Liker dere campingferier?

Jeg elsker det!

Hei, jeg heter Billa. Jeg er en camper...

I utgangspunktet er nok hytte mitt førstevalg, det er liksom det jeg vant med fra jeg var liten. Siden hytter i områder der det kunne være aktuelt for oss å kjøpe koster en liten formue, er det imidlertid helt uaktuelt å virkeliggjøre hyttedrømmen de nærmeste 20 årene.

Å campe i campingvogn er et alternativ for å ha et sted å reise til i helgene. Et sted som er VÅRT, og ikke et sted hvor det må planlegges og avtales med andre om når det passer. Vi har etterhvert også sett fordelen av å bo på en campingplass når det gjelder lekekamerater for barna. Campingvogn er en veldig barnevennlig ferieform. Denne sommeren tror jeg Storesøster er den eneste som virkelig sitter igjen med bare gode minner. Hun har massevis av andre små og leke med.

Veldig mange av mine fordommer mot campingplasser og camping generelt er avkreftet. Vi har vognen vår ved sjøen. Vi har utsikt og ligger ikke i "rutenett". Rundt oss er det mange hyggelige mennesker. Noen som også er i starten av campinglivet. Noen er voksne, noen er på vår alder. Jeg har i løpet av 4 år aldri sett flatfyll. Det er "ro" etter 23, og vi har lekeplass, hoppepute, strand og stort utendørs saltvannsbasseng.

På plassen vi ligger på, er det forøvrig veldig mange gjennomreisende. Jeg synes det virker veldig koselig å campe i både telt og kombicamp også. Folk virker ofte så samkjørte og fornøyd. Akkurat campinghytte er ikke noe for meg.

Jeg er nettopp kommet hjem etter nesten en uke i Borlange på verdenstreff for citroen 2cv. Fantastisk artig. Flere tusen mennesker som bodde i telt, og to tusen små gamle biler. Mennesker fra all verdens nasjonaliteter. Jeg har ikke hatt det så artig på mange år, selv om det var lystig sang til langt uti de små morgentimer.

Helt spesielt. Jeg vet ikke om jeg akkurat syns campingferie med telt sånn generelt er noe for meg. Men...jeg ønsker meg en bobil. Jeg elsker å dra på bilferie. Syden er ikke noe for meg.

Jeg er ikke spesielt glad i å telte. Med en far som er fanatisk telter, så tror jeg at jeg fikk litt overdose i tidlige tenår.

Nå har vi faktisk skaffet oss telt og har planer om noen turer på fjellet med det. Det er utelukkende for barnenes skyld og for å ha sikkerheten dersom vi vil gå så lange turer at vi kan risikere å måtte overnatte ved dårlig vær. De fleste barn elsker å telte, mine har ennå ikke gjort det en hel natt men jeg regner med at de kommer til å like det og vi skal gjøre det, men det blir nok ikke så veldig ofte.

Campinghytte synes jeg er et greit alternativ når vi er på biltur og vi har overnattet på en god del etterhvert.

Teltferie hadde jeg sett mer på som straff enn som rekreasjon. Hytter og hotell er tingen for komfortglade nolo.

Jeg har vært på kjempefine teltferier da storebrødrene var små. Men nå er det lenge siden. Ryggen min setter lite pris på å sove i telt.

Jeg er ingen camper. Hadde noen overnattinger i telt som speider for mange år siden, men har på ingen måte tenkt til å gjenta suksessen. Når mini på et eller annet tidspunkt har lyst til å dra på telttur kan hun få reise sammen med sin snille onkel!

Hoteller med rent, nystroket sengetoy og konfortable bad er min greie! :bortskjemt drittunge:

Nei, jeg kan ikke fordra campingplasser. Jeg har vært mye på det som barn, og jeg har antagelig falt i gryta, for jeg er avvent for livet. Bråkete, skittent, trangt og kummerlig. :grøss:

Det litt pussige er at jeg elsker å våkne i telt på fjellet (riktignok milevis fra folk). DA gjør det liksom ingenting at man ikke får seg en dusj på en uke.

Dessuten bor jeg gjerne på billige, shabby pensjonater på backpacker-tur. DA gjør det liksom ingenting at det er bråkete og kummerlig.

Bill.mrk. Ulogisk

Vi var forresten på campingplass og lekte litt med Sneipen i sommer (vi leide hytte et stykke unna). Jeg kjente veldig at det fremdeles ikke var noe for meg. Fastmontert campingvogn er definitivt også i allergisonen min, ikke bare hustelt.

