulig eller velge seg favoritter?

Da jeg leste tråden om engelske badebyer kom jeg på en diskusjon vi hadde med et vennepar for kort tid siden. Vi snakket om reiser og at det var mange steder og land vi kunne tenke oss å se. Kompisen vår mente at man bare måtte innse at man ikke kunne oppleve alt og ville heller konsentrere seg om noen favorittsteder/byer/land og heller fordype seg i det. Han mente det var litt pes å skulle sette seg inn i noe helt nyt hver gang man skulle på ferie. Jeg har nok lyst til å oppleve nye land, men at det nok er et noen steder som utmerker seg for vår del. Jeg tror at for vår del så er Italia og de britiske øyer land vi alltid kommer tilbake til og som jeg vanskelig kan se for meg at vi blir"lei". I år blir det kanskje en tur til begge stedene faktisk.
Hva med dere? Har dere favorittland og/eller byer som dere reiser tilbake til gang på gang? Og hvorfor?

Jeg liker litt av begge deler. Jeg reiser gjerne jorden rundt for å se og oppleve nye steder og kulturer, men jeg synes også det er paradis å slenge meg ned ved bassengkanten på et hotell vi har bodd på årlig siden 2002, på Kreta. Da er jeg "hjemme" på ferie og nyyyyter late dager, uten å måtte orientere meg, prøve og feile på hvor vi finner god mat og godt drikke etc. Dessuten får man jo bekjentskaper som kan være gunstige og. Det er like fantastisk, bare på hver sin måte!

vixen skrev:

Har dere favorittland og/eller byer som dere reiser tilbake til gang på gang? Og hvorfor?

Paris. Fordi faren min bor der.

Korsika. Fordi vi har familiehus der.

Ah, det er et evig dilemma, det der, for vi vil jo begge deler. Vi «løser» problemet med å reise over snittet mye. En evig favoritt er de greske øyene, særlig Kykladene, som vi reiser til nesten hvert år, da har vi en politikk om at vi alltid må prøve minst én ny øy. (Vi har Sardinia som runner-up ved Middelhavet, der har vi vært to ganger og vil tilbake.) Andre gjengangere som vi aldri blir ferdige med er London, Roma og New York; og i tillegg har vi gigantiske soft spots for Japan, Island og Baltikum, og flere overlappende rundreiser på samvittigheten. Og nå er vel ungene snart store nok for rundreiser i Russland og Kina, gamle reisefavoritter de også.

Men så var det Malaysia og Vietnam og stillehavsøyene og Kaukasus og Nord-Afrika og Portugal og Istanbul og Egypt og Sentral-Asia og Montenegro og Albania og …

Ja takk, begge deler her også. Steder jeg vender tilbake til/ønsker å vende tilbake til er Lago di Garda, København og Atlasfjellene. Men så har jeg jo lyst å prøve nye steder som Ladakh, Kaukasus, Armenia, Mt. Damavand i Iran, Rocky Mountains, Canada fra øst til vest med tog, havfiske i Costa Rica, Kilimanjaro, (litt nølende på akkurat den pga trengsel) Dolomittene ... og mange, mange flere steder.

I dette øyeblikk surfer jeg etter fjelltur, og så tenker jeg at det hadde vært fint å trekke i Ladakh. Samtidig kunne jeg godt tenkt meg å dra tilbake til Atlasfjellene og da dukket idéen opp at jeg kan akklimatisere på Toubkal og så trekke i Ladakh og de høyere fjellene umiddelbart etterpå. Da må jeg sikkert avstå fra Italia i år, men København står på lista som førjulskos.

Jatakk, begge deler. På grunn av gode venner kommer vi alltid til å vende tilbake til sørstatene i USA, samt at vi er glade i London, Gøteborg, Berlin og Danmark. Men innimellom vil vil prøve nye ting, og jeg har alltid en ny ferie planlagt i hodet. Akkurat nå står Vestkysten av USA, New York og Japan for tur, tror jeg. I sommer var vi fire uker i Florida, og det frister veldig å reise til ett sted og være der så lenge igjen.

Vi heller nok mot å ønske oss til nye steder og nye opplevelser. Vi reiser også mye. Mini på 6 år har hittil vært i 21 land. Det eneste stedet vi stadig vender tilbake til er Dubai, men det er fordi vi bodde der i mange år og fortsatt har mange venner der.

Ja, takk begge deler her også:)

Vi har leilighet i Spania, så dermed blir det mange turer der. Vi er også veldig glade i italia...Samtidig liker vi å reise nye steder også, så det blir noen turer i løpet av året.

