Medisiner og skole

annemede skrev:

Ideelt sett en helsesøster pr skole som er tilstede store deler av dagen som også har en slags sosiallærerrolle som er med og bygger gode relasjoner og motvirker mobbing.

Det er det ikke vanskelig å være enig i. Det løser ikke problemet for små diabetikere, men det løser det meste annet.

På hvilken måte kan det ikke løse problemet for de små diabetikerene dersom helsesøster er tilstede og kan nås kjapt om en lærer eller en medelev tilkaller denne?

Hva tenker du er løsningen da Rine?

Jeg har alltid sett det som en del av jobben min å gi barna maten de tåler (finne alternativer når man må det) og medisinere barna så de er friskest mulig når de blir levert hjem på ettermiddagen. Setter plaster når det er hull på knett og ispose på når fingeren er ute av ledd. Når jeg blir usikker ringer jeg legevakten (gjort flere ganger siste halvåret). Greit nok at jeg er pedagogisk ansvarlig for barna, men er jo ansvarlig for barna på andre nivåer også.

annemede skrev:

På hvilken måte kan det ikke løse problemet for de små diabetikerene dersom helsesøster er tilstede og kan nås kjapt om en lærer eller en medelev tilkaller denne?

Det løser ikke problemet for små diabetikere fordi de trenger et sett øyne på seg nærmest hele tiden, og de må ha assistanse hver gang noe skal spises, når det skal være fysisk aktivitet og i det hele tatt ganske mye. (Varierer fra barn til barn). Disse barna får ofte egen assistent. Men klart, det hadde hjulpet dem også om det var en helsesøster/sykepleier som kunne gi medisin og måle blodsukker.

Katta skrev:

Det løser ikke problemet for små diabetikere fordi de trenger et sett øyne på seg nærmest hele tiden, og de må ha assistanse hver gang noe skal spises, når det skal være fysisk aktivitet og i det hele tatt ganske mye. (Varierer fra barn til barn). Disse barna får ofte egen assistent. Men klart, det hadde hjulpet dem også om det var en helsesøster/sykepleier som kunne gi medisin og måle blodsukker.

Og hvis da helsesøster er opptatt i bygg A med dette mens en annen elev får anafylaktisk sjokk i bygg D er man likevel tilbake til at ansvarspersonen som er tilstede må ha opplæring og forståelse for å gripe inn og gjøre nødvendlige tiltak, så da er man jo like langt.

Nextlife skrev:

Og hvis da helsesøster er opptatt i bygg A med dette mens en annen elev får anafylaktisk sjokk i bygg D er man likevel tilbake til at ansvarspersonen som er tilstede må ha opplæring og forståelse for å gripe inn og gjøre nødvendlige tiltak, så da er man jo like langt.

Ja, slikt ansvar tror jeg ikke man slipper unna i noen yrker noe sted hvis man skal ha med mennesker å gjøre. Forskjellen er vel egentlig at man med skolebarn faktisk har noe å hjelpe seg med når dette skjer i motsetning til når det skjer på udefinert område med en annen person.

Isolde skrev:

Hva tenker du er løsningen da Rine?

Jeg har alltid sett det som en del av jobben min å gi barna maten de tåler (finne alternativer når man må det) og medisinere barna så de er friskest mulig når de blir levert hjem på ettermiddagen. Setter plaster når det er hull på knett og ispose på når fingeren er ute av ledd. Når jeg blir usikker ringer jeg legevakten (gjort flere ganger siste halvåret). Greit nok at jeg er pedagogisk ansvarlig for barna, men er jo ansvarlig for barna på andre nivåer også.

Jeg synes annemede sin løsning var bra. Jeg er selvfølgelig klar over at man er ansvarlig for barna på mange nivå, og jeg har tørket noen liter tårer og funnet fram en noen meter plaster opp gjennom årene, (har også jobbet i grunnskolen.) men jeg synes likevel medisinering kommer i en litt annen kategori. Det er et stort ansvar, og det blir som regel en fast oppgave som det aldri er satt av verken tid eller penger til å gjøre, men som man likevel gjør, fordi det "ikke er noe annet alternativ."

Men annemede sin løsning fungerer bare for skolen, hva med oss i barnehagen? Det finnes barnehager fra 20 unger og opp til 2-300 barn. De store barnehagene kan nok forsvare en helsesøster/sykepleier. Men hva med oss med 60barn? Vi har jo barna i 5år, nesten like lenge som barneskolen.

Isolde skrev:

Men annemede sin løsning fungerer bare for skolen, hva med oss i barnehagen? Det finnes barnehager fra 20 unger og opp til 2-300 barn. De store barnehagene kan nok forsvare en helsesøster/sykepleier. Men hva med oss med 60barn? Vi har jo barna i 5år, nesten like lenge som barneskolen.

Ikke minst er barna i barnehagen mye mer avhengig av omgivelsene i de fleste henseende. Skolebarn lærer seg sakte men sikkert å gjøre endel av vurderinger og prosedyrer selv etterhvert.

Det er mangt og meget man kunne ønske seg av funksjoner i barnehage og skole, men jeg mistenker at dersom man skulle innføre en slags skolesykepleier som skulle ivareta disse oppgavene ville det gå på bekostning av andre, allerede eksisterende funksjoner. Noen prosent lærerstilling her, noen prosent assistentstilling, der, litt vaktmesterstilling og litt mindre skolemateriell så vil man kunne lønne en sykepleier for denne jobben.
Det er i hovedsak slik man gjør det med nye funksjoner, og det vil vel heller ikke være noen løsning.

