Ditt verste påskeminne noensinne!

Den var drøy, Malou. Håper virkelig denne påsken blir hyggelig for dere.


Fikk dere tilbake pengene for turen?

SpetakkelRandi skrev:

rier? TRE år siden??

Rier som i takvise magesmerter tenker jeg;)

Trulte skrev:

Alt det du nevner her synes jeg er helt bortinatta. Høres ut som de egentlig burde vært på Hjem slik du sier det.
Men så lenge det var det de ønsket selv er det jo helt greit.

På hjem siden de var over 70 og ikke så gode i engelsk?

Kjipe greier, malou. Vi hadde nok måttet hentet hjem både egne foreldre og svigers vi også, hadde det vært oss det skjedde med.

Mange kjipe/tragikomiske historier her. Mitt verste påskeminne er telefonen jeg fikk da vi nettopp hadde ankommet hytta for 5 år siden. Fikk beskjed om at bestefaren min døde skjærtorsdag. Han var gammel, men frisk og rask, så det var uventet og veldig trist.

(Naboen min har nok en av sine verste påsker nå, ettersom både hun og babyen har blitt lagt inn på sykehus pga kraftig omgangssyke og dehydrering.)

Trulte skrev:

Alt det du nevner her synes jeg er helt bortinatta. Høres ut som de egentlig burde vært på Hjem slik du sier det.
Men så lenge det var det de ønsket selv er det jo helt greit.

Jeg glemte å si at vi hadde avtalt møtested på Heathrow og skulle fly samme flight over til USA. Svigers er spreke som bare det og er ofte med oss på reiser, men vi tar oss av all planlegging. De opplever masse og får alt tilrettelagt - og får være sammen med barnebarna ( og det er nok det gjeveste).

Fruktflua skrev:

Den var drøy, Malou. Håper virkelig denne påsken blir hyggelig for dere.


Fikk dere tilbake pengene for turen?

Takk for det!

Vi fikk erstattning over et halvt år etter - etter mye korrespondanse og et uttall av telefoner. Det ble også mye problemer fordi jeg etter ferien skulle ha flydd direkte fra LA til jobb i Las Vegas, med alt det medførte av ombookinger og rot.

Svigers derimot, holdt på enda lenger siden de i prinsippet kunne flydd videre fra London til LA - alene.

Dette skal ikke være noen hatetråd mot SAS, men jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle fly det selskapet mer (og jeg flyr mye) og det har jeg holdt! Jeg måtte ligge over 2 netter på Radisons SAS i Beijing siden kunden hadde booka meg inn der, og selv det svei bra 😡

Trulte skrev:

Alt det du nevner her synes jeg er helt bortinatta. Høres ut som de egentlig burde vært på Hjem slik du sier det.
Men så lenge det var det de ønsket selv er det jo helt greit.

Så alle over 70, som ikke er god i engelsk, burde vært på hjem?

Dette må eg fortelle til foreldra mine når eg ankommer barndomsheimen om nokre timar. På tide å flytte

Og tanken på mine foreldre aleine på Heathrow....

(for ikkje å snakke om aleine i USA)

Malou: du skjønner vel at dette vurderer trulte mye bedre enn deg. Tsk-tsk.

Malou: for en utrolig kjip opplevelse.

Og mine svigerforeldre hadde tatt sin nær død av å skulle reise til California alene, sånn helt plutselig. De snakker ikke et ord engelsk og er minimalt reisevante. Jeg synes jeg ser dem komme seg fra flyplassen og til hotellet bare. De bør nok på hjem, snarest.

Teofelia skrev:

Malou: for en utrolig kjip opplevelse.

Og mine svigerforeldre hadde tatt sin nær død av å skulle reise til California alene, sånn helt plutselig. De snakker ikke et ord engelsk og er minimalt reisevante. Jeg synes jeg ser dem komme seg fra flyplassen og til hotellet bare. De bør nok på hjem, snarest.

Mine foreldre ville nok muligens også avbrutt reisen. Ikke fordi de ikke er reisevante (pappa har nærmere 200 reisedøgn i året - forrige uke reiste han NY - Haiti - NY - Oslo, mamma reiste bare NY - Oslo), men fordi dersom vi skulle på ferie sammen så var intensjonen at vi skulle se hverandre og kose oss sammen.

Jeg tror ikke jeg har noen spesielt kjipe påskeminner, egentlig.

skyfri skrev:

På hjem siden de var over 70 og ikke så gode i engelsk?

Nei, fordi malou beskrev det så bastant at de ikke kunne klare seg alene. Jeg ble nesten litt fornærmet på deres vegne.
Høres ut som du måtte troppe opp på flyplassen og rulle dem hjem.
Synes bare det hele ga preg av litt lite respekt. Men det var kun utfra hvordan det ble beskrevet. Behøver ikke stemme med RL. For hva vet jeg. Kjenner ingen av dem.
PS Hørtes ut som Malou mente de hørte til på Hjem, jeg mener at kriteriene ikke kvalifiserte til Hjem.

