Hva er en araber? Og hvilken etnisk gruppe tilhører nordmenn?

Monsoon skrev:

Takk, Tangina! Supert innlegg. Du skriver samer vs nordmenn - betyr det at nordmenn kan være en etnisk gruppe? Og siden arabere defineres ut fra språk og geografi så vil også de være en etnisk gruppe?

Er etnisk gruppe og folkegruppe det samme? :oppfordrer til skrivediaré:

Nei, jeg tror ikke etniske grupper og folkegrupper er det samme. Uten at jeg har sos.ant.

Etnisitet handler om opprinnelse, mens folkegruppe handler om kultur. Skulle jeg tro. Jøder og sigøyner er en folkegruppe, men etnisk sett er de en real blanding etnisk sett. Nordmenn er både folkegruppe og etnisk gruppe, selv om det etniske utvannes og blandes mer og mer, som følge av større global mobilitet. Jeg vet lite om dette, altså, men er det ikke slik at feks hutuer og tutsier i Rwanda er samme etniske gruppe, men ulike folkegrupper, definert etter stammetilhørighet?

Opplys meg gjerne, dette er interessant!

Madam Mim skrev:

Nei, jeg tror ikke etniske grupper og folkegrupper er det samme. Uten at jeg har sos.ant.

Etnisitet handler om opprinnelse, mens folkegruppe handler om kultur. Skulle jeg tro. Jøder og sigøyner er en folkegruppe, men etnisk sett er de en real blanding etnisk sett. Nordmenn er både folkegruppe og etnisk gruppe, selv om det etniske utvannes og blandes mer og mer, som følge av større global mobilitet. Jeg vet lite om dette, altså, men er det ikke slik at feks hutuer og tutsier i Rwanda er samme etniske gruppe, men ulike folkegrupper, definert etter stammetilhørighet?

Slik du nå skiller mellom etniske grupper og folkegrupper; blir ikke det da å si at etnisk gruppe går på rase? Eller misforstod jeg? Tangina skriver at etniske grupper defineres i forhold til språk, historie og tradisjon, i tillegg til også fysiske kjennetegn og genealogi. I så tilfelle må vel kultur være en del av etnisitetbegrepet, og jeg skjønner da ikke hva en folkegruppe er i forhold til en etnisk gruppe. 😕

Sånn apropos ditt eksempel om hutuer og tutsier, så mener jeg å huske at det egentlig ikke er forskjell på dem, heller ikke stammetilhørighet. Men en kunstig oppdeling, hvor det vel var noe slik som at bl a høye mennesker fikk det ene stempelet i sine papirer mens lave det andre. Eller noe sånt. Er ikke oppdelingen i hutuer og tutsier en relativt ny inndeling? :muligens skikkelig på bærtur:

Jeg aner ikke. :ydmyk:

Jeg vil gjerne vite! Tangina!

Etnisitet sier vel at mennesker har felles identitet på en måte? (eks. kultur, historie og religion).
Mens en folkegruppe er en gruppering av mennesker med samme etniske bakgrunn?

Tar jeg feil?

Monsoon skrev:

Takk, Tangina! Supert innlegg. Du skriver samer vs nordmenn - betyr det at nordmenn kan være en etnisk gruppe? Og siden arabere defineres ut fra språk og geografi så vil også de være en etnisk gruppe?

Er etnisk gruppe og folkegruppe det samme? :oppfordrer til skrivediaré:

Skal prøve å forklare meg nærmere (riktignok ut fra et samfunnsvitenskapelig ståsted): Det man mener med at etnisitet er et relasjonelt begrep er at etnisitet alltid defineres i forhold til noe annet. For eksempel så er det lite vits i å snakke om samer og nordmenn når man snakker om nordmenn i en internasjonal sammenheng hvor en samisk vs norsk tilhørighet ikke er relevant. Men i Finnmark hvor f.eks. landrettigheter er et viktig tema, blir motsetningen samisk/nordmann hele tiden gjort relevant. Hvem som da defineres som nordmann er likegyldig så lenge det er snakk om ikke-samer og det er relevant å bruke betegnelsen nordmann som "vi nordmenn gjør det slik" f.eks. Nordmenn blir i denne sammenhengeg en etnisk gruppe i forhold til den etniske gruppa same. Men dette eksempelet bringer også inn mange andre forhold siden det her er snakk om minoritetsproblematikk også.

Noen snakker om etnisk tilhørighet ut fra graden av organisering: fra tette, avgrensede grupper med eget språk, klesdrakt, kultur, landområde osv til mer løselig sammenknyttede assosiasjoner med f.eks. bare felles språk.

