Hattifnatten skrev:
Jeg tror slike artikler kan være god reklame for dem som driver med sånt ja.
Jeg har aldri skjønt hva som er så fint med digre lepper.
Nei, digre lepper er ikke fint.
Men det er ikke noe gøy at overleppen blir borte (borte!) når du smiler heller.
Og selvsagt er disse artiklene reklame. Aftenposten vinkler de kritisk i et forsøk på å beholde sin innbilte status som "den kritiske stemmen", men ganske mange folk leser "lett måte å få Fine Lepper(™) på!

". All PR er god PR, og så lenge folk får vite at det finnes der ute, så spiller det ingen rolle om artikkelen er positiv eller negativ.
Når det gjelder deprimert-utsagnet så har jeg ingen problemer med å tro at hun føler seg / tror hun blir deprimert. Overhodet ikke. Når du legger all din verdi i utseende så er det et hardt smell når det ikke stemmer overens med din ide av både verdi og skjønnhet.
Selvsagt blir det teit når du sammenligner det med klinisk depresjon eller depresjon som følge av et alvorlig traume (du setter henne ikke sammen med mannens om har mistet kona og datteren i en bilbrann for å snakke ut om hvor vondt det er), men i hennes verden er det sannsynligvis plenty nok.
Skal jeg gå dypere, så kan det jo ligge en klinisk depresjon til grunne. Hun har funnet en midlertidig fiks, og det er ikke slik at hun blir deprimert av å ha tynne lepper, hun er allerede deprimert og i stedet for å ta tak i den faktiske årsaken legger hun det over på noe hun enkelt kan fikse.
Livsløgn, var det ikke det som ble diskutert et annet sted?
Jeg blir veldig påvirket og veldig lite påvirket om hverandre.
Det finnes ting jeg veldig gjerne kunne tenke meg å fikse på, men det er ikke mulig å fikse på det uten at det blir unaturlig, så da gidder jeg ikke.
Det har blitt normalisert, og dermed er det lettere å tenke "jeg kan bare", men samtidig så er det jo umoralsk, særlig blant intelligensfiffen. De liker å si "harry", men jeg tror og mener ærlig at umoralsk er et bedre ord for det de (jeg vil gjerne si "vi", men jeg har ikke IQ-scoren som kreves for å være en del av fiffen

) føler. Kroppen er fin og perfekt som den er, du skal ikke tukle med den, du skal ikke gjøre noe unaturlig (med mindre det er en av de få godkjente tingene; forminskning av bryst, fiks av bukheng, slike ting, ting som kan kalles annet enn kosmetisk).
Jeg tror ikke det er unaturlig at det blir normalisert, ungdom har alltid vært skjønnhet, dette vet vi jo for sikkert, og nå som vi lever lenge og er friske lenge så vil vi gjerne være unge og vakre lenge, også. Selvsagt. Vi har funnet noe som kanskje kan funke, litt om ikke annet.
Og det gjelder ikke bare kvinner i en viss alder, yngre og yngre kvinner fikser på utseende. Det er ikke så rart det heller. "Jo yngre jo bedre" er skjønnhetsmottoet. Vi prøver selvsagt å tenke "ikke for ungt", vi har moraler, men det er sånn det er. Hårløs, glatt og uten en rynke. Det er idealet.
Hvis man ikke klarer å stå i mot presset så er den første rynka skummel og ekkel, og kan man ikke fikse den, så bør man fikse noe annet for å gjøre opp for det. Leppene, eller puppene, eller noe annet.