Vi hadde en ganske snodig påske det året jeg fylte 10.

Foreldrene mine holdt på å bygge enebolig, og hadde planlagt å eeendelig ta fri i påskehelgen og legge ned arbeidet for noen dager. Hehe.

Men så fikk jeg og søsteren min røde hunder, uka før palmehelga.
Omtrent samtidig fikk pappa, som da var i 30-årene, helvetesild på øyet, ble innlagt på sykehus og var kjempedårlig. Mamma måtte bare innse at turen til tanter og onkler og søskenbarn gikk i vasken,
og så fikk vi selvfølgelig omgangssyke akkurat da de røde hundene var borte.

Meneh,
siden helvetesild skyldes vannkoppevirus og verken søsteren min eller jeg hadde hatt vannkopper,
så kan dere vel tenke dere hvilke hudforandringer som poppet fram 2. påskedag, akkurat nå mamma gledet seg intenst til å gå tilbake på jobb etter en ferie med sykdom og elendighet

(Jeg, altså 10 år, presenterte meg på følgende vis: "Mamma, ikke bli sint - men er dette en vannkopp?" )

Jeg kan ikke huske å ha noen dårlige påskeminner i ryggsekken. Dårlig vær er det støtt og stadig i påsken, men gode minner kan man skaffe seg likevel. Vi har også tilbringt et par påskeferier på barneavdeling, men selv det ble i grunnen ganske hyggelig.

Trulte skrev:

Nei, fordi malou beskrev det så bastant at de ikke kunne klare seg alene. Jeg ble nesten litt fornærmet på deres vegne.
Høres ut som du måtte troppe opp på flyplassen og rulle dem hjem.
Synes bare det hele ga preg av litt lite respekt. Men det var kun utfra hvordan det ble beskrevet. Behøver ikke stemme med RL. For hva vet jeg. Kjenner ingen av dem.
PS Hørtes ut som Malou mente de hørte til på Hjem, jeg mener at kriteriene ikke kvalifiserte til Hjem.

Hmm, jeg fikk absolutt ingen slike vibber av den ene setningen malou skrev om akkurat det.

Jeg har egentlig ingen dårlige påskeminner jeg.
Oppladingen til denne påsken har ikke vært optimal, 70 timer overtid på 4 dager gjør at kroppen min kjennes noe slapp ut.
Den verste med denne påsken er at min søster ble lagt inn på sykehus natt til onsdag.
Hun hadde feber og var elendig.
Hun har kreft og hadde sin siste runde med cellegift forrige uke, før hun i slutten av april skal operere og deretter starte med stråling.
Håper på en oppdatering på torsdag og at det er posetive nyheter.

Det var nok den påsken jeg var ca 8-10 år(husker ikke helt), og jeg fikk ørebetennelse. Det i seg selv var ikke noe uvanlig all den tid jeg var ørebarn. Men vi var på hytta, langt unna vei, og å skulle begynne å gå på ski var helt uaktuelt. Pappa fikk etterhvert tak i en hyttenabo med snescooter og slede, så jeg ble pakket ned i sleden, pappa fikk sitte på scooteren for å få meg til lege. Det å ligge der var ikke så ille, det som ble ille var at denne scooterføreren stoppet og snakket med alle han traff, og fortalte at jeg lå i sleden og hadde vondt, og alle skulle kikke ned til meg og spørre hvodan jeg hadde det. Det er den leeengste scooterturen noensinne.

Jeg har takk og lov bare gode påskeminner, det verste jeg har opplevd var vel å skulle reise hjem fra hytta - halvannen time med båt - i skikklig uvær. Jeg var sjøsyk som bare faderullan og telte timer og minutter til vi skulle i land. Vel - ca et kvarter før vi ankom kaia, fikk vi melding over høyttaleren at vi måtte ta en omtur via Mausund for å hente passasjerer der - og vips fikk vi enda en time på havet i uværet. Gud - da kunne jeg begynt å grine.

Så - alt i alt, har jeg vært heldig med påskene mine.

Malou - hadde noe slikt som du beskriver, hent med mine foreldre, så skal jeg love at jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få stoppet turen deres jeg med. Far har ikke korttidshukommelse, så han er lost når han beveger seg i ukjent terreng. Ingen av dem snakker/snakket engelsk - de hadde knapt klart å bytte fly alene. (Skulle jeg reist utenlands med far nå, måtte jeg vel hatt ham ved min side konstant.)

Det var ille for meg den påsken jeg oppdaget at det ikke vokste smilsjokolade i skiløypene, men at det var pappa som slapp de ut av lomma si, et par meter foran meg i løypa. Jeg har aldri vært spesielt ivrig etter å gå på ski, men etter dette så forsvant jo alle morra.