Folkegruppe er vel en enda vagere term enn etnisistet, men "ett folk" brukes vel ofte på samme vis som "stamme", "nasjon" o.l. Og som "etnisk gruppe" for den del. Jeg kjenner ikke noen entydig definisjon av den termen annet enn at det er en gruppe folk av et eller annet slag.

Arabere vil jo dermed utgjøre en temmelig løst sammenknyttet gruppe i den grad de kan snakkes om som gruppe i det hele tatt. Men de har til felles at de snakker samme språk og deler en del historie, og kanskje er det riktigere å arabere en etnisk assosiasjon mer enn en gruppe (her er jeg på tynn is - dette er langt fra noe jeg er ekspert på)? Men araber som etnisk identitet vil fort bli relevant i møte med andre relevante identiteter - som f.eks. jøde i Israel, og å snakke om arabere som etnisk gruppe i Israel er absolutt relevant.

Etnisistet handler både om opprinnelse, kultur, geografi og genealogi, men ikke nødvendigvis alle på en gang. Det viktigste er at en del mennesker identifiserer seg som like for en del formål basert på noen eller alle disse aspektene og blir identifisert på det viset også av andre.

Vet ikke så mye om hutuer og tutsier, men at disse er relativt nye klassifikasjoner (mener å huske noe slikt jeg og) er et godt eksempel på hvor viktig dette med selvidentifikasjon er.

~TM~ skrev:

I tillegg finnes det vel persere (og nei, jeg tenker ikke på de fæle kattene)?

Jepp det finnes Persere, men vi har ingenting med arabere eller tyrkere eller berbere eller palestiner å gjøre. Vi er rett og slett Iranere! Og Persia/Iran har eksister i noen tusen år! 😉

Og Perserkatter er bare helt nydelig. Jeg har to stk!

Egypt har nå eksistert enda lengre, de er da arabere lell.

Hva har Egypt med Persia å gjøre?

Det blir det samme å sammenligne Frankrike og Norge! Bare for begge ligger i Europa så betyr da ikke at nordmenn er franskmann eller vice versa!

Dessuten så ligger Egypt i Afrika!

Forøvrig har Persia eksistert i nesten 6000 år. Jeg aner ikke hvor lenge Egypt har eksistert!

Azi skrev:

Forøvrig har Persia eksistert i nesten 6000 år. Jeg aner ikke hvor lenge Egypt har eksistert!

Egypt som kongedømme ble etablert ca 3200 f.Kr.

Er iranere kun persere? Eller er de arabere også?

Som sagt så er vi kun persere. Har ingenting med arabere å gjøre! Du kan lese litt om historien link litt ned på innlegge her.

Her er forresten kart over gamle Persiskerike!

http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Persian_empire_490bc.gif

Ser ut som Egypt var engang Persia!

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_persiske_riket

Nesten 6000 år, sier du?

ca.648–330 f.Kr. <---- den første persiske stat.

Sitron skrev:

Nesten 6000 år, sier du?

ca.648–330 f.Kr. <---- den første persiske stat.

Trodde helt ærlig at de fleste hadde hørt og viste om Persian Empire og at dette går langt langt tilbake i tid!
Her har du link, så nå kan du oppdatere historie om Persia/Iran!

http://en.wikipedia.org/wiki/Iran

Iran as a land and a nation has one of the oldest histories in the world, extending nearly 6,000 years,[3] and throughout history, Iran has been of geostrategic importance because of its central location in Eurasia.

Jeg er skikkelig dårlig på slikt, og leser tråden med stor interesse.

Azi: Hva med Kurdere fra Iran, er ikke de en egen folkegruppe? Er de også Persere? *uvitende*

Det blir nesten samme som sigøynere her. Dem bor både i Iran, Tyrkia og Irak og Syria. Har eget flag og språk, dans, mat, kultur. Så det blir nesten lik sigøynere. Som du sier egen folkegruppe. Jeg vet ikke helt, men slik som jeg har forstått det så prøver dem å lage sitt eget land også. Men jeg har ikke vært så særlig oppdatt av å Kurdere sin historie, så akurrat det med landet er jeg usikker.

KURDISTAN

Historie
Kurdistan













Området som i århundrer har blitt kalt Kurdistan ligger i dag innenfor grensene til hovedsakelig fire nasjonalstater; Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Men kurderne er et eget folk, forskjellig fra andre store folkegrupper i området som arabere, persere og tyrkere. Kurdere ser på seg selv som Kurdistans urbefolkning og regner seg som etterkommere etter mederne - et folk bosatt i Mesopotamia for mer enn 4000 år siden. Kurderne har alltid knyttet sin historie og identitet til dette området, spesielt viktig er tilhørigheten til fjellene.