Mannen har akkurat nå i helgen kjøpt 8-10-mannstelt, så jeg og ungene får nok etterhvert prøvd dette. Ifølge mannen må det være såpass stort for oss fire eller for ham og en eller to kompiser, han hater trange telt, men eeeelsker fisketurer. Mine foreldre er hyttefolk, så jeg har egentlig aldri prøvd camping-eller teltlivet. Campingvogn på plass er nok ikke noe for oss, litt for folksomt og trangt. Men jeg har jo besøkt andre, og noen har jo de luksusvognene med veranda, og jeg ser at det sikkert er et eldorado for unger. De flotteste campingplassene har jo som regel basseng, store og flere lekeplasser etc.
Men tilbake til telt, jeg er spent på om jeg kommer til å synes det er ok for noen netter ved fiskevann. Jeg er egentlig en svært komfortabel person som må ha dusj og do rett ved. Min ex brøt ut i krampelatter når jeg for en del år siden foreslo interrail, han kunne ikke forestille seg meg pakke alt i en sekk og bære i timesvis...:o

Gubben fnyser ved tanken på campingferie, men jeg tenker med glede tilbake på alle somrene i campingvogna utenfor Stavern da jeg var barn. Vi hadde ei lita campingvogn som sto på fast plass hver sommer. Vi hadde et fortelt hvor vi spiste maten og var på dagtid, og så sov vi inne i selve vogna.

Det var alltid barn å leke med, det var vann å bade i, skog å gå tur i.

Jeg husker jeg elsket det av hele meg - så jeg kunne godt tenke meg å gi barna mine samme opplevelsen. Men som sagt - gubben fnyser, så det blir neppe noe av.

Heldigvis liker gubben å bo i telt, så det blir nok noen turer inn til et fiskevann ikke langt fra oss med telting i helgene framover.

Jeg trives med camping. Hadde vi ikke kunnet campe de siste 6 årene så hadde vi ikke kunnet ha noen ferie. Økonomiske grunner til det siden jeg har vært student lenger enn langt......

For at vi skulle få reist på campingferie kjøpte jeg en combicamp, brukt i 2003. Da kan vi ligge noenlunde godt og det er greit slik. Vi er fem i familien og vi har ikke stor nok bil til å dra campingvogn. For den del ville campingvogn blitt for dyrt for oss. MEN Camplet (kombicamp) er supert. Har dessverre ikke fått brukt den siden 2005.

Det er klart at dersom jeg kunne velge så hadde noe mer komfortabelt vært bedre, men det har vi ingen mulighet til.
Når jeg var frisk og rask dro jeg på flere teltturer med barna. De elsker å ligge i kombicamp eller telt.

Jeg takler campingferier, men drømmer ikke om det. I fjor forsøkte vi oss på teltferie. Det var ikke noe for mor, og vi kapitulerte etter en uke og la inn på hotell.
I år hadde vi med bikkja på ferie, og måtte derfor velge campinghytte. Leide en med innlagt vann og sånn, og den var veldig grei. Trivdes godt egentlig.

Elsker det!!!
Kom hjem i går etter en uke ute på hjul. Ungene liker det også.
Har ikke vogn selv men kan låne enten svigers sin knaus på 5,6meter eller mine foreldres bjølseth på 6meter.
Drømmen er engang å ha råd til ei på ca 7-8meter og ha fastplass sommertid på min favorittplass 7mil herifra.

safran skrev:

Om jeg liker camping? Hahahaha! Nei. Jeg liker å sove komfortabelt, og jeg liker å ha dusj og vannklosett så nært at jeg kan gå naken ut om natten om jeg har ærend.

Nemlig. Kan jeg unngå det, så gjør jeg det.

Jeg er ganske fordomsfull mot campingliv på campingplass, det må jeg innrømme. Kanskje mest fordi jeg har sett alle de rare grilldresstypene som holder til på vintercampen ved hytta vår?

Telttur (av typen 2-3 netters varighet) synes jeg er kanonkjekt, både med og uten unger. Kanskje særlig uten, og særlig om det skjer på et relativt øde sted.... 😀 .

Sånn til vanlig er jeg tilhenger av gode senger, dusj og wc, men det kan være ganske deilig å være uten det en liten stund også, om man bare er sammen med rett mann 😉 .

Camping på campingplasser er definitivt ikke noe for meg. Basert på mitt erfaringsgrunnlag som inkluderer 1) 2 ukers camping i stort telt på 80-tallet i Danmark, Tyskland og Frankrike, 2) 2 ukers camping i campinghytter i Tyskland på 80-tallet og 3) 2 ukers camping i campingvogn på Sørlandet så har jeg fordommer for evig og alltid. Etter den tid har ingen av foreldrene mine prøvd å gjenta "suksessen" heller.

Har forsøkt camping i lite telt m/hund med exen (fra midt i landet til Nordkapp og tilbake igjen) og det frister heller ikke til gjentakelse. Det ble for lenge å leve under kummerlige forhold for mitt vedkommende. En natt skal jeg takle ganske bra. Det er vel derfor vi har fått oss telt beregnet til spontane overnattinger i marka - forhåpentligvis til glede for 2-åringen, men været har ikke vært med oss i sommer.

Absolutt ikke. *luksusdyr*

Jeg hater camping. Kunne ikke falle meg inn å dra på campingferie.

Jeg forsøkte jo å sove i telt tidligere i sommer, men det var katastrofalt for ryggen. Hadde det ikke vært for den, synes jeg telting UTENFOR campingplasser, men gjerne i marka, hadde vært en ideell måte å feriere billig på.

Har ingen erfaring med å overnatte i campingvogn, men har leid hytte på campingplass mange ganger. Jeg synes vel ikke at det er det helt store, men det har fungert. Barna synes det er topp.

Jeg synes campingliv er harry, men skjønner at folk kan like det.