Katta skrev:
Men kjenner ikke foreldrekontaktene barna? Jeg skjønner vi har mindre forhold ja. Det var litt pes i første klasse med 40 førsteklassinger og plass nr 70 eller hva det var

, men det gikk fint det også selv om det ble litt vel lang ventetid på toppen av vollabakken. Det er ventetiden som er utfordringen, når man står i en gate eller i et smug og venter på å få komme inn i toget.Man må ha litt pastiller og sånt på lur i lomma.
Mindre forhold ja, i landets tredje største by 😛
På vår skole så har jeg inntrykk av at foreldrene i gruppa kjenner barna, og de har oversikt over de som er med i toget. Vi har i alle år vært minimum to voksne med i våre grupper på ca 20 elever. Begge klassekontaktene pluss evt lærer, og stort sett en mor eller far til en i rullestol, selv om de ikke har hatt noe ansvar.
Vi foreldre har da fulgt barna til møtested for skolen, noe som stort sett er i området bortenfor Leutenhaven. Her har jeg forsikret meg om at minst en voksen vet at mitt barn er der, og så har jeg gått.
Vi tår da borte i sentrum og ser på toget, og når vi ca regner med at våre grupper nærmer seg mål, så rusler vi dit, hvor vi da finner våre, varsler en voksen og så forlater vi stedet.
Til tross for at vi nå har bred erfaring i at det er kaos i byen, og at start og stoppsted kan være litt forvirrende, så har jeg ikke en eneste gang vært bekymret. Selv ikke da jeg dro alene med dem til byen og leverte en 1. og en 4. klassing på hvert sitt sted, var jeg bekymret. Bare en smule stresset for å rekke alt. Hehe.
Nå i år så er våre fordelt som nr 23 og 49 i rekka over skolene. Heldigvis er mannen hjemme i år, så en av oss får stå og se når eldste går fordi. Den andre må nok ut i kaoset for å finne minsten som nok da er ferdig.