Bekledning i begravelse

Ja, fest og høytid er kanskje ikke helt dekkende for dette, men fant ikke noe skikk og bruk-underforum.

Jeg skal i begravelse (ungene også), og jeg har heldigvis svært sjelden vært i begravelser. Jeg har vært der som "gjest", eller hva jeg skal kalle det, og da har jeg bare tatt på noe anonymt og litt pyntet, denne gangen er det som pårørende, må man vel kunne si.

Antar at dette kanskje spiller en rolle for bekledningen?

Jeg vet at svart ikke er nødvendig lenger. Men jeg leser noen steder at man bør kle seg dempet og ihvertfall ikke veldig fargerike klær, mens min venninne som jobber i begravelsesbyrå sier at man fint kan ha sommerkjole og sandaler.

Ungene er 11 (gutt, dress?) og 13 (jente).

Jeg regner med å få ulike svar på dette, men det er egentlig bare fint.

Jeg hadde aldri gått i sommerkjole og sandaler Evt kun om dette var ønsket av nærmeste familie.

Men blått, grått, brun eller sort kanskje, skjørt/bukse og topp, eller kjole. Og gjerne et sjal eller cardigan til.

Gutten trenger ikke nødvendigvis dress. Men ei sånn type «penbukse» fra Kappahl feks?

Vi var nylig i begravelse til barnas oldemor, og det var mye forskjellig å se der. Jeg hadde svart kjole, og Liv valgte også svarte klær (lånte et skjørt av meg). Mann og sønn hadde dress - dvs. sønnen hadde faktisk svart olabukse og dressjakke. Barna ellers hadde alskens farger, men mest "dempede" klær. Sommerkjole og sandaler ville ikke jeg ha valgt i en begravelse.

Jeg velger alltid noe mørkt og dempet, og ville absolutt ikke følt meg vel i sommerkjole og sandaler. Ikke ville jeg kledd barna mine i det heller. Jeg ville valgt pent, enkelt og mørkt. Dress/jakke og bukse eller ev mørk bukse og mørk skjorte med vest/genser til gutt og sort/mørk blå/grå enkel kjole/skjørt til jente.
Jeg synes andre skal velge det de føler er riktig for dem, og har lagt merke til at mange flere velger lyse eller fargerike klær nå enn for f.eks 25 år siden, jeg synes ikke det er galt, bare registrerer at tidene forandres og at jeg begynner å bli gammel og overraskende konservativ.

Det er tydelig at det henger mye igjen av det sorte, jeg søkte her inne og fikk opp denne tråden:

http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=44129

Svarene her overrasker meg veldig. Men jeg er ingen ekspert. Min nærmeste venninne (begravelsesagent) skrev dette til meg i dag:

"Du kan gå i hva du vil. Trenger ikke være svart. Er fint om en er velkledd og ikke shabby. Men sett litt forskjellig. Kommer litt an på været og. Er det varmt kan en fint ha sommerkjole, skjørt og sandaler."

Selv ville jeg faktisk foretrukket glade farger og pynt. Jeg er sikkert rar. Men jeg synes på absolutt ingen måte at glade farger betyr at man er glad for at noen er død. Tvert imot oppfatter jeg glade farger som tegn på at man var glad i personen som levde. Jeg ville ha oppfattet slik, men jeg antar at hele verden er uenig med meg, så jeg kommer nok ikke til å ta på meg min knallgule kjole som jeg elsker og ville brukt hvis jeg kunne bestemme helt uten påvirkning fra andre. Jeg synes sort er nitrist og bruker det uhyre sjelden. En begravelse kan selvsagt være nitrist, og den er jo alltid trist, men jeg sykes likevel ikke man trenger å ha nitriste klær..

Jeg er helt enig med deg Hyacinth. Men jeg har alltid kledd meg i svart når jeg har vært i begravelse. Over 10 år siden sist da.

Er det ikke i Japan man kler seg i hvitt i begravelser? I såfall er ikke hele verden uenig med deg.

Jeg tenker ikke at glade farger = glad personen er død. Mer "fokuset" på en måte, at det ikke skal være på noe annet enn historien om den døde, og de nærmeste.

Nessie skrev:

Jeg tenker ikke at glade farger = glad personen er død. Mer "fokuset" på en måte, at det ikke skal være på noe annet enn historien om den døde, og de nærmeste.

Joda, men mormor var en fargerik og glad person. Og jeg er jo blant de nærmeste, føler jeg. Men jeg kommer likevel ikke til å gå i kanarigulkjolen min.