Jeg reiser altfor lite, og går derfor for "nye steder"-tankegangen, selv om det er mange steder jeg har vært som jeg gjerne vil tilbake til.

Jeg har vært litt i den "nye-steder" tankegangen. Mye fordi at vi ikke reiser SÅ mye, sånn at når jeg reiser så vil jeg ha nye inntrykk. Men nå vurderer vi faktisk å reise tilbake til en plass vi har vært før. Fordi vi vet at det er fint for ungene der. Og vi hadde faktisk følelsen av å ha ferie når vi var der.

Jatakk, begge deler. Selv om lysten på det første begrenser det siste.

Jeg har alltid likt å reise og vil gjerne oppleve nye ting. Vi reiser ofte til nye land, men har også reist flere ganger til Italia, men da til forskjellige steder. Å oppleve noe nytt er ferie for meg (samtidig må jeg innse at jeg ikke kan få med meg alt).

På den andre siden er det å reise til samme sted på mange måter bankers ferie. Man vet man får, at man er fornøyd og at barna har det bra. Vi har dette når vi reiser til Danmark (årlig). Andre gjengangere uten at det nødvendigvis gir samme feriefølelsen hver gang er Leiden og London.

Vi løser dilemmaet ved å gjøre begge deler - reise tilbake til det kjente og kjære i DK og et nytt sted på familieferie samt en storby i året for de voksne.

Kommer an på hva slags ferie vi skal på. Dersom vi bare skal på en vanlig chartertur med ungene, så vil vi helst gjøre det enkelt og ser på hvor vi kan reise direkte og som har godt tilbud til ungene. Men finner vi et sted vi ikke har dratt tidligere, så kan vi godt gjøre det altså.

Men jeg er nok ikke typen som kan kjøpe en ferieleilighet og dra dit hvert år. Og jeg gleder meg til ungene blir litt større og vi orker å ta dem med på litt mer spennende ferier.

Jeg har hatt sinnsyk flyskrekk og ikke vært særlig mye ute og reist siden jeg var i Thailand i 2000. Nå endelig har jeg klart å få til å tørre å fly (godt hjulpet av beroligende, vel og merke ) så nå er det om å gjøre å dra mest mulig forskjellig steder. Føler jeg har gått glipp av så mye! I løpet av 4 måneder var jeg i Amsterdam, Berlin og på Mallorca *stolt*. Nå planlegges to langhelger til våren og så blir det Hellas i sommerferien!

rine skrev:

Jatakk, begge deler. Selv om lysten på det første begrenser det siste.

Og ungenes lyst på det siste begrenser det første noe. Dvs de vil jo gjerne til nye steder, men de vil ha med seg noe innhold man ikke får på de stedene jeg har mest lyst til å besøke dessverre.

Ja takk begge deler. Nå er jeg heldig å få reise mye i jobben, med guider, så jeg får se mye, da spesielt av europa. Men mitt "hjerte" ligger i USA, hit har jeg vendt tilbake nå i voksen alder og jeg kjenner at landet gir meg det jeg trenger, ikke spør meg hvorfor, jeg trives der.
Som barn ferierte jeg der hvert år fra jeg var 4 - 14 og nå i voksen alder har vi vært over 5 turer på 3 år, vi reiser tilbake nå i sommer.

Jeg var heldig å fikk reise mye i barne- og ungdomsårene og det er helt klart steder jeg ønsker at mine barn skal få oppleve, som f.eks. Brasil.

Asia har faktisk aldri trigget meg, da tenker jeg type Thailand-ferie, Singapore, India m/Dehli, Calcutta absolutt! Men igjen ikke Bankok eller Tokyo f.eks.
Australia, nei, eller jo, områder av Australia.

Det er mange steder jeg vil se når jeg tenker meg om, jeg er vel egentlig på reise inni hodet mitt til stadighet.

Definitivt begge deler.

Om somrene reiser vi alltid til nye steder (med unntak av at vi reiste til Isle of Wight to år på rad), men ellers reiser vi ofte til England, da spesielt til London og Brighton og områdene rundt.

Jeg har alltid ønsket å reise til nye steder.

Men nå kjenner jeg faktisk at hvis det er familie-avslapningsferie som er målet, så kunne jeg tenke meg å reise tilbake til et sted vi vet er bra.

Samtidig må jeg reise til nye steder også! Ut på loffen i nye land er bare herlig 😀