Jeg trives ikke spesielt godt med å gi barn medisin på jobb.
Det er ikke festlig når du bare får kastet forstøveren i fanget og det er det.
Jeg skulle ønske jeg kunne slippe, men ser at det kan være nødvendig. Opplæring er viktig og det er ikke alle som skjønner det.

Hva om læreren er syk, da? Det blir veldig sårbart å binde dette opp til bare en person, er det ikke?

I en ideell verden er jo helsesøster til stede hele dagen, men hos oss er hun der hver tirsdag om vi er heldige. Jeg har hatt en elev med veldig ustabil diabetes og det var mye oppfølging, Mye. Jeg hadde lager av forskjellig mat, drikke og insulinpenner. Det var ikke lite tid jeg brukte på å sitte med eleven når h*n hadde føling, jeg følte meg i perioder som en sykepleier.

Katta skrev:

Det løser ikke problemet for små diabetikere fordi de trenger et sett øyne på seg nærmest hele tiden, og de må ha assistanse hver gang noe skal spises, når det skal være fysisk aktivitet og i det hele tatt ganske mye. (Varierer fra barn til barn). Disse barna får ofte egen assistent. Men klart, det hadde hjulpet dem også om det var en helsesøster/sykepleier som kunne gi medisin og måle blodsukker.

Sønnen til en kollega av meg fikk diabetes i 2. klasse, altså han var 7 år. Han har ikke noe assistent. Første tiden dro moren fra jobb til hvert måltid og sjekket blodsukker og ga nødvendig insulin. Nå måler han selv, viser resultatet til læreren og denne har oversikt over hvilke verdier som er normale. Er de utenfor normalområdet ringer de mammaen og hun gir instrukser på hva som skal gjøres, evt. så kjører hun til skolen og hjelper til. Nå er det ikke så store avstander her i byen så det er mulig å få til praktisk selv om det er tungvindt.

gullet skrev:

Jeg trives ikke spesielt godt med å gi barn medisin på jobb.
Det er ikke festlig når du bare får kastet forstøveren i fanget og det er det.
Jeg skulle ønske jeg kunne slippe, men ser at det kan være nødvendig. Opplæring er viktig og det er ikke alle som skjønner det.

Det bør være en forutsetning at de som skal gi medisinen får grundig opplæring både i årsak og virkning. Hvis man ikke får det synes jeg man gjør rett i å reservere seg mot å gi medikamenter.

At alle skoler skal ha helsesøster hver dag hele dagen, og at denne skal kunn følge med alle barna tror jeg er utopi.

Dersom lærere /SFO ansatte ikke kan ha dette ansvaret så høres det ut som man argumenterer for spesialskoler der barn som trenger ekstra oppfølging får hjelp av fagfolk.

Om en ser på økonomien i dette med fulltidsansatt helsesøster med backupløsning så snakker du om en økonomisk prioritering på skolen som vil føre til at noe annet må vike.

For meg er det naturlig at en viss kompetanse om dette er noe jeg mener lærere bør ha om de skal ta vare på en klasse og det burde vel være noe man lærte om i studiet eller ble kurset i.

Maz skrev:

Om en ser på økonomien i dette med fulltidsansatt helsesøster med backupløsning så snakker du om en økonomisk prioritering på skolen som vil føre til at noe annet må vike.

.

Det er helt klart billigere at lærere gjør det gratis, ja.

Isolde skrev:

Men annemede sin løsning fungerer bare for skolen, hva med oss i barnehagen? Det finnes barnehager fra 20 unger og opp til 2-300 barn. De store barnehagene kan nok forsvare en helsesøster/sykepleier. Men hva med oss med 60barn? Vi har jo barna i 5år, nesten like lenge som barneskolen.

Får ikke barnehagebarn med spesielle behov en "egen" assistent?
Jeg vet at niesen min har hatt det iom at hun skal ha medisiner til hvert måltid, og all mat skal veies.

Ser helt klart at det ikke er en ideel løsning slik ting er i dag på skolene, men jeg klarer ikke helt å se noen bedre løsning enn at lærere får opplæring. En helsesøster som er tilstede hver dag og som enten tar en runde og hjelper der det må medisiner til, eller eleven sendes til helsesøster kan vel kanskje hjelpe i mange tilfeller. Men jeg tviler på at alle skoler tar seg råd til det. Mange skoler har vel bare helsesøster en dag i uken.

rine skrev:

Det er helt klart billigere at lærere gjør det gratis, ja.

Gratis? Jeg ser ikke på noe som helst arbeid jeg gjør i arbeidstiden som gratisarbeid, uansett om det ikke står i min stillingsinstruks.

Det kunne vært lurt å gi lærere med så stort ansvar en ekstra kompensasjon for arbeidet, jeg brukte jo utallige friminutter og undervisningsfrie timer på eleven jeg hadde. Hadde jeg fått noe nedsatt tid eller lønn, hadde dette føltes mer ok. Jeg gjorde jo jobben, men det var slett ikke en ønskesituasjon for en fra før av travel lærer.

Som Hattifnatten sier så må jo alle barn bli undervist, enten hjemme eller på skole. Utfordringene for de med kronisk syke barn oppstår jo når skolen nekter å imøtekomme på at noen barn trenger medisiner, og henviser foreldre til å ta seg fri fra jobb for å komme innom og gi barnet/barna medisiner. Hva kan man som foreldre egentlig gjøre da?