Kurdistan har aldri eksistert som en samlet nasjonalstat, men i middelalderen og under de ottomanske og persiske imperiene fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske fyrstedømmer. I 1946 opprettet kurderne en kortvarig selvtsendig republikk i iransk Kurdistan. Flere forsøk på å opprette kurdisk selvstyre i Tyrkia, Iran og Irak etter1. verdenskrig har blitt slått blodig ned, ofte med vestlig hjelp.

I hver av de statene kurderne bor er de i mindretall, selv om de utgjør flertallet av befolkningen i sine områder. Det finnes i dag omlag 30 millioner kurdere.

Som en såpass stor minoritet har kurderne ikke lov til å leve i følge sine tradisjoner, de kan for eksempel i liten grad snakke sitt eget språk, kurdisk.

Kurderne blir tvunget til å følge levemåter og tradisjoner til majoriteten av befolkningen i områdene de bor. De er derfor kulturelt sett blitt utsatt for forskjellig påvirkning - tyrkisk, arabisk og persisk - noe som har medvirket ytterligere å splitte folket.

Rivaliseringer
Det har i århundrer vært rivaliseringer mellom kurdiske stammer og klaner, og i den senere tid har det vært harde kamper mellom ulike politiske partier. Mange spør seg hvorfor kurderne slåss seg imellom heller enn å forene seg i kampen om frihet og selvstendighet.

Kurdistan, på lik linje med resten av MidtØsten, har tradisjonelt sett vært et stammeorganisert samfunn. Medlemskap i en klan og en stamme har vært av avgjørende betydning for sosialt og politisk liv. Folks handlinger, valg og prioriteringer har først og fremst tjent fellesskapet - stammen. Antall medlemmer i en stamme og størrelsen på området den kontrollerer har vært avgjørende for den enkelte stammes makt. For å oppnå størst mulig makt og innflytelse har det vært kamper og rivaliseringer mellom ulike stammer. Lojaliteten til stammen har vært større enn lojaliteten til en kurdisk nasjon, og rivaliseringer mellom klaner og stammer har på mange måter forhindret kurderne i å forene seg i kampen for sine nasjonale rettigheter.

De interne splittelser blant kurderne har blitt utnyttet av statene i regionen. Det finnes utallige eksempler på hvordan myndighetene i en stat har alliert seg medkurdere i en annen stat. Iran støttet under krigen mellom Iran og irak på 80-tallet kurderne i Irak for å svekke regimet i Bagdad, og Tyrkia har i sin bekjempelse av Kurdistan Arbeiderparti (PKK) i perioder alliert seg emd KDP ( i Irak). Når kurdere har gått med på dette er det fordi dette har vært en måte å skaffe seg ressurser til frigjøringskampen på.

Brudd på menneskerettighetene
Fravær og brudd på menneskerettigheter er sentralt i undertrykkelsen av kurderne. I Kurdistan har mennesker blitt fengslet fordi de har snakket kurdisk i offentlige samenhenger, eller bare erkjent at de er kurdere. Den kvinnelige politikeren Leyla Zana har blitt et symbol på undertrykkelsen av kurdere. Hun ble i 1994 dømt til 15 års fenselsstraff fordi hun på kurdisk avla sin ed i den tyrkiske nasjonaleforsamlingen, fordi hun hadde et hårbånd i grønt, gult og rødt, fargene i det kurdiske flagget, og fordi hun i nasjonale og internasjonale sammenhenger hadde snakket om den kurdiske konflikten.

Et annet overgrep er tvangsflytting av kurdere fra deres hjem. Mer enn 5000 kurdiske landsbyer er rasert i Tyrkia og Irak. Organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er svært begrenset, spesielt i Tyrkia.

Det er ikke tilfeldig at det er såpass mange kurdere i Norge.
De utsettes for grove brudd på menneskerettighetene og er defintivt en gruppe man bør være opptatt av.

Her er en link

Det store flertallet av kurdere er sunni-muslimer, mens omkring tre millioner er alevitter. Det finnes flere små religiøse grupperinger innenfor islam som mindre kurdiske grupperinger er tilsluttet, og yazidisim som er en religion som har tatt opp i seg elementer fra nesten alle religionene i området. Yazidisims tilhengere, som i dag kun utgjør omkring 100.000 personer, er blitt utsatt for langvarig forfølgelse og trakassering av sine muslimske naboer. Religion utgjør imidlertid ikke noe avgjørende element for kurdisk identitet eller for kurdernes kamp for sine rettigheter.