Jeg var akkurat i begravelse til en 80-åring, og da var jeg en av de mest fargerike, i mørkegønt skjørt. De fleste hadde svart eller mørk blå dress eller svart kjole/svart skjørt/svart jakke. Jeg velger nok svart neste gang.

Det er jo sikkert like mange meninger om dette som det finnes folk, omtrent. Nå er ikke jeg en som trekker i de mest sprelske og lyseste gladfargene til hverdags, så det koster meg lite å velge en av de svarte/mørkeblå/mørkegrønne kjolene ved en slik anledning. Det passer til meg, og får meg til å føle meg vel. Er du ikke redd for å vekke oppsikt, velger du den gule.

I din mormors begravelse er du jo velkommen til å gå i hva du vil, så lenge din mor og hennes søsken ikke blir støtt av det.

Og kondolerer.

Teofelia skrev:

I din mormors begravelse er du jo velkommen til å gå i hva du vil, så lenge din mor og hennes søsken ikke blir støtt av det.

Og kondolerer.

Tusen takk. Og min mor og tante er tidenes mest tolerante personer som bryr seg lite om hva folk mener, så jeg er ikke redd for hva familien synes. Men jeg innrømmer gjerne at jeg bryr meg om hva "alle andre" tenker. Om de Tenker Sitt. Pussig at dette kommer fra min munn. Jeg bryr meg vanligvis lite om sånt. Bare ikke i begravelser, tydeligvis.

Jeg var i en begravelse for et halvt aars tid siden. Jeg hadde mörkeblaa kjole. Alle - virkelig ALLE - de andre hadde sorte klaer. Jeg tar aldri i verden paa meg noe annet enn sort neste gang. Jeg fölte det som om kjolen min var neongul. Dette var riktignok i Tyskland, men dog.

Bluen skrev:

Det er jo sikkert like mange meninger om dette som det finnes folk, omtrent. Nå er ikke jeg en som trekker i de mest sprelske og lyseste gladfargene til hverdags, så det koster meg lite å velge en av de svarte/mørkeblå/mørkegrønne kjolene ved en slik anledning. Det passer til meg, og får meg til å føle meg vel. Er du ikke redd for å vekke oppsikt, velger du den gule.

Jo, jeg er redd for å vekke oppsikt, så jeg skulle ønske alle andre også trakk i knallgult og sjokkrosa. Jeg virkelig mistrives i mørke farger, særlig svart.

Ungene da? Jentungen, som faktisk er blitt høyere enn moren, men som likevel er et barn, har absolutt ingen triste kjoler.

Guttungen ble i går eier av en nydelig mellomblå dress som Filifjonkas gutt har hatt. Han kan sikkert fint bruke den.

liefje skrev:

Jeg var i en begravelse for et halvt aars tid siden. Jeg hadde mörkeblaa kjole. Alle - virkelig ALLE - de andre hadde sorte klaer. Jeg tar aldri i verden paa meg noe annet enn sort neste gang. Jeg fölte det som om kjolen min var neongul. Dette var riktignok i Tyskland, men dog.

Oi. Skjønner den.

Sist jeg var i begravelse hadde jeg brun hverdagskjole, men jeg var bare i selve seremonien og kjente knapt vedkommende.

Jeg var i begravelse på torsdag , det var ingen som hadde noe annet enn blått og svart så det ut som.

Eg har gått i brun ullkjole i fleire gravferder. Det er då innafor. Men sommer kjole er jo så masse, eg har f eks ein mørk blå med små små kvite blomar. Den kunne eg gått i i gravferd ein varm sommerdag.

Hondacrv skrev:

Eg har gått i brun ullkjole i fleire gravferder. Det er då innafor. Men sommer kjole er jo så masse, eg har f eks ein mørk blå med små små kvite blomar. Den kunne eg gått i i gravferd ein varm sommerdag.

Helt enig i det.

I de siste begravelsene jeg har vært i har det vært en del grått og svart ja, men også blått i hvert fall. I pappa sin hadde vi voksne mørke klær, men ungene hadde hver sin fine, hvite sommerkjole med cardigan. Vi syntes det var litt fint med lyse klær på de små midt i tristheten. Men jeg ville nok holdt meg til grått eller svart.

I tillegg: Sort er safe. Sort er aldri feil i begravelse dersom det ikke er spesifikt önsket noe annet. Hvorfor eksperimentere, liksom? Greit at man KAN ha paa seg noe annet, men naar det finnes en "aldri-feil"-lösning, er det jo helt greit aa gaa for den. (Og hvorfor tenkte jeg ikke paa det för jeg tok den mörkeblaa kjolen sist? :rolleravsegselv: )