Det kurdiske språket tilhører den indo-europeiske språkgruppen, og har dermed samme tilhørighet som norsk og farsi i motsetning til for eksempel tyrkisk og arabisk. Det finnes flere kurdiske dialekter hvorav de to største er kurmanji og sorani, og flere underdialekter som gurani, kirmanshahi, leki og zaza. Kurmanji praktiseres nord for Mosul i irakisk kurdistan, i det tidligere Sovjetunionen og i Tyrkia, og sorani i Iran, sør for Mosul i irakisk kurdistan og Syria. Skrifttegnene som anvendes varierer avhengig av hvilket land kurderne lever i, og omfatter latinsk, arabisk, persisk og kyrillisk. De språklige forskjellene er såpass store at det ofte ikke vil være mulig for kurdere med ulike dialekter å forstå hverandre.

Kurderne i Tyrkia, Iran, Irak og Syria er undertrykket som folk, og generelt fratatt retten til å bruke det kurdiske språket i undervisning eller i offentlig forvaltning, og på TV eller radio. Retten til å synge og spille kurdisk musikk, og å skrive og utgi kurdiske tidsskrifter og bøker er forbudt eller begrenset avhengig av hvilket land de lever i, likeså retten til å undervise i kurdisk historie. All politisk virksomhet som fremmer kurdernes rett til å bruke eget språk og forvalte egen kultur og historie blir møtt med sterk skepsis og sanksjonering fra de gjeldende regimer. Og regimene slår hardt ned på all aktivitet til fremme for selvstyrte kurdiske områder.

Konsekvensene av landenes repressive politikk er sensur og forbud mot kurdisk litteratur, og fengsling og tortur av journalister, redaktører, forfattere, menneskerettighetsaktivister og politikere. Mange er blitt ofre for utenomrettslige henrettelser og såkalte "forsvinninger" i kampen for kurdernes rettigheter.

Dette var en utrolig nyttig tråd. :deltakeridenopprinneligediskusjonen: Jeg trodde faktisk verken egyptere, libanesere eller palestinere var arabere, uten at jeg har hatt noen klar formening om hva en araber er. I mitt hodet har det hatt noe med tilhørighet til den arabiske halvøy å gjøre. Er det noen som vet hvordan de enkelte folkeslagene fordeler seg i Midt Østen? Tyrkere er vel hovedsaklig i Tyrkia, kurdere har Mim plassert, men hva med persere? Og berbere (og hva er egentlig en berber?)

Jeg trodde heller ikke beduiner var arabere, men der viste det seg at jeg tok feil. Igjen. De fleste beduiner er altså nomadiske arabere, men det finnes også noen ikke-arabiske beduingrupper i Nord Afrika. :nyopplyst:

Persere er jo absolutt ikke arabere! Det er det vel bare amerikanere som tror.

Arabere er vel for det meste sunnimuslimer, mens persere som oftest er sjiaer, er de ikke? Men de hadde en helt annen religion enn dette før den arabiske og muslimke ekspansjonen.

Parsi (i India) er vel etterkommere etter den opprinnelige persiske religionen.

Det finnes jo også store innslag av arabere i de fleste nord-afrikanske land. Islam i Nord-Afrika er knyttet til et arabisk herredømme. De bedrev jo en imperialisme som på mange måter overgår den europeiske, og bedrev for eksempel utstrakt slavehandel med den afrikanske befolkningen opp til våre dager (Sudan). (Kristendom i Afrika har tilsvarende historie, selvsagt). Mange av de groteske konfliktene vi ser i Nord-Afrika i dag, tydeligst i Darfur i Sudan, er knyttet til konflikten mellom arabere og afrikanere. Og på et annet nivå, mellom det gamle øst og vest, ettersom kommunister ofte stod bak mange av de "kristne" regimene, som i Etiopia (eller?), og USA støttet deres fiender. Blabla.

Egypt: Der er jeg ikke sikker, de har vel gjerne en befolkning blandet av "gammelegyptisk", gresk og arabisk? Det fantest jo en gammel egyptisk kultur, men denne mer eller mindre forsvant under gresk dominans etter Aleksander den Store. Den herskende klassen deretter var jo greske. Og så overtok den arabiske etter det? Eller?

Gaia skrev:

Og berbere (og hva er egentlig en berber?)

Berbere er en etnisk gruppe (og berbisk en egen språkgruppe) som hovedsakelig finnes i Nordafrika (bl.a. er de relativt kjente tuaregene berbere). Berberne fantes i det nordlige Afrika lenge før araberne.